Overføring av film til digital video

Gammel smalfilm varer ikke evig og mister en del av kvaliteten etterhvert som årene går. Filmene kan falme og miste litt farge, filmene kan tørke ut, skjøtene kan svekkes og ryke og pålimte lydspor falle av. Dette kan medføre at filmene vil ha problemer med å gå smertefritt gjennom overspillingsmaskinen. Degraderingsprosessen går riktignok saktere dersom filmene arkiveres på et tørt, mørkt og kjølig sted med stabil temperatur. Etter å ha samlet støv i skuffer og skap i flere år, bør filmene renses og renoveres med spesielle rense- og renoveringsmiddel. Dette fjerner støv, skitt og belegg samtidig som det gjør filmene smidige og holdbare i ennå mange år.

Før eller siden vil det uansett være god investering å få filmene overført til digital format/video slik at man får bevart disse dyrebare og kjære minnene på best mulig måte for ettertiden. Når filmene er digitaliserte, kan mye gjøres for å rette opp eventuelle aldringsskader og de kan overføres/kopieres til nye medier uten kvalitetstap. Dessuten kan filmene enkelt vises på TV-skjermen ved overføring til f.eks. DVD. Moderne mennesker har allerede i en årrekke foretrukket å vise sine gamle smalfilmer på TV-skjermen framfor å rigge til lerret og framviser. Overføring av smalfilm til analog video har derfor pågått i mange år, selv om kvaliteten på videokopien har vært heller dårlig sammenlignet med originalen. Overføring av smalfilm til digital video kan gi svært bra kvalitet, avhengig av hvilken metode som benyttes.

Overføringsprinsipper – og metoder [1]

Overføring av film til video gjøres etter to grunnprinsipper; optisk overføring og flying spot scanning. Flying spot scanning brukes bl.a. ved overføring av kinofilm til video, og er normalt ikke noe alternativ for vanlige familiefilmer. En times film koster fra kr. 3.000,00 til kr. 5.000,00.
Alle som foretar overføring av 8mm film til video i Norge, benytter en optisk kjede bestående av en fremviser/speil/videokamera. I den enkleste varianten projiseres bildet på et hvitt papir og "filmes" av med et videokamera. Det gir dårlig kvalitet med masse tap i farger og et flimrende bilde. Bildet vil også være vesentlig lysere i midten enn ut mot sidene (hot spot). De samme ulempene gjelder om man benytter seg av et speil og en mattskive i stedet for speil og hvitt papir/lerret. Igjen får man et flimrende bilde, hot spot og tap av farger. Det beste alternativet ved bruk av en optisk kjede, er å projisere bildet rett inn i videokameraet uten bruk av hvit plate eller mattskive. På denne måten kan man få et veldig godt resultat, men man har fremdeles problemer med flimrende bilde og "hot spot". For å bli kvitt dette, må man ha spesielt modifiserte fremvisere, og det brukes også spesialoptikk. De som leverer best kvalitet, benytter seg av dette.
Under overføringen justeres fargemetning, fargebalanse, lys, kontrast og skarphet kontinuerlig. Selv om en slik justering kan bedre resultatet på video, vil det aldri bli like bra som når filmen i utgangspunktet har gode farger uten fargestikk av noe slag (ikke blått og ikke orange), lav kontrast, korrekt eksponering og skarpe bilder. Da vil overspillingen bli god. Har du i tillegg mye nærbilder, kan resultatet bli like bra som de opptak du gjør på VHS fra vanlige TV-program. Men jo lenger du fjerner deg fra en slik originalfilm, jo dårligere blir resultatet.

Gjør det selv, metode 1:
	Bildet projiseres på lerret, og filmes av med videokamera. Blir lett uskarpt og flimrende da videokamera og fremviser ikke er synkronisert. Bildet har også lett for å bli matt og svakt i fargene. Kvaliteten på fremviser/objektiv og videokamera avgjør den endelige kvaliteten, men det blir lett for mye "glass" mellom originalfilmen og kameraets CCD-brikker. Relativt dårlig kvalitet.
Gjør det selv, metode 2:
	Det meste av det som gjelder for "Gjør det selv metode 1", gjelder også for denne metoden. Eneste forskjellen er at her projiseres bildet på en mattskive, i stedet for et lerret, pappskive el. lign. Endelig kvalitet avhenger også her av fremviser, objektiv og kamera. Relativt dårlig kvalitet.
Profesjonell metode 1:
	Bildet projiseres inn i en "multiplexer" og via speil rett inn på CCD-brikkene i et 3-chip videokamera. For å få fullgod kvalitet, må det benyttes spesialkonstruerte eller modifiserte fremvisere og kvalitetsobjektiv. Da kan resultatet bli meget bra. Prisen avhenger av oppsettet, men starter på mellom kr. 60.000,00 til kr. 80.000,00.
Profesjonell metode 2:
	Dette oppsettet består av en spesiell Beaulieu S8mm videotransfer projektor og et Hitachi 3-chip video- kamera. Ikke fullt så fleksibelt som ovenstående oppsett, men fremviser og kamera er spesielt til- passet hverandre og gir meget god kvalitet. Prisen for dette anlegget er i overkant av kr.100.000,00. I Norge brukes tilsvarende oppsett, men som regel med en Sony BM 2100 telecineprojector for D8 og S8mm.
Den "ultimate" overspillingen:
	Rank Cintel Flying Spot Scanner. En drøm av en overspillingsmaskin som gir broadcast-kvalitet ved overføring av film til video - også på Super 8mm film. Prisen for overføring gjort på denne maskinen er nok dessverre et "mareritt". En times film koster deg raskt 5000,00 kroner, og blir nok litt i dyreste laget for vanlige familiefilmer. Det finnes heller ingen Rank Cintel maskiner for Super 8mm film i Norge (finnes dog for 16 og 35mm). Har du imidlertid en spesiell film som du ønsker overført til profesjonellt videoformat med broadcastkvalitet, kan du ta kontakt, og vi fikser dette for deg. Men som sagt, det "koster flesk".

Hvilket format bør man overspille smalfilmene til - VHS, DVD eller MiniDV?

VHS er det gamle videoformatet som alle kjenner men som har sine tekniske begrensninger, også billedmessig. En VHS videospiller er imidlertid som regel tilgjengelig overalt.
DVD er en digital videoplate med høy kvalitet som er i ferd med å overta etter CD-platen. Kvaliteten er meget bra, men det er et mer komprimert format enn MiniDV (mpeg2 codecs). Hvis du ikke har andre behov enn å vise filmene uredigerte på TV-skjermen (eller ikke ønsker å redigere filmene), er dette et bra format.

MiniDV er et digitalt videobånd format som blir brukt i de fleste nye videokameraene og holder en mye høyere teknisk standard enn VHS formatet.
Dette gir et bedre bilde. Ypperlig til bruk ved redigering (samtlige PC-redigeringsprogrammer på markedet tar mini-DV problemfritt). Enkel overføring fra digitalkameraet via FireWire-kabelen til PC, klar for redigering, kopiering samt DVD-produksjon. Har du egen datamaskin med riktig program og utstyr kan du selv redigere dine filmer. Det anbefales at filmene overføres til MiniDV formatet, selv om du ikke har MiniDV utstyr i dag, da dette også er en utmerket sikkerhetskopi av filmene.

Hva koster det?

Når du nå skal spille over dine gamle filmer til video eller DVD, ønsker du selvsagt å få best mulig kvalitet til gunstigst mulig pris. Det finnes flere firmaer som overfører film til video, og prisene varierer kraftig. Dette til tross for at kvaliteten på 8mm filmoverspillingene er ganske lik blant de beste.

Noen av disse er:
Moving Images- Rakkestad
Skramstad Video Opptak – Flisa
Data og Videotjenester - Billingstad 
Norsk Smalfilm - Kristiansand
JaDu Videoservice - Nesbru

Priseksempel for overføring av en time effektiv spilletid på bånd (det går ca. 250 meter Super 8mm pr. time) :

Norsk Smalfilm kr. 1.500,00 pluss bånd

Nordisk Film Post Prod. kr. 2.220,00 + ?

Video Aktiv kr. 1.440,00 + ?

JaDu Video kr. 1.740,00

Skramstad kr. 1.186,00.

Moving Images kr. 250,00 + kassett.

Data og Videotjenester kr. 1.000,- + bånd

For at du selv, på en enkel måte, skal kunne sjekke og vurdere priser, finner du her noen linker til firmaer som overfører film til video.

www.smalfilm.com
www.jadu.no
www.videoaktiv.no
www.av-sentralen.no
www.ebvideo.no
www.av-senteret.no
www.movingimages.no
www.dataogvideo.no