Slektsforum Slektsforum
DIS-Norge
 
 HjelpHjelp    SøkSøk     Logg InnLogg Inn  Bli medlemBli DIS medlem  engelsk
Hvordan logge på? Les her om registrering og pålogging.
Start nytt emne    
Vis forrige emne :: Vis neste emne  
Av Innlegg
Skjult navn



Ble registrert: 24 Feb 2008 11:02:22
Innlegg: 89
Bosted: VANNAREID

InnleggSkrevet: 19 Feb 2010 21:00:38    Tittel: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00)AVSLUTTET (2010) Svar med Sitat

Jeg vil bare poengtere at denne oppgaven ikke trenger å bli levert før søndag kl 20.00


Samle alle opplysningene du har om en familie (minimum 2 voksne og 1 barn) og gjør opplysningene om til en tekst. Teksten skal være skrevet som ren tekst der du må huske å oppgi kilder og kan gjerne inneholde små historier du har hørt muntlig eller funnet på andre plasser. Her kan det også være interessant å skrive litt om boplass.

Denne oppgaven gir 4p for levert oppgave + 1p per 100 ord. Oppgavens omfang bør ikke overstige 750 ord.

Hvis du har spørsmål så er det bare å spørre i *snikksnakkeriet*, på chatten eller sende mail: sarithakantonsen@gmail.com


Sist endret av dn22346 den 21 Feb 2010 21:00:05, endret 1 gang
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 15 Okt 2004 09:07:09
Innlegg: 1342
Bosted: HOLMESTRAND

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 11:40:56    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Jeg vil her fortelle om en grandtante som emigrerte til USA.

De navnene jeg betegner som NN er nålevende personer.

Den jeg skal fortelle om er "tante Sol" (som jeg kalte henne). Hun var min fars tante og ville at vi også kalte henne for tante. Jeg tar også med det jeg vet om mannen Borgar, pluss det lille jeg vet om datteren Doris. Sønnen lever fortsatt så han vil jeg ikke nevne her.

Solveig ble født 10. august 1907 som barn nr 9 i en smedfamilie på Vålerenga i Oslo og ble døpt i Vålerenga kirke. Jeg har funnet familien hennes i Folketelling 1900, låsesmeden Edvard G. Olsen og hustru Anna Petrea Olsdatter. Edvard tok over smia fra sin far som også het Edvard Olsen.
Jeg har også funnet henne sammen med familien i kommunale tellinger i 1908 og 1917 hvor Solveig er med. Legger ved kommunal telling fra 1908 hvor vi ser hele familien.

Det var trangt om plassen for 11 personer i denne leiligheten så den eldste og yngste (Solveig) i barneflokken bestemte seg for å emigrere.
Jeg har funnet hennes Passenger Record på Ellis Island hvor vi kan se at hun reiste alene og skulle til sin onkel Harold Johnsen og at billetten ble betalt av faren hennes. (Linje 024) Her kan vi se at hun skulle til Brooklyn pluss navn og bopel på faren hennes i Kristiania. Solveig kom til USA 6. Mars 1923 med skipet Bergensfjord kun 15 år gammel.

Dette skriver Solveig i et av brevene jeg fikk av henne:
"Jeg kom til en tante og onkel. Vet ikke riktig hvorfor de vil ha meg hit, men jeg skulde vel være lit hjælp. Dem sendte penger til billett til anden klasse, saa det var ikke meningen da at jeg skulde til Ellis Island, men allikevel saa var jeg der en nat, og de faa pengene jeg hadde var stjaalet der."

I et annet brev skriver hun dette, minner fra Vålerenga før hun dro over dammen:
”Husker godt da vi fikk elektrisitet, kunde i starten kun bruke 250 Watt, og et strykejern brukte jo det. Etter min far var det min bror Erling som tok over smia. Jeg blev født her i 1907 og bodde her til jeg reiste til Amerika i 1923. Reiste da med baaten SS Bergensfjord som ankom New York 6. mars 1923 og bosatte meg i Brooklyn, New York hos min onkel Harold Johnson. Naa er jeg altsaa blitt 96 aar gammel, og har bodd her i 81 aar. Jeg bor utenfor en liten by, ganske landlig. Foreldrene mine het Edvard Gunerius Olsen født 1869 i Oslo og Anna Petrea Olsen født 1866 i Langesund (Bamble i Telemark). Jeg hadde 8 søsken og jeg var den yngste. Jeg har mange minner fra Vaalerenga. Alt jeg kan har jeg lært meg på Vaalerengen skole. Husker jeg sat ved siden av Martha Skellum, f. Eskildsen, i 6 aar. Lærerinde var frk Anna Sønsteby, hun bodde langt nede i Aakerbergveien. Etter det hadde jeg frk. Marie Olsen”

Historien til tante Sol står også beskrevet på Vålerenga Historielags nettsider.

Solveig og Borgar giftet seg 3. April 1930 på Long Islands i New York med sin fetter Borgar og de fikk 2 barn, Doris og NN (nålevende). Kilden på vielsen er en Naturilazation jeg bestilte fra USA.

Hennes mann Borgar var også norsk emigrant, men han dro over med sin familie da han kun var 6 år gammel. Han ble født 5. Nov 1901 i Ratkesgt 7 i Oslo og ble døpt i Petrus kirke.

Borgar reiste over med sin familie 29. Juni 1906 og jeg fant han også på Ellis Island.Han kom til USA med skipet United States sammen med sin mor Amalie og bror Alf som vi kan se her på nr 18-20. Der kan vi også se at Borgars far Harald Julius allerede var på plass i Brooklyn. Han dro over 6. mai 1903 som vi kan se her på Ellis Island som nr 27. Han kom til New York med skipet S.S. Norge.

Borgar var maler/tegner og lagde blant annet et flott maleri av smia i Etterstadgt 8 der Solveig vokste opp.

De bodde først i New York men bosatte seg etter hvert i New Jersey hvor begge ungene er født, og de bodde hele livet.

Datteren Doris døde så altfor ung i 1992, 57 år gammel. Hun giftet seg med en tysk emigrant og de fikk 3 døtre.

Solveig døde hele 101 år gammel i 2009 og jeg fant en obituary etter hennes død i http://obits.lehighvalleylive.com
Solveig G. Johnson
Solveig Gurina Johnson, 101, passed away on February 12, 2009, at Warren Haven Nursing Home, Oxford, NJ, where she had resided for three years. Born: August 10, 1907 in Oslo, Norway, and immigrated to New York City when she was 14 years of age.
Personal: She was the wife of the late Arnold Borgar Johnson. A resident of Washington, NJ for 40 years, she will be missed by many friends and family.
Survivors: Her beloved children are NN Johnson of Cincinnati, OH; and late daughter Doris Bieber of Kenilworth, NJ.; her beloved son-in-law is NN of Kenilworth, NJ; and beloved daughter-in-law NN of Cincinnati, OH.

(Deretter ramses hennes barnebarn opp men de vil jeg ikke nevne her)
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mar 2005 03:40:13
Innlegg: 16
Bosted: ASKER

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 13:40:21    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Dette er hva jeg fikk ut av de opplysningene jeg hadde om den familien jeg for tiden holder på å forske på. Det er mye igjen her, så jeg håper å finne noen historier som beskriver disse personene bedre Smile

Familien Halvorsen

2. mars 1884 giftet 1 Hans Halvorsen og Karen Marie Hansen seg i Jacobs kirke i Kristiania. Begge var da 28 år. Deres første barn, Mathea Alvilde var da allerede født, hun kom til verden 24 januar 1884. 1 Den lille familien bodde i Øvre Valkyriegang 4. Den 23. Mars 1884 sto Hans og Karen Marie ved døpefonten i Jacobs kirke for første gang og fikk døpt lille Mateha Alvhilde. 1

Torsdag 7. April 1887 fødte Karen Marie et nytt pikebarn. Hun ble døpt en måned senere, 8. Mai 1887 og fikk navnet Signora Constanse. Hans var da mek. arbeider og familien hadde flyttet til Fjerdingen 41. 2

Deres første sønn kom til verden fredag 6 september, de kaldte han Hans Johan. 3
Lørdag 3 mars 1994 lå Karen Marie i barselseng igjen og ga liv til nok en sønn. Igjen sto de ved døpefonten i Jacobs kirke og ga sitt siste barn navnet Thorleif Kristen Breda. Hans var nå dagarbeider og familien bodde i Fjerdingen 15. 4

I 1899 sto Mathea Alvilde til konfirmasjon i Grønland kirke. 5

1900 var nok et vanskelig år for familien. Karen Marie boddde alene med barna i Akersgt.25 og forsørget familien ved å vaske i husene. 6 Hvor hennes mann var er usikkert. (Det er en Hans Halvorsen som bor i storgata 36 i 1900 folketelling, men jeg har ikke kunnet finne ut om dett er hennes mann. Storgata 36 var en slags arbeidsanstalt tror jeg. Så hva han evt. var innbalandet i vet jeg ikke, men dette er noe jeg prøver og finne ut av.)

I 1902 var det Signora Contanse sin tur til å stå konfirmant, også hun ble konfirmert i Grønlands kirke. 7

Når Hans Johan ble konfirmert har jeg ikke funnet ut av ennå, men min far kunne fortelle at han var sjømann. Hva som skjedde med han har vært et mysterium i familien. Det sies at han kanskje dro til Amerika eller hoppet han av et sted. (Så når det gjelder Hans Johan har jeg fortsatt en del uløste gåter.)

Men lillebroren hans, Torleif Kristen Breda ble konfirmert 1909 i Grønland kirke, karakteren: nest. meget godt. 8 De bodde da i Tøyengt. 15.

26 år gammel bestemte datten Mathea Alvhilde seg for å utvandre til Amerika. Hun skulle til sin venn pastor Ellingsen i Chicago og her skulle hun visst nok jobbe som diakonisse. Hun dro fra Kristiania 31 mai 1911 med båten Eskimo med kurs for Liverpool og betalte 283 kr. for biletten. I Liverpool gikk hun ombord i båten Mauritania som skulle ta henne med til Amerika. Den 7. Juni gikk hun i land på på Ellis Island, hun hadde 15 dollar med seg. 9,10 Etter det hørte visst ikke familien noe mer. (Så hva som skjedde videre med henne holder jeg på med å finne ut av.)

26. feb. 1919 var Karen Marie tilstede da hun ble bestemor til et tvillingpar. Barna var svake og det ble holdt hjemmedåp i Tøiengt 7. 8 dager senere var hun vitne til at en av tvillingene døde. 11
Det barnebarnet som fikk leve opp var min far, Hans Sverre. Hans Sverre kunne fortelle at hans bestefar Hans var politikonstabel ved Grønland politistasjon. Han kan huske den fine uniformslua hans med den blanke kula. Hans skulle angivelig være politimannen som gikk under navnet ”Armer og Bein” og skulle være fryktet av Kutørjgutta (bøndene som kom inn til Kristiania for å selge varer på Grønland i Kristiania). Dette er noe jeg prøver å finne ut om stemmer.

Kilder:
1 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5410&idx_id=5410&uid =ny&idx_side=-108
2 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5410&idx_id=5410&uid =ny&idx_side=-182
3 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5410&idx_id=5410&uid =ny&idx_side=-242
4 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5410&idx_id=5410&uid =ny&idx_side=-351
5http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6234&idx_id=6234&ui d=ny&idx_side=-195
6 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1 4&filnamn=f00301&gardpostnr=1286&personpostnr=28571&merk=28571#ovre
7http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3941&idx_id=3941&ui d=ny&idx_side=-85
8 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3941&idx_id=3941&uid =ny&idx_side=-234
9 Emigranter over Kristiania 1871-1930.
10http://www.ellisisland.org/search/shipManifest.asp?MID=0750379815017 7758752&LNM=HALVORSEN&PLNM=HALVORSEN&CGD=F&bSYR=1879&bEYR=1889&first_k ind=1&last_kind=0&RF=230&pID=101143030177&lookup=101143030177&show=%5C %5C192%2E168%2E100%2E11%5Cimages%5CT715%2D1692%5CT715%2D16920669%2ETIF &origFN=%5C%5C192%2E168%2E100%2E11%5CIMAGES%5CT715%2D1692%5CT715%2D169 20668%2ETIF
http://www.ellisisland.org/search/shipManifest.asp?MID=075037981501777 58752&PID=101143030177
11http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=204&uid=8863&urnread_imag esize=full&hode=nei&ls=1


612 ord - 95 ord(de som står i parentes)= 517 ord
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 29 Apr 2008 06:51:29
Innlegg: 541
Bosted: ÅLGÅRD

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 14:19:46    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Jens Johannesen Skivenes giftet seg med Helfrid Hansdatter Hatlem den 28. juli
1793 i Askvoll, Sogn og Fjordane.

Paret fikk følgende barn:
Brithe Jensdatter Skivenes:
Hun ble født i 1794 i Skivenes, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 16. oktober 1794 i Askvoll, Sogn og Fjordane.
Hans Jensen Skivenes
Han ble født i 1798 i Skivenes, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 3. juni 1798 i Askvoll, Sogn og Fjordane.
Abelone Jensdatter Skivenes:
Hun ble født i 1800 i Skivenes, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 12. november 1800 i Askvoll, Sogn og Fjordane.
Mari Jensdatter Hatlem:
Hun ble født i 1804 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane, og ble døpt den 28. januar 1804 i Askvoll, Sogn og Fjordane. Hun døde den 28. januar 1849 i Øn, Hyllestad, Sogn og Fjordane, 45 år gammel, og ble begravet den 5. februar 1849 i Øn, Hyllestad, Sogn og Fjordane.
Johanne Jensdatter Hatlem:
Hun ble født i 1808 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 28. oktober 1808 i Gulen, Sogn og Fjordane.
Henric Jensen Hatlem:
Han ble født i 1812 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane, og ble døpt den 11. juli 1812 i Askvoll, Sogn og Fjordane.
Ole Jensen Hatlem:
Han ble født i 1815 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 4. februar 1815 i Askvoll, Sogn og Fjordane.
Hermand Jensen Hatlem:
Han ble født den 5. november 1818 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble døpt den 9. november 1818 i Øn, Hyllestad, Sogn og Fjordane.
Baar Jensen Hatlem:
Han ble født den 6. mai 1821 i Indre Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane, ble døpt den 13. mai 1821 i Øn, Hyllestad, Sogn og Fjordane. Han døde den 1. september 1821 i Hatlem, Hyllestad, Sogn og Fjordane og ble begravet den 5. september 1821 i Øn, Hyllestad, Sogn og Fjordane.

Under folketellingen i 1801 bodde Helfrid og Jens på gården Skivenes. Sammen med dem bodde barna Brithe og Abelone, i tillegg til Hans. Jens arbeidet på dette tidspunktet som gårdbruker.

Den 2. April 1823 ble det holdt skifte etter Helfrid på Indre Hatlem. På dette tidspunktet levde alle hennes barn.


Litt om gården Hatlem:
O Rygh skriver at Indre Hatlem har hatt flere navn opp gjennom tidene. Navnene har ikke variert så stort, men noe forskjell er det. I 1563 ble gården kalt Haslem, i 1567 Hattlem, i 1603 Hadtlem og i 1608 Hatlem. Det kan se ut som om gården ble delt i to i 1667, siden Rygh skriver at i 1667 ble gården halt Indre og Yttre Hatlem.

Det opprinnelige navnet, altså Haslem, tror man kan ha sammenheng med tresorten Hassel.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 11 Mar 2005 02:45:17
Innlegg: 17
Bosted: MOSS

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 14:28:30    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Jeg vil fortelle historien om min oldefar Anton Berger og hans foreldre/søsken.


Familien Berger

Halvor Halvorsen ble født 12.aug 1818 på søndre Pytt i Eidsberg, og døpt 16.aug i Eidsberg kirke [1]. Han var sønn av Halvor Olsen fra Julsrud i Rakkestad og Sidsel Maria Nielsdatter. Den 20.okt 1833 ble han konfirmert i Eidsberg kirke [2]. Halvor flyttet sammen med foreldrene sine og to yngre søsken i 1839 fra Eidsberg til Askim [3][4].
Familien bosatte seg på gården søndre Ilen (bnr.3). Faren Halvor Olsen kjøpte bruket i 1838 av Amund Olsen for 1050 spesidaler, men solgte det igjen 20 år senere i 1858 til Arne Andersen for 1400 spesidaler [5].

Halvor Halvorsen giftet seg 30.okt 1849 i Askim kirke med Johannes Gundersdatter [6]. Johanne var datter av Gunder Jonsen Grøttvet og Maria Fredriksdatter Kalvehagen, og ble født 11.feb 1826 på nordre Grøttvet i Askim. Hun ble døpt 19.feb 1826 i Askim kirke [7], og 14 år senere, 4.okt 1840 ble hun konfirmert i samme kirke [8].

Deres første barn, en gutt, ble født 11.des 1850 på Grøttvet, og døpt Syver i Askim kirke, 26.des 1850 [9]. Tre år senere, den 27.sep 1853 fikk de en datter og døpte henne Gina Karine 30.okt samme år i Askim kirke [10].

Halvor kjøpte i 1855 bnr.3 Berger under gården Boslet i Askim, for 1350 spesidaler av Henrik Aslaksen [11].

Den 14.jun 1856 ble deres tredje barn født på Berger, og 6.jul samme år ble barnet døpt Carl i Askim kirke [12]. Nestemann ble født 27.mar 1859, og døpt Maren Sofia 25.apr [13]. Deretter kom Martin til verden 7.nov 1862 og døpt 26.des samme år [14].

I 1865 skjedde to begivenheter i familien Berger. Først ble barn nummer 6, en gutt, født 11.aug og døpt Johan Henrik 24.sep [15]. Deretter sto deres eldste sønn, Syver, til konfirmasjonen 18.okt i Askim kirke [16].

Den eldste datteren Gina Karine ble konfirmert 20.sep året etter [17], og så i 1869 ble deres siste barn født. Anton ble født 10.feb og døpt 29.mar [18].

Konfirmasjonene sto nå i kø for familien på Berger. Sønnen Carl ble konfirmert 8.okt 1871 [19], datteren Maren Sofia 4.okt 1874 [20], sønnen Martin 30.sep 1877 [21] og Johan Henrik 3.okt 1880 [22].

I mellomtiden hadde de to eldste barna, Syver og Gina Karine, nå giftet seg.
Syver Halvorsen, som etter hvert tok etternavnet Bergh, giftet seg 20.jan 1878 i Tønsberg kirke [23] med Marie Magdalene Evensen fra Tønsberg.
Datteren Gina Karine Halvorsdatter flyttet til Kristiania, hvor hun giftet seg med sambygdingen Martin Johannessen Eek. De fikk åtte barn, og tre av dem utvandret senere til Amerika.

Den neste hendelsen i familiens liv, var ikke av det hyggelige slaget. Familiefaren Halvor Halvorsen døde 25.okt 1882 av hjerteslag og ble gravlagt 4.nov fra Askim kirke [24]. Da hadde han vært gårdbruker hele sitt voksne liv og selveier på Berger siden 1855.

Etter at faren døde, overtok to av sønnene, Anton og Johan Henrik gårdsdriften. Den yngste, Anton, var da bare 13 1/2 år gammel. Noen år senere, da Johan Henrik dro for å avtjene verneplikten, overtok Anton ansvaret for hele gårdsdriften selv. Han harvet og sådde etter anvisning fra andre, og om kveldene syntes han det var en fryd å gå og se hvordan det grodde [25].

Carl Halvorsen tok etter hvert i likhet med den eldste boren etternavnet Berg, men uten h. Han flyttet til Kristiania og begynte i lære for å bli garver. Han giftet seg med Ragna Henriette Kristiansen. De fikk to barn, før hun døde 16.jul 1891 [26].

Anton Berger ga opp tanken om å bli gårdbruker, og dro til Kristiania og begynte i snekkerlære [27]. Han ble til slutt snekkermester.

Datteren Maren Sofia Halvorsdatter flyttet i 1888 til Spydeberg [28]. Hun giftet seg med sambygdingen Carl Christiansen fra Østreng. De fikk et barn i Spydeberg, før de flyttet til Kristiania og fikk ytterligere to barn.

Etter avtjent verneplikt kom Johan Henrik Halvorsen tilbake til Askim, og fortsatte å drive farsgården. Han giftet seg 21.apr 1893 i Askim kirke [29] med Petrine Marie Hansdatter fra Fusk i Askim, og samme året flyttet de til Trøgstad [30]. De bosatte seg på Langsrud, men flyttet senere til Skjønhaug.

Enken etter Halvor Halvorsen, Johanne Gundersdatter, satt med gården til 1894. Da solgte hun gården til Anders Korneliussen for 6600 kr [31]. Så flyttet hun etter flere av barna til Kristiania.

Johanne flyttet inn hos sønnen Martin Berger, som var blitt fullmektig innen trelast. Hun døde 17.feb 1912 av hjerneslag på Grønland i Oslo, men ble gravlagt 23.feb fra Askim kirke [32][33].


Kilder:
[1] Eidsberg 1814-1832 (Mini I 7), s.68, nr.46 (dp.1818)
[2] Eidsberg 1832-1848 (Mini I 8 ), s.161, nr.1 (konf.1833)
[3] Eidsberg 1832-1848 (Mini I 8 ), s.354, nr.10 (utfl.1839)
[4] Askim 1817-1846 (Mini 4), s.643, nr.22 (innfl.1839)
[5] Ulf Grøndahl: Gårdshistorie for Askim, bind 3, s.367
[6] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.187, nr.11 (g.1849)
[7] Askim 1817-1846 (Mini 4), s.81, nr.11 (dp.1826)
[8] Askim 1817-1846 (Mini 4), s.553, nr.3 (konf.1840)
[9] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.11, nr.47 (dp.1850)
[10] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.19, nr.39 (dp.1853)
[11] Martha Østreng: Bygdebok for Askim, bind 1, s.519
[12] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.30, nr.44 (1856)
[13] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.43, nr.26 (1859)
[14] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.65, nr.66 (1862)
[15] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.85, nr.46 (1865)
[16] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.164, nr.22 (konf 1865)
[17] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.177, nr.18 (1868)
[18] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.106, nr.14 (1869)
[19] Askim 1847-1879 (Mini 5), s.183, nr.2 (1871)
[20] Askim 1874-1881 (Mini 6), s.139, nr.1 (1874)
[21] Askim 1874-1881 (Mini 6), s.145, nr.21 (1877)
[22] Askim 1874-1881 (Mini 6), s.157, nr.22 (1880)
[23] Tønsberg 1874-1880 (Mini 10), s.304, nr.2 (1878)
[24] Askim 1882-1897 (Mini 5), s.182, nr.17 (1882)
[25] Anton Berger: A. Berger Snekkerifabrikk – 50 års jubileum, 1893-1943
[26] Oslo / Paulus 1889-1897 (Mini 11), s.33, nr.74 (Kv1891)
[27] Anton Berger: A. Berger Snekkerifabrikk – 50 års jubileum, 1893-1943
[28] Spydeberg 1886-1900 (Mini I 4), s.134, nr.5 (1888)
[29] Askim 1882-1897 (Mini 5), s.168, nr.5 (1893)
[30] Trøgstad / Trøgstad (1878-1898 ), s.274, nr.32 + 33 (1893)
[31] Martha Østreng: Bygdebok for Askim, bind 1, s.519)
[32] Askim 1898-1912 (Mini Fa 0008 ), s.265, nr.2 (1912)
[33] Oslo / Grønland 1898-1918 (Mini 16), s.211, nr.0 etter nr.23 (Kv1912)


Sist endret av dn06515 den 21 Feb 2010 19:36:12, endret 3 ganger
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 09 Aug 2007 04:37:55
Innlegg: 392
Bosted: JAKOBSLI

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 15:28:33    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Det var fire brødre fra Indrehus som giftet seg med fire søstre fra Ytrehus i Bremanger. Sagnet forteller at de traff hverandre i skogen mellom de to gårdene. En av brødrene fra Indrehus var min oldefar Ola Mathias Pedersen Indrehus og en av søstrene fra Ytrehus var min oldemor Anne Marie Knudsdatter Ytrehus.

Ola var født på gården Indrehus Gnr. 44 bnr. 2 «Gommabøen» i Bremanger som ligger i det som da het Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane). Han var sønn av gårdbruker Peder Olsen Indrehus og Synnøve Marthea Christendatter Sandvik. Hun var fra gården Sandvik, Gnr. 42 bnr. 1 i Bremanger (Bremanger bygdebok 2), Ifølge kirkeboken er Ola født 14. februar 1865 og døpt 17. april 1865 og konfirmert 03. oktober 1880. Da han var i Trondheim var han hos fotografen og tok et bilde. Det bildet har fylkesarkivet i Sogn og fjordane en kopi av. Han tok «eksamen ved Hamar lærerskole i 1888 og var lærer og kirkesanger i Ålfot, Davik fra 1888 (Espeland 1834: 633).

Han giftet seg med Anne Marie Knudsdatter fra Ytrehus Gnr. 44 bnr. 2 «Tuna». Hun var datter av Knut Kristoffersen Ytrehus og Elen Cecilia Eliasdatter Skorpeide fra Skorpeide på øya Skorpa utenfor Florø. Anne Marie var født 27. november 1869 og døpt 3. april 1870. Konfirmert 5. oktober 1884 (se kilde). De giftet seg 5. juni 1891 (se kilde). Et år senere fikk de sin første sønn Sigvard. Han ble født på Myklebust, Gnr. 115 i Ålfoten, Davik 27. juni 1892 og døpt 31. juli 1892 (se kilde). De flyttet til Kvamsøy som ligger ved Vik i Sogn i 1893. Ola var lærer og kirkesanger der (Espeland 1934: 633). Der fikk Ola og Anne Marie sitt andre barn, Solveig. Hun var født 9. desember 1895 og døpt 5. Januar 1896. I 1896 fikk Ola jobb som lærer og kirkesanger i Randaberg, Rogaland (Espeland 1934: 633). De bodde på Harestad. «Bruk 26. «Skulejord og klokkargard) vart kjøpt av Randaberg skulekommisjon i 1859» (Lindanger: 1983: 194). Familien Indrehus var den andre familien som bodde i huset. Her ble de seks andre barna født. Randaberg bygdebok og kirkebøkene ramser opp i tur og orden Per f. 1898, Kjellaug f. 1900, Gudrun og Aasta f. 1902, Ottar født 1904 d. 1927 og Magne f. 1906 d. 1909. Ola og Anne Marie hadde en trille med rødt plysjtrekk. Den brukte de når de skulle til Stavanger.

I FT 1900 er familien bosatt på Harestad. Ola skrev to bøker. Den første var «Træk av Hetlands historie 1814-1914» og «Rogaland fiskarsoga». I dagspressen skrev han om natur, folkeliv, soger og folkeminne (Espeland 1934: 633). Ola Indrehus hadde lenge ivret for å starte en tuberkuloaseforening i Randaberg. «Ola Indrehus hadde elles saman med Malene Sande vore aktiv i dette arbeidet heilt sidan 1911» (Lindanger 1988: 533). Ola døde 9. september 1938.

Anne Marie døde av kreft 10. oktober 1917 (kilde).


Sønnen Sigvard var født på Myklebust, Gnr. 115 i Ålfoten, Davik 27. juni 1892 og døpt 31. juli 1892. Bakke (1952) skriver at Sigvard tok eksamen ved Volda Lærarskule i 1913, statens sangkurs og statens idrettskurs Voss 1922. Han hadde også kurs i gymnastikk og korinstruksjon (s. 670. Han startet som lærer i Skjold i Ryfylket. Så flyttet han til Sandnes og jobbet på Høyland og senere ved Sandnes Folkeskole. Sigvard hadde flere verv. Han var lærernes sin målmann i Sandnes skolestyre og medlem av Høyland heradsstyre. Han var også styremedlem i Stavanger sangerforbund. Han var også med som solist på tre landssangerstevner i Bergen, Trondheim og Oslo. Så var han dirigent for «Sandneskameratane». I en avisartikkel av Johanne Gripsrud (kilde)
forteller Sigvard Indrehus at den største opplevelsen var da koret hadde konsert i Aulaen i Oslo i 1935. Etter konserten skrev «Arbeiderbladet» «Dette 16 manns ensemble eier helt usedvanlig fine stemmer, de anvendes på en måte som meget minner om «Comedian-harmonist». Det var en udelt nydelse å lytte til denne bel-canto sang av koret og av lederen Sigvard Indrehus. Sandneskammeratene gjorde flere plateinnspillinger. Sigvard døde 15. juni 1979.



Kilder


http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6822&idx_id=6822&uid =ny&idx_side=-50

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2052&idx_id=2052&uid =ny&idx_side=-118

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6823&idx_id=6823&uid =ny&idx_side=-25

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6823&idx_id=6823&uid =ny&idx_side=-225

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6824&idx_id=6824&uid =ny&idx_side=-124

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3637&idx_id=3637&uid =ny&idx_side=-132

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1777&idx_id=1777&uid =ny&idx_side=-47

http://www.fylkesarkiv.no/

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1126&ken r=011&bnr=0100&lnr=00


Bakke, Karl. Norske skolefolk. Dreyer Forlsg 1952.

Espeland, Arne. Norske skulefolk. Dreyers Forlag Stavanger 1934.

Indrehus O . Træk av Hetlands histori 1814-1914.

Indrehus O. Rogaland fiskarsoga. Dreyers grafiske anstalt 1939.

Lindanger, Birger. Randaberg Gard og ætt 1. Randaberg kommune 1983.

Lindanger, Birger. Randaberg 3. Kultursoga til 1945. Randaberg kommune 1988.

Svihus, Årstein. Bremanger bygdebok band 2. Bremanger kommune.

Gripsrud, Johanne Skog. Sandneskamratane og Sigv. Indrehus. Stavanger Aftenblad 28. oktober 1975.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 06 Sep 2005 11:23:26
Innlegg: 64
Bosted: KONGSBERG

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 18:40:56    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Før kilder er lagt inn er oppgaven på 800 ord. Kildene er stort sett punktvise, men kirkebøkene har jeg slått sammen, slik at de ulike kirkebøkene fra Sandar og Stokke er blitt til to, for å forkorte lengden på oppgaven. Jeg har de delt opp i basen min. Jeg har anonymisert kilder og kildeeiere som er i live.

Jeg har valgt i denne oppgaven å ta for meg Job Alexander Brynnilsen Hotvedt og Clara Amalie Abrahamsen mine oldeforeldre.

Dette paret er mine oldeforeldre på farfarsiden min.
Job Alexander (1) var født 8.09.1873 (1) på gården Hotvedt i Sandar i Vestfold, av foreldrene Hans Jørgen Brynnilsen (1) født 28.09.1834 (2,3,4) og Maren Mathilde Jonsdatter Raastad (1, 2,4) født 13.05.1843 (1,2,4). Han ble døpt 21.09.1873 og hadde som faddere Søren Larsen Lundeby, kone Marie Larsen, Othilie Brynhildsdatter Hotvedt, Anton Andersen Hotvedt og Jørgen Jansen (1). Han fikk koppevaksine 27.08.1875 (1). Da hadde han også Hotvedt som bosted, det viser også Folketellingen 1875 (4). Konfirmasjon hans ble avholdt 30.09.1888 (1,5,6). viser at Job Alexander vokste opp på gården Hotvedt. Senere er han i 1898 å finne på Stange i Stokke. Han bodde i 1898 til 1904 på Nordre Stavnum gård. Denne gården kjøpte han av Lars Pedersen. I 1905 derimot gikk turen videre til Døvle gård i Stokke. Denne gården kjøpte han av Hans R. Døvle. I folketellingen 1900 finner vi han her (4,7,Cool. Han treffer på et tidspunkt Clara Amalie Abrahamsdatter, også kalt Klara Amalie Hansdatter (1). Hun er datter av Hans Abrahamsen og Ellevine Andrea Hermansdatter (1-5, 9-13). Hun stammer fra gårder i Sandar som Hotvedt-Bergan, VaggestadBergan og HerreUnneberg. Hun er bare tre år yngre enn han, nærmere bestemt 16.06.1876, på Stange gård. Hun ble døpt i Sandar kirke 2. Juli 1876 (1,5,6,Cool. De gifter seg 4. Mai 1898 i Sandar kirke (1, 5, 6,Cool. Sammen med mannen bor hun i perioden 1898 til 1904 i Stokke kommune på Nordre Stavnum gård og derretter på Døvle gård fra 1905 (4,5,7,Cool.

De får alle sine barn her på Døvle gård (9). De fikk her barna Magnhild Harriet født 24.02.1899 (4,6), Esther Helene 28.10.1901, Ingegjerd Kathrine 11.08.1905 (1,7,15) og Harald 26.08.1907 (1,8,9).
I november 1910 er Job ute og måker snø, han blir svett, tar av seg klærne, men blir syk og får lungebetennelse. Dette ender tragisk (7). Han dør 23.11. 1910 og begraves i Stokke kirke 23.11.1910 (6,Cool.

Når job dør beholder Clara gården i fem år, men så selger hun den til Ole M Sørhaug. Hun flytter deretter til Tønsberg før hun i 1919 er å finne på O. Ryes plass 9 (7). Hun startet et parfymeri som ble drevet i familien videre. Dette skal ha vært et veldig fint og profesjonelt drevet parfymeri og vi har hørt mye om hvor stort det var å være på besøk eller jobbe der i somrene (9). Hun døde i 1952, begraves 4. juni 1952 (16).

Eldste datter Magnhild er født 24. Februar 1899 på Døvle, Døpes 26.03.1899 i Stokke kirke (1,8,78,15). En kilde mener hun er født på Stavnum (16), men resten av kildene sier Døvle. Hun blir konfirmert 5.10.1913 i Sandar kirke (1). og skal da være bosatt på Gokstad. Magnhild Harriet ble kalt Peg og malte flotte bilder. Fikk to barn med mannen Asbjørn Omberg (9). Hun døde i 1986 (15). Esther Helene var født i 1901 og døde i 1912 (6). Kirsten Margrethe ble født 1909 (6) og døde 3.07.1922 på Tønsberg Sykehus (9). Nest yngste i flokken het Ingegjerd Kathrine født i 1905, døpes i Stokke kirke 17. september (6,14). Hun konfirmeres 08.05.1921 i Oslo Domkirke (14,15). Hun gifter seg med Harald Børresen i 1932, de skilles i 1952 (15). Ingegjerd Kathrine driver familiens parfymeri i mange år. de har et barn, hun kalles for Småen (16). Yngstemann i denne ungeflokken er Harald, han er født i 1907. Han døpes 6. 10 1907 i Stokke Kirke. Han har følgende faddere ved dåpen gårdbruker Brynhild Hotvedt, frøken Hilda Abrahamsen Hasle og Albert Kristiansen Hornman (6,(Cool Han får etterhvert en utdannelse fra NTH og jobber bla i Nebb og er meget nevenyttig kar (16). Han gifter seg med Astrid Glad, hun var født 30.05 1941 og datter av Karl Glad og Ragnhild Tonette Lunde (15). et bryllup som visstnok var ekstremt opptatt av maten siden dette var under krigen (16). De får 2 sønner og har den største etterslekten etter Job Alexander og Clara Amalie.

Job Alexander stammer fra en gren av familietreet som har hatt tilknytning til de fleste store gårder i Sandarområdet. Den elste anen til Job Alexander er Reidar Klavenes født i 1425. Hotvedt gård var på familiens hender mellom 1733 til de reiste til Stange i 1898. Hotvedt skal bety høyt oppe (13). Det er i dag tre Hotvedtgårder i sandar, den ene ble nylig solgt ut av den familien som hadde eid den i nesten 100 år, ellers er det to til i området. Det er på en av disse tre at Sandar Sparebank ble dannet. I min gren har det bla vært mange aksjonærer og kasserere. I tillegg finnes Hotvedt i Andebu og Østfold. Facebook har en egen gruppe for Folk som heter Hotvedt (17). Job og Clara har i dag 6 tippoldebarn, hvorav 4 bærer Hotvedt i navnet.




Kilder:
1)Ministerialbok for Sandar Prestegjeld, Vestfold, forskjellige år, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
2)Sandar Kirkebok, vestfoldslekt.net
3)Folketelling 1865, http://www.digitalarkivet.no/
4)Folketellingen 1875 http://www.digitalarkivet.no/
5)Lysningsprotokoll Sandar, Vestfold 1880-1904, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
6)Bibelen eller den hellige skrift, B. Slekt
7)K. Slekt
8)Stokke/ Stokke, Vestfold, kirkebok, http://www.digitalarkivet.no/
9)U. slektning
10)Vilhelm Møller, Sandar, grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie
11)Folketelling 1900, http://www.digitalarkivet.no/
12)E. slektsnotat
13)Lorens Berg Sandeherred en bygdebok
14)Ministerialbok for Oslo Domkirke 1918-1941, http://www.digitalarkivet.no/
15)Bibel, hos slektning
16)B. slekt
17) Facebookkilde
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 22 Jan 2007 11:52:14
Innlegg: 352
Bosted: KJØPSVIK

InnleggSkrevet: 21 Feb 2010 20:02:52    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave (F20.00-S20.00) (2010) Svar med Sitat

Dette oppsettet handler om min oldemor Knutine Harder Edisdatter og hennes barn med to ektemenn (pluss ett barn uten far):

Knutine Harder Edisdatter ( 1853) og Amund Paulsen (1854), med barn:
Agur Konrad Amundsen f. 1876, Oluf Kornelius f 1878, Emma Hansine f. 1880

Knutines datter Susanna Birgitte f. 1882

Knutine og Hans Andreassen Aas (1843):
Oluf Andor 1886, Emma Susanna 1887, Nils Aas 1889, Peter Andreas 1891, Elias Ingvald Jeremias 1893, Antone Emilie 1895

Knutine (samejente) ble født 15. sep 1853 på rydningsplassen Tuva i Ballangsmark, Ofoten, Nordland:
(nr 83 her): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2624&idx_id=2624&uid =ny&idx_side=-29

Foreldrene var rydningsmann Eddis Mikkelsen og Inger Mikkelsdatter Ballangsmark i Evenes.

Den 5. juni 1876 giftet Knutine seg med samegutten Amund Andreas Paulsen f. 8. juni 1954
i Lødingen kirke, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-248
begge var omkring 22 år gamle. Allerede 17 dager etter bryllupet kom deres første barn til verden, Agur Konrad , døpt i Lødingen kirke 27. august s.å. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-88
De satte bo i en torvgamme på stedet Aspenes langt inne i Efjord, en fjord i nåværende Ballangen kommune, men som den gang hørte til Lødingen kommune og prestegjeld.

Den 10. mars 1878 kom deres andre barn til verden, Oluf Kornelius, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-106
og den 4. januar 1880 så lille Emma Hansine Marie verdens lys.
Nr 14 her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-122

Men så slo ulykken til:
Amund, den unge ektemannen på 25 år var sammen med sin farbror Anders Paulsen dratt til Revelsøy (et handelssted lenger ute i fjorden) for å handle, på en åttringsbåt som tilhørte Amunds bror Johan Paulsen. Dette var tidlig på våren, den 4. april 1880. De ble da overfalt av et kraftig uvær og søkte nødhavn et sted som heter Sandholmsundet noe lengre ut i fjorden, fortøyde åttringen og dro videre med en mindre, seilbar spissbåt inntil de kom seg hjem til Aspenes. Der møtte de imidlertid en nokså forarget båteier, Johan Paulsen,som kritiserte at de hadde latt hans store båt ligge fortøyd på et utsatt sted, og forlangte at de straks skulle seile av sted og hente båten hans. (Kilde: muntlig overlevering ved min farfar Agur Amundsen (1876-1960), sønn av angj. Amund Paulsen).
Amund og Anders dro da av sted i den lille båten for å hente Åttringen som var fortøyd i Sandholmsundet. På hjemveien ble de overmannet av et skikkelig uværs-rokk, og dessverre ble båten kastet om kull og forliste. Kirkeboka har en kort notis:
Nr 7 og 8 her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-300
"4. april 1880, Rydningsmand, fisker og gift Anders Amundsen lap, f. 11/9 1828 Vaarset, bosted Aspenæs, begr. 8/5, jordfestet 9/5
4. apr. 1880, Fisker, gift, Amund Andreas Paulsen, lap, f. 8/6 1854, liget ikke gjenfundet"

Så gikk en tid. Enken Knutine Harder Edisdatter strevde som hun kunne på den vesle rydningsplassen, der ingen flere bodde enn hennes svoger Johan Paulsen med kone og en hel del barn.
Den 23. februar 1882, mer enn 21 mnd etter mannens død, føder Knutine en datter:
Susanna Birgitte Knutinesdatter. I kirkeboka er innført." Kunde ikke opgive Barnefader".
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10014&idx_id=10014&u id=ny&idx_side=-142

Men ulykkenes tid var ikke forbi: Senhøstes 1883 herjet en dødelig "halsesyke" (difteri) over hele Nordkalotten. Barna til Knutine gikk ikke fri-hvem det nå kunne ha vært som brakte med seg smitten?
Det startet med at Oluf Kornelius ble veldig syk, og doktor ble tilkalt. Doktoren så seg rundt i den stakkarslige boligen, og uttalte: "e går nok med, alle barna. Du bør vente med gravferd til de alle er døde".
Oluf døde 28. november 1882. Så fulgte lille Susanna Bergitte den 29. 11. og deretter 3-åringen Emma Hansine den 5. desember.
Her finnes alle de 3 døde barna:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15752&idx_id=15752&u id=ny&idx_side=-208

Dermed hadde Knutine mistet 3 barn i løpet av 8 dager. Bare lille Agur på 7 år holdt stand, og at han klarte seg, forklarte Knutine til Selma Jakobsen: "Jeg hadde en båtovn i gammen, i den brente jeg alt fra ved, torv og tang fra fjæra. Jeg hadde en pøs med tjære; den blandet jeg med tran (*fisketran) og smurte på ovnen mens den brant. Så holdt jeg de levende ungene over ovnen slik at de kunne puste inn tjære- og trandampen".
Agur (min farfar) hadde mén av difterien til sin dødsdag. han hadde en hes stemme (Jørn Hoel"), men vakker: Han var forsanger i læstadianersamlingen helt til sin dødsdag.

Knutine døde 24. mars 1924 på gården Sommerseth i Efjord (Ballangen).
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
Start nytt emne Alle klokkeslett er EET (Europa)
Side 1 av 1
 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp filer til dette forumet
Du kan ikke laste ned filer fra dette forumet


Powered by phpBB 2.0.14 © 2001, 2002 phpBB Group