Fotoregistrering - standarder og program

Utvalget vil bl.a. gi råd om hvordan gamle bilder oppbevares, digitaliseres, behandles og registreres. Likeledes vil utvalget se på hvordan gamle filmer, analoge videoopptak og gamle lydbåndopptak kan oppbevares, digitaliseres og redigeres.

Disse områdene vil bli videreutviklet slik at slektsmaterialet kan levendegjøres (f.eks interaktivt) ved å integrere bilde, lyd og video.

Et grunnlagsarbeide må gjøres først, nemlig digitalisering og registrering av det materialet man ønsker skal inngå i en slik multimediapresentasjon av slekten. De fleste slektsforskere sitter bl.a. på gamle fotos som en verdifull kilde til å levendegjøre slektsmaterialet. Digitaliseringsarbeidet har tidligere blitt omtalet i medlemsbladet ”Slekt og Data” – Bildeskolen. Utvalget vil om kort tid gi mer utfyllende informasjon om dette viktige arbeidet.

Fotoregistrering (og registrering av andre multimediakilder) blir omtalt i denne artikkelen.

Registrering/klassifisering av foto

Innledning[1]

Et fotografi kan formidle mye kulturhistorisk informasjon. Motivet inneholder både den informasjonen fotografen har ønsket å bevare for ettertiden og det som utilsiktet befant seg innenfor linsens rekkevidde.

På grunn av informasjonsmengden må klassifisering av fotografier nødvendigvis bli subjektiv. På grunnlag av motiv og registreringsopplysninger om bildets opphavssituasjon, skal innholdet beskrives med kategorier som er meningsbærende for dem som ikke har bildet foran seg.

Fotografiet kan betraktes ut fra følgende aspekter:

Hva er fotografens konkrete motiv? Eks. gruppe, portrett, landskap, bygninger (type), industrivirksomhet, redskaper, trafikk, gjenstander osv.

Hva gjør personene på bildet? Eks. arbeider (med hva?), reiser, konverserer, leker, spiser osv.

Under hvilke omstendigheter skjer aktivitetene? Eks. Fritid, selskap, jubileer, streik, skolegang, militære, i krigstid, syttende mai, dugnad osv.

Type gruppe (sosial-, alders-, yrkes-, kjønns-, forenings-) som utfører aktivitetene eller assosieres til motivet. Eks. Kvinner, husmenn, gamle, prester, teatergruppe, lærere, håndverkere, politikere, fagforening osv.

Ut fra denne oversikten kan det noteres ned stikkord før man bestemmer seg for hvilke som er de viktigste å klassifisere etter. Noen kategorier følger logisk av andre, f.eks. er kategorier for både personer og klær unødvendig hvis klærne ikke er helt spesielle.

Feltkatalogen

Feltkatalog er utviklet av Norsk Museumsutvikling (NMU) for kunst- og kulturhistoriske museer. Den er delt inn i tre områder: bildekunst, foto og kunstindustri- og kulturhistorie og er et viktig redskap når en skal lage et registreringssystem. Feltkatalogen sørger for en felles tolking av hva de enkelte feltene i et registreringsskjema eller -program skal inneholde. Det gjør det og enklere å overføre data fra et system til et annet og sikrer en ensartet registrering. Feltkatalogen skal være retningsgivende som standard for registrerng. Katalogen er svært omfattende, og de færreste institusjonene vil ha behov for å bruke alle felt innefor en objektgruppe. Målet er få definerte felt for de behov som er kjent. Så blir det opp til de enkelte institusjonene å velge hvilke felt som må med for å dekke deres behov. Med tanke på framtidig samkjøring av kataloger og etablering av felles databaser er det viktig at de felt som velges blir brukt i samsvar med de angitte definisjonene. Eksempel på minste registreringsstandard er vist i vedlegg 1.

Et viktig moment når bilder skal registreres er konteksten, dvs i hvilken sammenheng er bildet tatt. Billedsamlingen i Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har lagt vekt på nettopp dette og skrevet historien rundt bildene. De har derimot ikke vektlagt emneord (det kan imidlertid legges inn senere). Eksempelet er hentet fra fylkesarkivets hjemmeside: http://www.sffarkiv.no

GalleriNOR databasen i Nasjonalbiblioteket har liten eller ingen kontekst til bildene. Eksempelet er hentet fra bibliotekets hjemmeside: www.nb.no

Registreringsprogrammer[1]

Informasjonen som legges inn i tilknytning til bildefilene, er helt avgjørende for om interne eller eksterne brukere klarer å manøvrere i en bildedatabase. For å kvalitetssikre informasjonen som legges inn og lage en brukervennlig base, bør man følge Feltkatalogens standard for registrering av fotografisk materiale. Ved å bruke registreringsprogram som bygger på Feltkatalogen, vil institusjonen:

• lette arbeidet med gjenfinning og utveksling av informasjon

• bevare kunnskap om materialet for fremtiden

• holde mulighetene åpne for en eventuell fremtidig nasjonal samkatalog

Når institusjonen skal velge registreringsprogram, bør den først og fremst satse på løsninger som er utviklet i samsvar med Feltkatalogens kravspesifikasjon for registrering av fotografi. Fordelen med å velge programmene Primus, WinRegimus og Imago, er at de har et grensesnitt tilpasset kultur- og kunstinstitusjoner. Problemet med kommersiell programvare er at man ikke har noen garanti for at den enkelt lar seg tilpasse kjernefeltene i feltkatalogen.

«Hjemmesnekrede» baser anbefales ikke. En av de største ulempene med «hjemmesnekrede» systemer er at utvikling og drift ofte er svært personavhengig. Forsvinner utvikleren/ operatøren kan institusjonen få problemer med videre drift.

Når man skal velge programvare, bør det satses på løsninger som:

• bygger på (eller kan tilpasses) Feltkatalogen

• har muligheten til hierarkisk registrering, serieregistrering og registrering av flere eksemplarer av samme bilde (eventuelt original og duplikat)

• lagrer/loggfører tidligere registrert informasjon når det blir gjort endringer

• åpner for videresøk (på treff) i bildebasen lagring og utveksling av registreringsdata

(metadata) samkatalog webversjon

• enkelt kobler sammen bilde og registreringsskjema

• har et godt bildevisningsprogram i tilknytning til registreringsprogrammet/databasen

• kan kommunisere med andre systemer

• kan konvertere registrert informasjon over i ny base

Programvare

Det er utviklet mange kommersielle programvarer for registrering av foto. Institusjoner bruker gjerne museumsprogramvarene WinRegimus, Primus, Imago og Asta. I dag er det omkring 250 institusjoner som benytter seg av WinRegimus for registrering av fotosamlinger. Flere av disse programmene er imidlertid kostbart for privatpersoner (ca NOK 10.000 +).

Eksempler på rimeligere programvarer (< NOK 1000) som har flere seriøse brukere i Norge er FotoStation (Fotoware) og Thumbs Plus (Cerious). Hordaland fylkesarkiv – Fotoverntenesta, Riksantikvaren m.fl. bruker det norskutviklede FotoStation. Byantikvaren i Oslo, Statsarkivaren m.fl. bruker Thumbs Plus.

Internasjonalt finnes mange programvarer som: ACDSee, Adobe Photoalbum, Imatch (phtools.com), Portfolio (Extensis), BRs Photoarchiver, Digital Image Suite (Microsoft) m.fl.

DIS Norge ved Multimediagruppen vil se nærmere på denne type programvare og gi mer informasjon og tips i tiden fremover.

Referanser:

· Bilete frå Hå – Folk & miljø av Lisabet Risa
ISBN nr: 82-90813-06-6 (1990)
Dette er standard referanseverk når det gjelder hvordan man skal bruke bilder lokalhistorisk. Boken kan kjøpes hos Hå kommune og koster kr 250,-
Kontaktinformasjon: Hå kommune, Postboks 24, 4368 Varhaug, Tlf. 51793000, Fax. 51793001, post@ha.kommune.no

· Frå gard til grend? Korleis utvikle gards-og elsktshistoria? Av Else Braut
ISBN nr: 82-90176-92-9 (2001)
ISSN: 0802-720X
Norsk lokalhistorisk institutt Oslo
Akademika kr 60

· Feltkatalog for kunst- og kulturhistoriske museer
Norsk museumsutvikling 3:2002
ISBN nr: 82-92336-03-6

· Digitalisering av Fotosamlinger av Hege Oulie (se internett under ABM utvikling)
ABM-skrift
ISBN nr:82-8105-000-4

· Gamle Bergen museum – har en flott portrettsamling fra Bergen

· Billedsamlingen på Universitetet i Bergen (i gamle BT-lokaler) – er god på formidling av bilder, mye av fotograf Knudsen

· (Ønsker tilbakemedling for å få flere relevante referanser)

Avbilda person/-ar
namn, født-død

Fotograf
namn

Eigar, gjevar, utlånar
namn, institusjon

Informant
namn, adr.

Opphavsrett
evnt. klausul

Registrator
namn og registreringsdato