Slektsforum

[Skjult navn]

I dåpslistene for Hvaler 1805-1816 forekommer uttrykket "indsignet". Ved noen dåpsbarn står det "døpt" og ved noen står det altså "indsignet". Er det noen andre som har vært borte i det ordet, og evt. vet hva det betyr? En mulighet er at barnet kan være hjemmedøpt, og at det blir "indsignet" i kirken senere. Noen som evt. kan bekrefte denne teorien?
M.v.h. Anne Marie Sandhaug

[Skjult navn]

I følge Otto Kalkars ordbok betyr indsigne - "gøre tegn i en bog", det samme som vi i dag kaller å signere. I eldre tider signerte man med en signet eller tegnet bomerker.

Kalkar oppgir også ordet Indsegne som betyr å velsigne, som i dag brukes i uttrykk som - signe maten.

Som du ser kan begge betydninger legges i en dåpsinnførsel.

Problemet her er mest at presten skiller mellom dåp og "indsignet". En rask kikk viser at presten noen ganger skriver at det er et hjemmedøpt barn som er indsignet, men det nevnes ikke hver gang han bruker uttrykket.

Dersom han aldri nevner å ha døbt et hjemmedøpt barn er det nærliggende å tro at presten med indsignet tenker på et hjemmedøpt barn. Kan tenke meg at presten ser på det som smør på flesk å skrive døpt om et barn som allerede er døpt, og at han derfor bruker uttrykket indsigent i stedet. Forstått slik kan det bety både at hjemmedåpen er blitt velsignet av kirka eller at den er blitt "signert" eller innskrevet i kirkeboka.

Nærmere undersøkelser kan kanskje gi klarere svar.

[Skjult navn]

"Indsignet" her må vere stadfesting av heimedåp.

Kyrkjeboka var først og fremst for å dokumentere presten sine embetshandlingar, altså dåp, nattverd, vigsel, gravferd, m.m. Dåp er eit sakrament (det eine av to) - og meir enn ei velsigning eller merking (signering), så det ville vere merkeleg om presten no og då kalla det noko anna ("signing", i eine eller andre tydinga).

Barn som var heimedøypte skulle førast til kyrkja og i nærver av faddrane skulle presten stadfeste og kunngjere dåpen "paa den sædvanlig Maade", som det heiter i Kristian Vs Norske lov. Prestane brukar ymse ord for dette i kyrkjebøkene, som "lest over", "confirmeret", m.fl. Eg veit ikkje, men eg vi tru at "indsignet" viser til velsigninga som høyrer med i stadfestinga. Men ein kan godt tenkje seg at krossmerking (altså "signering") også kan inngå i "den sædvanlige Maade" for stadfesting av heimedåp - sjølv om dette eigentleg høyrer til sjølve dåpen (som alt er utført).

Heimedøypte born skulle "ingenlunde" døypast på nytt; bortsett frå når det var tvil om heimedåpen og det mangla vitne.

Innføring i boka kan det ikkje vere. Heimedåp var ikkje ei embetshandling (bortsett frå dei tilfella då presten var nær nok til å utføre det sjølv), og skulle såleis ikkje innførast.

[Skjult navn]

Takk til begge to for gjennomtenkte og gode svar. Jeg tror vi skal finne ut av dette nå.
mvh Anne M. Sandhaug