Slektsforum Slektsforum
DIS-Norge
 
 HjelpHjelp    SøkSøk     Logg InnLogg Inn  Bli medlemBli DIS medlem  engelsk
Hvordan logge på? Les her om registrering og pålogging.
Start nytt emne    
Vis forrige emne :: Vis neste emne  
Av Innlegg
Skjult navn



Ble registrert: 09 Nov 2011 05:12:24
Innlegg: 133
Bosted: Trondheim

InnleggSkrevet: 24 Nov 2011 17:04:08    Tittel: Oppklaring Svar med Sitat

Jeg sliter litt med konas slekt i Holtdalen. Det gjelder barna til Svend Jonasen Storli (Midtaune) f.1744 d.1820 og Kari Olsdatter Engesvoll f. 1749 d. 1810. Noen opererer med to barn ved navn Ole Svendsen Midtaune. En født i 1773,slik som adresseavisen gjør i sportssiden den 24.11. i forb. med slektskapet mellom skistjernene. Anne M Johannesdatter Borchgrevink skal v're hans kone,men jeg finner ei med samme navn gift med en Johanes. Jeg kan heller ikke finne denne Ole f. 1773 i Ministerialbøkene. Ser at geni.no har to stykker brødre med samme navn. Jeg har funnet kun en Ole Svendsen f. 1778 med riktig far og mor. Disse to er ogs[ gift med forskjellige koner. Er litt forvirret. Har Svend Jonasen Storli og kona kalt to sønner med samme navn? Kan noen oppklare dette?
Mvh
Arvid
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 24 Nov 2011 17:23:03    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Source information: Sør-Trøndelag county, Haltdalen, Parish register (official) nr. 685A02 (1805-1816), Marriage records 1805-1807, page 226.
Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16229&idx_id=16229&u id=ny&idx_side=-98
Permanent imagelink: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070910610502.jpg

Under 1806 #2.
#1-Anne Malena married Ingebrigt Andersen Reitan I believe just above them.

Ole was never married to Anna Malene, the Bygdebok is wrong. See the following, I checked it out years ago as it is my direct family line.

CORRECTION ON WIFE
Jeff Svare wrote: Hi Margit, Well, I just got back from the FHL, and have found some interesting things. I took a look at the Haltdalen bygdebok while I was there, too. After looking at the parish registers, it looks as if the author has made some errors. I'll just give you the results in a chronologic sequence rather than the order in which I looked at things. 1778 - Holtaalen. Ferie 11de Pasche [I hate it when priests record dates as 'ferie" - it just means weekday or general prayer day - in this case it makes the event Thursday, 30 April] ved Aalen [church] Dobte Ole Svendsen Stor Lien. Viidener ere Lars Marchus Wang, Joen Giertzvolden, Peder Samelands - Ronningen, Madame Malene Wang, ... Moens qvinde Berthe, Sigrie Stor Lie. [GS# 126698, b. 1, 1748-1804, fol. p. 89, #25] Interesting how the priest fails to mention the parents by name. In some later records he includes the date of the mother's reintroduction to the congregation and her name, but no husband is named. I've frequently seen the mother's name omitted in a baptismal record, but this is the first time I've seen both parents go unnamed. 1779 - Aalen. Dom 25te a Trinit. [21 Nov] Dobte Giertru Pedersdatter Bagasen. Viidener nvan Ingebrit Bagaas, Jens Meijren, Joen Lobbergs qvinde Maritte, Ingebrit Bagaasens qvinde Ingeborre, og Inger Steengroen. Dom 1ste Advent [28 Nov] Moderen Elen Bagaasen introducert [GS#126698, b.1, 1748-1804, fol. p . 93, #54] I didn't do a realy thorough search for Gertrude's christening - I only checked two years either side of her estimated birth year (from her burial record which I located prior to this). A more thorough search would be five years either side of the date. 1806 - Two marriages of significance to what is written in the bygdebok. Dom. Invocavit [23 Feb] Holtaalen. Ungkarl Skoleholder Ole Svendsen Midofnet og Pige Giertrud Pedersdatter Bjorgum. Spons. Ole Bjorgum, Peder Bersvendsen Rambloe. Dom. 3 p. Epiphan Aalen. Ungkarl Ingebright Anderset Reyten og Anne Malene Johannesd. Borchgrevnik. Sponsores Borre Klokker og Anders Reyten. [GS# 126698, b.2, 1805-1816. fol. p. 196, #1, #3] These two marriage records are on the same page. I think it's pretty clear that they made an error on their notecards when they extracted the records for the bygdebok. 1807 - Holtaalen. Dom. Invocavit [15 Feb]. Dobt Ole Svendsen Midtounets og Giertrud Pedersdatter, deres Son Svend. Test. Ole Biorgum, Jon Nordofunet, Jon Svendsen Hilmoen, Mad.me Feldtmann, Anne Tronsovnet. [GS# 126698, b.2, 1805-1816. Fol. p. 10, #8] 1809 - Holtaalen. 1ste Sondag i Foste [19 Feb] ved Holtaalen. 1 ogte Son, Ole Svends. Midtounets og Hustru Giertru Pedersd. Db [drengebarn] Peder. Fadd. John Tronsounet, Anders Biorgum, Arent Hilmoe, Doreth Biorgum, Marthe Hilmoe. Introd. 1ste Sondag i Fosten. [GS# 126698, b. 2, 1805-1816. Fol. p. 19, no entry number] 1811 - Holtaalen. 4de Sondag e. H. T. Konger [3 Feb] ved Holtaalen. 1 ogte Son, Lagsmand Ole Svendsen Midtounes og hust. Giertrud Pedersd. Drengebarn Borre. [GS# 126698, b. 2, 1805-1816. Fol. p. 29, no entry number] I checked each year between 1813 and 1820 for additional children of Ole and Gertrud without finding any. I did not check to see if there were any stillbirths recorded during this period. 1820 - Holtaalen. Fodt 21de August, Daab 21 August - Kari. Faderen ... mand Svend Ole Svendsen Rambloe, Moderen Giertrud Pedersd. hans hustrue. [No witnesses listed]. Anmorkinger: Dode stref efter hjemmedaaben. [GS#126699, b.3, 1817-1828. Fol. p. 7, #8] In this 1820 entry the word "svend" is used in the context of "man." It appears in almost every entry before the father's name. Ole would be 42 years old at this time - definitely not a "young" man, but certainly not old, either. I did not check for Kari's burial record. 1825 - Holtaalen. Fodt 15 Marti, Daab 3 April - Jonas Olsen Rambloe. Foroldre: Lnd [lagmand] Gd [gardmand] Ole Svendsen og Gjertrud Pedersd. Rambloe. Faddernes Kirstie Megaard, Eli Megaard, Ingeb. Rambloe, Gunder og Hans Grodz, Ole Aasen. I searched the remainder of the volume for any additional children, but did not find any. 1841 - Holtaalen. Dodsdag 7 Novbr. Begravelse 5 Decbr. Kaarskone Giertrud Pedersd. 62 aar, Rambloe. [GS# 126699, b.5, 1829-1845. Fol. p. 247, #5] 1847 - Holtaalen. Dodsdag 27 April, Begravelse 13 Maij, Kmd [Kaarmand] Ole Svendsen, 68 aar,Rambloe. [GS# 306992, b. 6, 1841-1859, fol.p. 178, #8] >From all this I'd conclude that Ole never was married to Anne Malene Johannesdatter; and Gertrud Pedersdatter Bjorgum and Gjertrud Pedersdatter Nordgord are the same woman. The absence of complete dates on the IGI from those earliest entries is probably due to the submitter not knowing how to convert feast days to calendar days. The bygdebok information about the land purchases seems to be reasonable enough. It doesn't contradict anything I found in the parish registers. The information about Ole's marriage is incorrect. As each of the children's christening records identifies the mother as Gertrud Pedersdatter, I don't think there is any reason to dispute it.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 09 Nov 2011 05:12:24
Innlegg: 133
Bosted: Trondheim

InnleggSkrevet: 24 Nov 2011 23:36:19    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Hi
Thanks for the answer.
If I understand this correctly ,there is no Ole Svendsen Midtaune born in 1773. He was born in 1778 and m arried Gjertrud Pedersdatter. This couple had a son, among others, named Svend. This is what I found out also. That means that what was written in the newspaper "adresseavisen" is wrong. It also means that one has to check and double check the informations when it comes to anchestor investigations.
If any others want to contribute in this matter I would be glad.
Arvid in Norway
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 02:49:41    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Are you related to this family line?
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 09 Nov 2011 05:12:24
Innlegg: 133
Bosted: Trondheim

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 11:22:56    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

To be honest I\m not related to this family line but my wife is. Her maiden name is Aspaas.Hans Halvorsen Aspaas was her 7 x grandfather. His son Svend Hansen Aspaas was married to Maret Jonsdatter.Their daughter was Kari Gjerdsvoll Nordgaard married to Jonas Monsen Gjerdsvoll Storli. Then comes Svend Jonassen Storli. Maybe you and my wife are related.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 13:42:39    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Yes, Jonas Monsen Gjerdsvoll Storli and Kari Svendsdatter Aspaas are my 5th g grandparents. I have lots of information. I spent many years working on this family line. I have the Bygdeboks for Ålen, Haltdalen, Tydal and Røros. Feel free to contact me at: margit@eot.com
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 29 Nov 2005 09:38:41
Innlegg: 657
Bosted: KVANNE

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 15:43:09    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Hei Arvid,

Jeg stammer også ned fra Svend og Kari i Storlia, og har som Margit brukt mye tid på dette folket. Har forøvrig også utvekslet opplysninger med Margit om denne slekta. Jeg har heller ikke funnet indikasjoner på flere med navn Ole, bare Ole f. 1778, som ble gift med Gjertrud Pedersdatter Bakås fra Ålen. Ergo er slektstavla til "sportsdamene" litt feil. Barna til Svend og Kari (gift 13.7.1771) var altså:
1. Jonas (1772-1786)
2. Kjersti (1775-1861)
3. Ole (1778-1847)
4. Karen (Kari) (1780-1869)
5. Jon (1783-1847)
6. Jonas (1786-?)
7. Mette (1789-1873)
8. Arne (1792-1865)

Svend ble oppattgift med enka Gullaug Gudmundsdatter Græslimo (født Hilmo), men de hadde ingen barn. Har endel info om både disse, og om tidligere/senere slektsledd om det skulle være noe du leter etter.

mvh Erling
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 22:25:20    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Hmmm . . . I shall have to revisit my research, I have a different line up of children than Erling does for Svend and Kari. Perhaps mine was from the Bygdebok and not changed.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 23:17:17    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

I have the following on Arne f.1783 from Tydal Bygdebok Bind 3

GRESLI VESTRE (JENSGARDEN) g.nr. 166, b.nr. 4
Denne garden er en av de tre eldste i Gresli. Den første brukeren vi vet om er trolig Peder som er nevnt i skattelista over de som betalte «tiendepenger» i 1520. I 1548 er bonden Oluf nevnt i ei jordebok, og det er mulig at denne hører heime på denne garden.
I ei skatteliste fra 1557 - 59 (skipsskatten) er det Kristin som er bruker. Siden kvinnenavnet blir brukt, er hun enke på dette tidspunktet. Hun er faktisk den første kvinna fra Gresli som vi vet navnet på. I 1610 er det samme kvinnenavnet som går igjen som eier av garden. I 1610 skrives det Kirsten. Men det er ikke alltid skriverne brød seg om å navngi kvinnene. I begynnelsen av 1620-åra heter det bare «enken» i skattelistene. I 1625 skriver fogden Kierstinne; hver fogd skrev personnavn på sin måte, og slik som de ville eller trodde det skulle skrives.
I 1628 er det to brukere på garden, Ole og Lasse. De var muligens brødre, og hver av dem hadde 5 kyr ifølge kvegskattelista.
I 1640-åra er det kommet til enda en bruker som heter Halvor, kanskje var det en yngre bror av de to andre. I koppskattelista i 1645 er det nevnt at hver av dem hadde en heimeværende sønn (over 12 år), Lasse også ei voksen datter. De eier hver 1/2 øre jord, og det betyr at de tre må ha hatt tilgang til mer jord enn Jensgarden. For om Jensgarden blir det senere opplyst at den har skyldverdien I øre. Det har kanskje vært noe fellesskap mellom Jensgarden og OlAndersgarden, for på 1600-tallet var Ol-Andersgarden skyldsatt til 1/2 øre mindre enn det som matriklene på 1700-tallet forteller om. Vi kjenner ikke til den sosiale organiseringa av husholdningene, men må her regne med at de tre brukerne omkring midten av 1600-tallet hører heime i Jensgarden.
Kvegskattelista fra 1657 forteller at det var store buskaper på gardene på denne tida. De tre brukerne Ole, Halvor og Lasse hadde til sammen 5 hester, 38 kyr og kviger, 25 geiter og 32 sauer. De måtte nok sanke for vidt og bredt i utmarka for å vinterfø en slik buskap, og tradisjonen forteller at greslingene hadde seter og drev markaslått helt oppe ved Stugusjøen. Alle betalte da også engsletteskatt. For Kongen gjorde krav på eiendomsretten til den ubebodde allmenningen, og krevde inn 2 skilling for hvert høylass som bøndene hentet i denne allmenningen.
Ole, Halvor og Lasse var alle borte i begynnelsen av 1660-åra. I 1664 er garden overtatt av Hans Halvorsen, født 1638, og av enkene etter Ole og Lasse. Sønnene deres bodde også på garden. Lasse hadde sønnene Bjørn f. 1622 og Halvor f. 1628. De nevnes ikke i senere kilder. Ole hadde sønnen Bjørn f. 1628, og det var hans etterkommere som overtok Jensgarden.
Bjørn-navnet var også brukt i Bønsgarden i eldre tid, og det er sannsyolig at det har vært inngifte eller slektskapsforhold mellom folk derfra og Jensgarden.
Fram til 1690-tallet er det fortsatt tre brukerfamilier. I 1692 har enka etter Bjørn Olsen overtatt ett øre av skyidverdien, mens Hans Halvorsen er eier og bruker av 1/2 øre.
Hans døde trolig før 1700-tallet, for i 1701 er det bare enka etter Bjørn Olsen som står som eier og bruker. Hun hadde sønnene:
1. Ole f. 1665, g.m. Maren Jensdtr. (ca. 1695-1763). Vi vet ikke sikkert hvor hun kom fra. Se nedenfor. 2. Ingebrigt f. 1671. Det kan ha vært denne Ingebrigt som ble bruker i Bønsgarden, se denne.
3. Jon (ca. 1685-1765). Det kan ha vært denne Jon som ble g.m. Marit Pedersdtr. (død 1759), se Lunden.
Eventuelle døtre er som vanlig ikke nevnt i kilder om skatt og eiendom.
Ole og Maren
Det ble Ole Bjørnsen og kona Maren som overtok Jensgarden. Det var i deres tid Armfeldthæren gjestet Tydal, og den røvet også i Jensgarden. Her tok svenskene 12 tønner havre og 17 1/2 lass høy, og de tok med seg eller brente gardsredskaper for vel 3 1/2 daler. De sultne soldatene slaktet 6 kyr og 9 sauer. En hest ble også tatt. Skadene og tapet ble taksert til 67 riksdaler, men eneste kompensasjon bonden fikk var skattefritak i to år. Familien ble som mange andre ruinert, og måtte pantsette jorda si for å kjøpe korn og bygge opp ny buskap. Ole fortsatte å drive braket, men ble leilending under kjøpmann og borgermester Gregorius Brix Trondheim. I 1723 kom eiendommene til Brix under Schøller, og Schøllerfamilien eide Jensgarden helt til general Krogh overtok familiegodset i 1788. Disse byborgerne og godseierne hadde sagbruk ved Nidelva og kjøpte jord i Tydal for å sikre seg tømmerleveranser.
Ole Bjørnsen var en respektert mann i grenda. I 1723 var han takstmann under arbeidet med den nye matrikkelen.
Den viser forøvrig at Jensgarden ennå hadde et beskjedent antall husdyr i forhold til tidligere. Ole hadde I hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 9 småfe. Utsæden var på en tønne bygg, og garden hadde også skaffet seg egen kvern. Ole og Maren hadde trolig disse barna:
1. Anne f. 1704, g.m. Ingebrigt (Olsen?) Brendås, fra Brendåsen. Vi vet ikke mer om denne familien. 2. Jens (1705-1784), g.m. Guri Jonsdtr. (1710-1793), opprinnelse ukjent. Se nedenfor.
3. Guri (ukjent fødselsår).
4. Peder (1711-1787), g.m. Ingeborg Jonsdtr. (1715-1782), opprinnelse ukjent. Se Sersjantgarden. 5. Anne f. 1713.
Jens Olsen og Guri Jonsdatter
Eldstesønnen Jens og kona Guri overtok som brokere i Jensgarden. Det er trolig denne Jens som er opphavet til gardsnavnet. Barna vi har opplysninger om:
1. Ole. Må være født før 1739. Han er tatt med i manntallet i 1762, men hans videre skjebne er ukjent.
2. Berte (Beret) f. ca. 1739. Det kan ha vært denne Berte som var g.m. Jens Jonsen, trolig sønn av Jon Eriksen på Aunet i Hilmo. Jens og Berte hadde dattera: Guri f. 1767.
3. Maren (1745-1813), g.m. Peder Olsen Østby f. 1738. Det kan være denne Peder som er nevnt under Østbyhaug Østre i manntallet fra 1762, men vi vet ikke om han var fra denne garden. Ved folketellinga i 1801 er ekteparet nevnt som inderster i Asgrenda.
4. Karen (Kari) (1751-1816), g.m. Ole Olsen Aune (1740-1820), se Bortstugga på Aune.
5. Jon (1755-1811), nest bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.
Jon Jensen og Anne Lisbet
Jon tok over bygselen av Jensgarden etter faren, som døde i 1781. Det var altså i Jon Jensens brukertid at general von Krogh overtok eiendomsretten til garden fra Schollerfamilien i 1788.
Jon Jensen ble g.1. gang m. Anne Lisbet Olsdtr. Aune (1756-1780). Hun skal ha vært svært uvillig til dette giftermålet. Det sies at hun ble sinnsforvirret og døde etter to års ekteskap. De fikk sønnen:
Ole (1780-1834), g. 1. gang m. Anne Dordi Andersdtr. Aas (1775-1811) fra Ustgarden. I 1805 fikk de festeseddel på husmannsplassen Volden, se denne. Ole ble g. 2. gang m. Ingeborg Berntsdtr. Aas (1784-1861), også fra Ustgarden. Se Volden.
Jon Jensen og Ingeborg
Jon Jensen ble g. 2. gang m. Ingeborg Estensdtr. Støvne (1760-1847) fra Alen. Barn i 2. ekteskap:
1. Anne Lisbet (1784-1794). Hun døde 2. juledag.
2. Jens (1787-1866), g.m. Kari Svendsdtr. Hilmo (1780-1869), fra Hilmo 164/6. Se nedenfor.
3. Esten f. 1791, trolig død før 1801.
4. Marit (1793-1795j.
5. Marit (1796-1845), g.m. Arne Svendsen Hilmo (1783-1866). Han var bror til Kari, se ovenfor. Marit og Arne bosatte Arnebakken i Hilmo, se denne.
6. Guri (1798-1865), g.m. Jonas Pedersen Hilmo f. 1807, se Aunet i Hilmo.
Jens og Kari
Jens Jonsen overtok bygselen etter at faren døde i 1811. I de nærmeste årtier er det noe uklare bygsel- og eiendomsforhold i Jensgarden. I 1825 ble det avholdt forlikskommisjon, og garden ble utskilt fra fellesskapet, dvs. fra von Kroghs eiendommer. Det er gitt utførlige merkesbeskrivelser for innmark og utmark som skulle tilhøre garden. Bl.a. ble garden tillagt 8 ulike skogteiger. I protokollen fra utskiftingsmøtet sies det at Jensgarden er «for nænærende byxlet og beboes af Lejlendingen Jens Jonsen.«
I matrikkelen for 1827 er Jens Jonsens svigersønn Tørres Knutsen oppført som bygselinnehaver. Samme år døde oberst G. F. von Krogh, og det viste seg at boet etter ham var fallitt. Boets eiendommer ble nå auksjonert bort, og den 27. november dette året fikk Jens Jonsen tilslaget på Jensgarden for 300 speciedaler.
Dette kjøpet var imidlidertid en ren proforma-handel. Samme dag ble nemlig Jensgarden solgt videre av Jens til
Peder Olsen Ramlo. Jens hadde måttet låne 200 speciedaler til kjøpet, og denne gjelda hadde han neppe muligheter for å betale renter og avdrag på. Det ser derfor ut som slekta trådte støttende til, for å unngå at garden igjen kom på fremmede hender.
Kari Svendsdtr., kona til Jens Jonsen, var tante til Peder Olsen Ramlo, se Hilmo 164/6. Slekta kom fra Haltdalen, og Peders far Ole Svendsen var lensmann der. Trolig var det sistnevnte som sto bak handelen, for Peder Olsen var bare 18 år og fortsatt umyndig i 1827. Vi kjenner ikke til at Peder O. bodde i Jensgarden, men han kom senere til Åsgård Østre og Evenhaugen, se disse.
Det var Peder Olsen Ramlo som i 1831 frasolgte husmannsplassen Volden til Ole Jonsen Greslivold. Ved salget ble Volden vurdert til å omfatte 1/3 av den tidligere eiendommen, mens Jensgarden beholdt 2/3 (16 marklag). Peder fikk 180 speciedaler for Volden, så det ser ut til at kjøpet av Jensgarden var ei 1ønnsom investering.
Vi kjenner ikke til når Peder O. Ramlo igjen solgte garden. I matrikkelen av 1838 er Tørres Knutsen på nytt oppført som bruker.
Jens og Kari fikk barna:
1. Ingeborg (1808-1864). Før hun giftet seg fikk hun dattera:
Kari Andersdtr. f. 1843. (Far: Anders Henningsen Græsli (1823-1869) fra Gjerdesenget.) Kari ble g.m.
Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De reiste til Amerika i 1869. Se mer om familien under Sjursgarden Vestre.
Ingeborg ble g. 1. gang m. enkemann Jørgen Jensen Aas (1787-1850), se Henmo Vestre. Jørgen var blitt enkemann i 1846, og de giftet seg i 1847. Barnløst ekteskap. Ingeborg ble g. 2. gang m. enkemann Hans Nilsen Håvollsenget (1807-1880), se Håvollsenget. Dette ekteskapet var også barnløst.
2. Karen (Kari) f. 1811, g.m. Tørres Knutsen fra Haltdalen. Som nevnt ovenfor var Tørres registrert som braker i lensgarden i 1827 og 1838. En gang på 1840-tallet ble de husmenn på Tørresrommet ved Seteråa. Se mer om familien under Tørresrommet.
3. Johanne (1814- 1848).
4. Ion (1816-1866), g.m. Hille Johansdtr. Heksem (1814-1869), fra Heksem 20/7 (Hansa'nn) i Haltdalen. Se nedenfor.
5. Anne Lisbet f. 1820. Trolig utflyttet til Trondheim i 1840.
6. Gøllaug (Galu) f. 1826, g.m. Nils Kristiansen f. 1829, fra Høgset i
Horg. De bodde først på Grendstad i Klæbu. Omkring 1860 kom de til husmannsplassen Vikabjørga i Vikvarvet. De bodde her til 1869, da familien reiste til Amerika. Nils hadde dårlig helse, og det ble Gøllaug som måtte gjøre det meste av arbeidet. Det er trolig derfor plassen har blitt hetende Gøllarommet. Gøllaug og Nils hadde barna:
a. Gurtne f. 1852.
b. Karen f. 1855. c. Kristine f. 1858. d. Jens f. 1863.
Jon og Hille
Folketellinga i 1865 viser at Jon Jensen og kona Hille nå hadde overtatt garden, mens de forrige brukerne Jens og Kari er ført som kårfolk. Det kan her nevnes at Hilles søster Ingeborg også kom til Tydal, se Sakrismo.
Jon og Hille fikk barna:
1. Jens f. 1843, trolig død før 1848.
2. Kari f. 1844, g. m. Ole Didriksen Heggset f. 1841, fra Øver-Heggset i Flora. Bosatt i Wisconsin, USA, og skal der ha fått 9 barn. Før ekteskapet fikk Kari ei datter:
Marit f. 1867. (Far: Arnt Kristoffersen Græsli f. 1845, fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden)). Ole Didriksen hadde før fått ei datter med Kjersti Estensdtr. Hilmo f. 1845, fra Hilmo 164/6:
Mette Kristine f. 1868.
3, Olava f. 1846, trolig død før 1850.
4. Jens f. 1848.
5. Olava f. 1850, trolig død i sitt første leveår.
6. Olava f. 1850, g.m. Peder Pedersen (Lian?) f. 1847, fra Haltdalen. Der var de ei tid brukere på Ramlorønningen Nordre 47/3, men utvandret senere til Amerika. Av deres barn kjenner vi:
Dordi f. 1871 og Hille f. 1874. Disse to ble trolig født i Norge. Senere fikk de: Peder Tønder, Jon, Kjersti, Alven og Signa.
7. Johan f. 1854, trolig død før 1856. 8. Johan f. 1856.
I 1865 hadde garden ei besetning på I hest, 15 kyr og 10 sauer. De sådde I tønne bygg og hele 6 tønner poteter, og det var den største potetåkeren i hele bygda dette året. Ut fra dette skulle det se ut som de klarte seg bra i Jensgarden. Likevel var de på utkikk etter nye muligheter. I 1869 ble garden solgt og hele familien reiste til Amerika.
Lars og Marit
De nye brukerne var Lars Olsen Strømmeli (1841-1884) fra Hitterdalen, g.m. Marit Bergersdtr. Viken (1842- 1897). Deres barn:
1. Ole (1866-1933), g.m. Serri Pettersdtr. Aas (1865-1948), se Henmo Vestre. De tok over garden, se nedenfor. 2. Berit Kristine (1868-1948), g.m. Olaus Henriksen Morset (1865-1932), fra Morset Nordre 70/1 i Selbu. De bodde på Moksnes i Stjørdal. Olaus arbeidet som dyrlege. De fikk barna:
a. Henrik (1889-1967), g.m. Henrietta Haldorsdtr. Morset f. 1892. Bosatt i Everett, Washington. b. Leif (1890-1968), g.m. Amalie Hjelm, bosatt i Oslo.
c. Bjarne (1893-1964). Han og kona Marie bodde i Everett, Washington.
d. Magne (1895-1958), g.m. Edna Oldernes f. 1904, fra Snåsa. Bosatt i Oslo.
e. Liv (1897-1965), g.m. Ole Hvamb (1891-1982), bosatt i Oslo.
f. Dagfinn (1899-1958), g.m. Gjertrud Lutnæs (1911-1982), bo- satt i Oslo.
g. Gerd (1902-1935), g.m. Thorleif Jensen (1896-1972), bosatt på Orkanger.
h. Terje (1905-1985), g. 1.gang m. Anne Buckholtz (1903-1977). G. 2.gang m. Ebba Krabseth f. 1914.
Bosatt i Oslo.
i. Gunvor f. 1911, g.m. Emil Holmbo Helmers f. 1905. Bosatt i Oslo.
3. Ingeborg Marie (1870-1942), g.m. Hans Pedersen Græsli (1862-1935), se Per-Hansagarden.
Lars fikk satt opp ny stuebygning på garden i 1880. Han døde allerede i 1884, og eldstesønnen Ole overtok da ansvaret for garden, bare 18 år gammel.
Ole og Serri
Ole Larsen og Serri Pettersdtr. fikk barna:
1. Lars (1887-1966), g.m. Brynhild Olsdtr. Tronset (1893-1971), fra Selbu. De tok over bruket, se nedenfor.
2. Ludvig Martin (1889-1965). Han utvandret til Amerika, og slo seg ned som farmer i Redelm, Sør-Dakota. Ludvig ble g.m. Lily Ness (1899-1966) fra Faith, Sør-Dakota. Før ekteskapet hadde Lily dattera: Lavonne f. 1922, g.m. Elmer Butler f. 1921, fra Redelm. Bosatt i Redelm, der Lavonne har arbeidet som lærer. Felles barn:
a. Orville f. 1925, g.m. Helen Knipfer f. 1930, fra Redelm. Bosatt i Faith, Sør-Dakota. Orville har drevet som farmer og rancher.
b. Louis f. 1928, g.m. Ann Smith f. 1931, fra Spearfish, Sør Dakota. Louis har arbeidet som lærer og idrettstrener.
c. Carol f. 1930, g.m. B~ Donnenwirth fra Faith. Carol har arbeidet som bakholder.
d. Serene f. 1936, g. 1. gang m. Donovan Sims (1934-1977). G. 2. gang m. Jim Vance f. 1935. Serene har arbeidet som eiendomsmekler.
3. Petter f. 1891, døde etter 4 måneder.
4. Petter f. 1892, døde etter I måned.
5. Inga Petrine (1893-1974), g.m. Tomas Andersen Aune (1888-1971) fra Bortstuggu. De bodde på Stenlete et par år, før de flyttet til Flora i 1921 og overtok Tuset 112/3. Deres barn:
a. Guri (1917-1970).
b. Anders f. 1918, g.m. Anna Ingebrigtsdtr. Kallar f. 1921, fra Kallarsbakken 92/11 i Selbu. De tok over Ustigarden Tuset.
c. Ola f. 1920, g.m. Aslaug Beistad (1920-1974) fra Stjørdal. Ola tok etternavnet Strømmeli og bygde hus i Tydal, se Strømmeli.
d. Marvin f. 1925, se Berghammer.
e. Gunnar f. 1931, se Aunefetten.
6. Maren (1895-1918), døde i spanskesjuka.
7. Gurine (1896-1979), g.m. Sigurd Rønning (1893-1976) fra Follebu i Norge. De bodde først i Redelm, senere i Frederick og Aberdeen, Sør-Dakota. Deres barn:
a. Martin f. 1924, g.m. Patty Palmer f. 1929, fra Aberdeen. Bosatt i Barnard, Sør-Dakota, der de har drevet farm.
b. Sylvia f. 1925, g.m. Ervin Smith f. 1916, fra Frederick. Sylvia drev dagskole. Senere flyttet de til Eugene i Oregon.
c. Mildred f. 1927, g.m. Andrew Armour (1921-1984) fra Hecla i Sør-Dakota. De har drevet forretning i Sacramento' Cal.
d. Gladys f. 1930, g. 1. gang m. Maurice Humph.ies (1917-1982). G. 2. gang m. Merlyn Elsen f. 1933. De bor i Hecla og Gladys arbeider som bokholder i et kornfirma.
e. Helen f. 1932, g.m. Glenn Binegar f. 1922, fra Murdo i Sør-Dakota. Bosatt i Bismark, Nord-Dakota, der Helen arbeider som legesekretær.
f. Sigurd Ardel f. 1934, g.m. Ila Schaunaman f. 1935, fra Westport i Sør-Dakota. De eier og driver restaurant i Billings, Montana.
8. Astrid (1897-1975), g.m. Erik Tung (1889-1985) fra Stadsbygd. Bosatt i Stadsbygd, der de var gardbrukere. Barn:
a. Marta f. 1930, g.m. Gunnar Bjørshol f. 1922, fra Averøy. Bosatt i Aure.
b. Johan f. 1932, g.m. Marit Gammelløkk f. 1935, fra Orkdal. Bosatt i Stadsbygd, der de har tatt over garden etter Astrid og Erik.
c. Maren Sofi f. 1935, g.m. Johan Berg f. 1931, fra Stadsbygd. Bosatt på Røros.
d. Ole Sigvard f. 1937, g.m. Randi lohansen f. 1938, fra Follafoss. Bosatt på Elverum.
9. Kristine (1899-1945), g.m. Peder Wåtland (1895-1977). Peder var født i Sogn, men vokste opp i Hegra. Familien var bosatt i Trondheim, der Peder drev engros-forretning. Deres barn:
a. Per (1924-1949).
b. Bjørn f. 1931, g.m. Eva Dahl f. 1934, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
10. Peter (1901-1977). Utvandret til Amerika og ble der gift med Helen Barry (1917-1981) fra LaCross, Wisconsin. De bodde i LaCross, der Petter arbeidet på maskinfabrikken til Allis Chalmers. De fikk sønnen: Peter f. 1954, ugift. Bosatt i Alexandria, Louisiana.
11. Clifford (1902-1986). Utvandret til Amerika og ble gift der med Florence Wood (1901-1981) fra Rapid City i Sør-Dakota. De bodde først i Rapid City, senere i Everett, Washington. Clifford arbeidet på et sagbruk (Plywood Mills.) Barnløst ekteskap.
12. Ingeborg f. 1903, døde etter 6 dager.
13. Iver (1905-1979), utvandret til Amerika og ble gift der med Dagny Headquist f. 1908, fra Maitland i Sør- Dakota. De bodde først i Everett, Washington, senere i Eugene, Oregon. Også Iver arbeidet ved Plywood Mills. De fikk dattera: Carol f. 1939, g.m. Kenneth Berry f. 1934, fra Vacaville, California. Bosatt i Fresno, California.
14. Oskar (1907-1988), g.m. Bereth Pauline Pedersdtr. Eidem f. 1912, se Elvatun.
Med 14 barnefødsler og oppfostring av 11 barn, i tillegg til pliktene som gardkjerring, må Serri ha hatt et strevsomt liv. En gang skulle hun gå til StorHendalsvollen for å tilbringe sommeren som budeie der. Hun gikk da først om Hilmobrua, så langs sørsiden av Nea til hun krysset Hynna, deretter over Hyllingen og inn til Hendalen. Hun holdt da en unge i handa, en annen bar hun på andre armen, og den tredje bar hun i magen!
Ole satte opp ny fjøsbygning på garden i 1916. Det var mens Ole og Serri hadde garden at den store utskiftinga mellom Gresli-gardene fant sted i 1909, se mer om dette nedenfor.
Lars og Brynhild
Eldstesønnen Lars og kona Brynhild overtok garden da Ole døde i 1933. I deres tid ble ei tidligere natureng på ca. 10 mål grøftet ut og oppdyrket. Lars var i mange år engasjert i lokalpolitikken, og ei tid var han også varaordfører.
Lars og Brynhild fikk barna:
1. Ola f. 1924, g.m. Kristine Pedersdtr. Ørås f. 1925, fra Ørås 108/1 i Selbu. De overtok bruket, se nedenfor. 2. Sigmund (1926-1986), g.m. Halldis Aas f. 1923, se Moheim 166/18.
3. Olav f. 1931, g.m. Målfrid Johanne Lunden f. 1936, se Åsheimgjerdet.
Ola og Kristine
De overtok garden i 1950. Besetninga besto på den tida av 6 kyr, noen ungdyr, hest, gris og rundt 10 sauer og noen geiter. De drev også nyrydding og fikk utvidet det dyrkede arealet med ca. 30 dekar. Utenom gardsdrifta drev Ola
også som tømmermåler.
Geiteholdet tok slutt omkring 1950 og saueholdet sist på 1960-tallet. Etter at garden fikk traktor i 1956, ble hesten overflødig. Frem til 1988 dyrket de også noe korn.
Ola og Kristine har barna:
1. Lars f. 1952, g.m. Ingunn Kjeldstad f. 1958, fra Selbu. De har over- tatt garden, se nedenfor.
2. Per Arne f. 1952, g. m. Bjørg Janne Lien, f. 1959, fra Selbu. De bor i Selbu, der Per A. driver radio- og TV- forretning. Deres barn:
a. Hallgeir f. 1988. b. Kristoffer f. 1991.
3. Bjørn f. 1961, g.m. Turid Bjerkli f. 1964, fra Stjørdal. Se Sponglia, tomt nr. 51.
4. Kjell Olav f. 1966, s.b.m. Edel Kleiven f. 1970, fra Fjellseth. De bor i Trondheim, der Kjell O. arbeider som ingeniør ved Trondheim E-verk. Barn:
Maiken f. 1994.
Lars og Ingunn
I 1979 bygde Lars og Ingunn nytt bolighus på tunet, og i 1986 tok de over garden. Det drives nå mjølkeproduksjon med 14 årskyr og påsett med ungdyr. Utenom gardsdrifta arbeider Lars som forsikringsagent og Ingunn som barnehageassistent.
Lars og Ingunn har barna:
1. Bjørn Tore f. 1979.
2. Ola Morten f. 1980.
3. Marit Kristine f. 1981. 4. Kai Toralf f. 1986.
Tunet i Jensgarden har vært flyttet 3 ganger. Det første tunet lå øst for nåværende Ol-Andersgarden, omtrent 100 m midt opp for Minde. I første halvdel av 1800-tallet ble husa flyttet til ei tomt like nedenfor den daværende bygdevegen, ca. 300 m ovenfor nåværende tomt. I 1958 flyttet Ola og Kristine til dagens tun. Fjøset ble bygd i 1957 og den eldste stuebygninga i 1958. Det er to redskapshus på garden, det ene bygd i 1970 og det andre i 1980. I 1980 ble det også satt opp et stabbur. Ute ved Hilmobrua har garden 3 utleiehytter.
Før utskiftinga mellom Gresli-gardene i 1909 hadde Jensgarden flere setre:
- Tørresrommet ble brukt som vårseter. I 1909 giklc denne over til Per-Hansagarden. På 1800-tallet var Tørresrommet husmannsplass under Jensgarden.
- Stor-Hendalsvollen var hovedsetra. Denne ble også tillagt PerHansagarden.
- Gammel-Jensvollen øst for Stor-Hynna ble brukt som høstseter. Etter utskiftinga fikk garden Jardavollen og Per- Hansavollen, som begge ligger i lia opp mot Hyllingen. Den første lå like ved Ol-Andersvollen og ble brukt til 1935. På Per-Hansavollen lå det opprinnelig 3 setre, og denne ble derfor ofte kalt Storvollen. I dag kalles denne Jensvollen, og den var i bruk til 1953. Den tidligere husmannsplassen Bjørgen var opprinnelig utlagt fra Gjerdet, men ble i 1909 tillagt Jensgarden.
Det dyrkede arealet i Jensgarden utgjør i dag ca. 100 dekar. I tillegg deltar bruket i Væla fordyrkingslag og Spødnesset fellesseter. Garden har beiterett på Statens grunn ved Hyllingen. Setereiendommen ved Hyllingen utgjør ca. 2000 mål, og til garden hører ca. 500 dekar produktiv skog. Som mange andre solgte Jensgarden mye skog til Huitfeldt fra 1890-åra.
Fra Jensgardens b.nr. er bl.a. fradelt: Seteråen b.nr. 5 i 1879, Lukjølen b.nr. 6 i 1894, Kubjørga b.nr. 7 i 1895, Spongtun (forsamlingshus) b.nr. 14 i 1930, Moheim b.nr. 18 i 1950, Bjørgen b.nr. 25 i 1960, Industritomt Gresli b.nr. 30 i 1986, samt Sponglia tomt nr. 51 med b.nr. 31 i 1990.

ARNEBAKKEN
Odelsretten ga eldste sønn forrett til å overta et bruk. For å gi levebrød til andre søsken, var det ikke uvanlig at disse fikk utlagt en husmannsplass. Slik ble plassen Arnebakken til. Det var Svend Jonassen, kjøper av Hilmo-garden etter «Åkle-Berit», som ga tillatelse til at sønnen Arne kunne bosette seg der. Plassen fikk da navn etter ham.
Arne og Marit
Arne Svendsen (1783- 1866) ble gift i 1820 med Marit Jonsdatter (1796- 1845) fra Jensgarden i Gresli. Plassen ble senest opprettet dette året, for faren døde også i 1820. Tunet lå nedenfor de øverste Hilmobakkene. Det ble senere flyttet til Kvernmoen, og plassen har blitt lagt inn under dette broket.
Arne og Marit fikk barna:
1. Kari f. 1821, levde bare 3 dager.
2. Svend f. 1824, døde like etter fødselen.
3. Svend (1825- 1827)
4. Jon f. 1829, g. 1. gang m. Marit Olsdtr. (1824-1851) fra Volden i Gresli. Han ble g. 2. gang m. Andrea Larsdtr. Løvøen f. 1829, fra Løvøen. De hadde barna:
a. Marit f. 1851.
b. Arne f. 1854, døde i Iowa i Amerika i 1924. Han etterlot seg seks barn. Jon og Andrea flytta med hele familien til Amerika i 1857.
Da Arne Svendsen ble igjen alene på Kvernmoen, tok han til seg sytninger. Dette var en vanlig praksis i slike situasjoner. Sytningene overtok omsorg og pleie for den tidligere brukeren mot å få overta plassen eller bruket når den tid kom.
De som flyttet til Arnebakken var Bernt Jonsen Østbyhaug (1826-1908), fra Østbyhaug Østre, g.m. Anne Lisbet Jensdtr. Aas (1834-1907) fra Bønstrøa i As. De hadde opprinnelig tenkt å begynne som nybyggere på østsida av Essandsjøen, men oppga planene da Arnebakken ble ledig. Bernt og Anne Lisbet fikk bygsle en tredjepart av Nergarden, inkludert Arnebakken, og opprettet kårkontrakt med Arne Svendsen (se avskrift av kårbrevet i bind I, side 331.) I denne kontrakten fikk Bernt og Anne Lisbet rett til å flytte husa. Bernt bar egenhendig stokk for stokk ned fra Arnebakken og bygde oppatt husa på et nytt gardstun. Der har det ligget siden, og Arnebakken ble innlemmet i det nye bruket som fikk navaet Kvernmoen.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 23:32:11    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Here is Jon: (I descend from him and Ole)
Tydal Bygdebok Bind 3
HILMO NORDRE (NERGARDEN) g.nr. 164, b.nr. 5
Dette bruket ble som nevnt ovenfor bygd opp av Jon Svendsen f. 1782 og Karen Pedersdatter Aasen (1783-1847) fra Haltdalen etter at faren hadde delt Hilmo mellom Jon og svigersønnen Hans Estensen i 1810. De delte jorda og husa til å begynne med, men Jon fikk bygd opp hus på et nytt tun.
I forarbeidet til ny matrikkel i 1824 blir det opplyst at Nergarden fødde en hest, 10 kyr og 24 får. Bruket var skyldsatt til samme verdi som Øvergarden, og begge var leilendingsbruk under oberst von Krogh.
Jon og Karen
Karen og Jon fikk disse barna:
1. Svend f.1809 ble gift med Lisbet Olsdtr. Aas f. 1805, fra Jenshaugen Vestre. De fikk barna:
a. Jon f. 1836, g.m. Anne Lisbet Ingebrigtsdtr. f. 1837, fra Bønsgarden (Haugen Øvre). De emigrerte til Amerika med tre barn i 1866, se Bønsgarden~
b. Peder f. 1842.
c. Kari f. 1846. Hun flyttet trolig til Holtålen i 1862, senere til Byåsen i 1866.
2. Peder f. 1810, døde etter vel to måneder.
3. Peder f. 1815, g.m. Magnhild Estensdtr. fra Lillebakken 48/1 Haltdalen. Før ekteskapet hadde Magnhild dattera:
Ingeborg f. 1834 Barn i ekteskapet med Peder:
a. Kari f. 1842
b. Jon f. 1844.
c. Kari f. 1847.
d. Edvard (ukjent f. år)
Peder og Magnhild flyttet fra Tydal og slo seg ned i Leksvik.
4. Kari f. 1823. Med Ole Svendsen Ramlo (Nysetvold) (1827- 1912) fikk hun sønnen:
Svend f. 1850. Utvandret til Amerika. Kari flyttet til Holtålen i 1841.
Vi vet ikke hvordan det gikk med Karen og Jon, men trolig flyttet de fra bygda.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 23:37:19    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Here is Mette, I am in contact with many of her descendants:
Tydal Bygdebok
Bind 3

HILMO (ØVERGARDEN) g.nr. 164, b.nr 6

Dette er den eldste garden i grenda og stedet for den opprinnelige Hilmogarden. Husa har trolig også stått på samme sted som i senere tid. Ved utgraving av kjelleren omkring 1960 kom det til syne brannskadde stokker og dørstykker m.m. som var bevart under et lag av leire.
Ole og Berit
Vi har foran omtalt befolkninga på Hilmo fram til ca. 1800. Da hadde Berit Olsdatter fra Stuedal Øvre og Ole Gudmundsen overtatt bruket. Berit var den i samtid og ettertid anerkjente veverske av åklær og ble derfor kalt for «AkleBerit». Vi viser til nærmere omtale av henne og hennes arbeider i bind I, side 135 - 138.
Berit og Ole hadde mange barn:
1. Gudmund (1789-1810). Han omkom under ei ulykke på Gilså gruve.
2. Marit (1792-1848), g.1.gang m. Ole Andersen Græsli (1771-1834), se Ol-Andersgarden. Marit ble g. 2.gang m. Hans Jonsen Nordaune (1803-1888) fra Nordaune 27/1 (Ustgarden i Haltdalen.
3. Ingeborg (1794-1859).
4. Anne f. 1796.
5. Ole (1799-1876), gift med Guri Ingebrigtsdatter Græsli (1800-1862) fra Jo-Nilsgarden. De fortsatte som husmannsfolk i Hilmogiardet, se dette.
6. Kari (1802-1852), g. 1.gang m. Ole Olsen (1791-1837), se Håvoldsenget. Kari ble g. 2.gang m. Oles søstersønn Hans Nilsen (1807- 1880).
7. Ole (1805-1807).
Som nevnt foran brant husa på garden i 1801. Berit og Ole kom nå i store økonomiske vanskeligheter. Ole døde i 1804 mens Berit ventet sitt siste barn. Boet etter Ole viste stor gjeld. Noen av kreditorene var kjøpmenn i Trondheim som hadde solgt garn til Berit. Vevinga kunne ikke ha gitt noe økonomisk overskott, og eiendelene måtte selges slik at kreditorene fikk dekket noen av fordringene sine. Det hjalp litt at Berit fikk ettergitt 20 riksdaler i gield til Tydal kirkefond. Men det kunne ikke hindre at Berit så seg nødt til å gå fra garden. Hun flyttet med barna til ei stue et stykke ovenfor garden og tok husmannskår. Plassen fikk namnet Hilmogjardet, og blir omtalt særskilt senere.
Svend og Kari
Hilmo var på denne tida eid av familien Krogh, og ny fester etter Berit og Ole ble Svend Jonassen Storli (1744- 1820), fra Storlia i Alen. Han var gift med Kari Olsdtr. Engesvoll (Liavoll) (1750-1810), også fra Alen. Begge kom hit fra Midtaune 28/1 i Haltdalen, og ei ny slekt kom altså til garden. Svend var bror til den i si tid velkjente politimester Mons Lie i Trondheim. Han var oldefar til dikteren Jonas Lie.
Kari og Svend hadde mange barn, men bare fire av dem ble med til Tydal.
1. Ole, f. 1773, ble lensmann i Haltdalen. To av barna til Ole gjorde tydalinger av seg. Peder Olsen Ramlo kom først til Aasgård Østre og overtok Evenhaugen i Østby i 1838. Jonas Olsen var ei tid bruker av Henmo Midtre, og overtok Evenhaugen da broren døde.
2. Kirsti (? - 1861) ble gift med Peder Bersvendsen Ramlo og bosatte seg på Midtaune i Aunegrenda. De hadde ni barn. Ett av dem, Jonas Pedersen (1807-1906), kom til Hilmo og overtok husmannsplassen Aunet.
3. Kari (1780-1869) ble gift med Jens Jonsen Græsli (1787-1869) se Jensgarden.
4. Jon f. 1782, ble gift med Karen Pedersdatter Aasen (f. 1781 eller 1783, død 1847). Hun var fra Åsplassen i
Haltdalen og søster til Peder (1787- 1846), se Berget Nedre. Jon overtok halve garden etter faren i 1810. Han flyttet senere husa sine og bygde opp bruket som ble kalt Nergarden.
5. Arne (1783-1865) ble gift med Marit Jonsdatter (1796-1845) fra Jensgarden i Gresli. Se mer om familien under Arnebakken.
6. Jonas f 1786 bosatte see i Trondheim.
7. Mette (1788-1873) giftet seg med Hans Estenson Almås (1776-1843) fra Singsås. De overtok halve gården.
Som enkemann ble Svend Jonasen oppattgift med Galu Gudmundsdtr. (1759-1837) (se foran), enke etter Peder Pedersen (1763-1805) fra Greslimo Vestre).
Mette og Hans
Hans Estensen var snekker og tømmermann og kom til Hilmo i 1807 eller 1808 for å være med på ombygging av Hilmo-brua. Han bodde hos Svend Jonassen og fikk snart et godt øye til dattera Mette. Men gubben likte ikke denne romansen, for Hans var en Iystig fyr. Faren bestemte derfor at Mette skulle sove i samme kove som foreldra. Men Hans visste råd. Ei gammel finnekone som gikk på legd, ble smuglet ned i senga til Mette uten at gubben ante uråd. Slik skaffet Mette og Hans seg muligheter til å være uforstyrret sammen. Og gubben måme gi etter for deres ønsker. Mette og Hans ble viet i Tydal kirke i 1809, og fikk barn samme året.
Hans og svigerfaren må etter hven ha kommet godt overens. For etter at kona døde i 1810, delte Svend Jonassen garden mellom sønnen Jon og svigersønnen Hans. Sjøl giftet han seg oppatt med enka Galu Gudmundsdatter i Greslimoen og flyttet dit.
Jon og Hans drev så ei tid hver sin del av garden. Jon og Karen bodde i østre, og Hans og Mette i vestre. Men etter hvert som begge familiene fikk mange barn, ble det kanskje trangt om plassen. Karen og Jon flyttet ut og bygde som nevnt opp Nergarden.
Mette og Hans ble boende i det gamle tunet, og den opprinnelige garden fikk nå navnet Øvergarden. De fikk mange etterkommere:
1. Svend, f. 1809, ble gift med søskenbarnet sitt Anne Pedersdtr. f. 1802, fra Midtaune i Aunegrenda. Familien flyttet til Skjerstad i Nordland. En sønn av dem, Martin Svendsen, kom tilbake og var noen ungdomsår på Hilmo. 2. Esten (1818-1899), giftet seg med søstra Anne, Kjersti Pedersdatter, f.1816. De overtok som brukere av garden, se nedenfor.
3. Gullaug f. 1814. Hun flyttet til Mostadmarka i 1841.
4. Kari (l8l7-1895) ble gift med Bernt Olsen Greslivoll (1814-1857), se Bernrommet.
5. Ole f. 1821 ble gift med Marit Jonsdatter Østbyhaug, f. 1821. De ryddet og bosatte en husmannsplass under Hilmo-garden, se Haugen 164/11.
6. Peder f. 1824 g.m. med Lisbet Henningsdtr. (1827-1870), se Stugudal Nedre. De bodde ei tid på Klokkervolden i Stugudal. Som enkemann reiste Peder til Amerika sammen med barna. Se mer om familien under Klokkervold.
7. Lars f. 1827. Han flyttet til Trondheim ca. 1841.
Esten og Kjersti
De overtok Hilmo etter at far til Esten døde i 1843. Deres barn:
1. Mette f. 1838. Med Ole Halvorsen Aas f. 1841, se Halvorsgarden, fikk hun sønnen: Esten, f. 1863.
Mette giftet seg senere med Ingebrigt Olsen Hilmo f. 1838, fra Hilmogjardet. De fikk sønnen: Ole Kristian f. 1868.
2. Hans f. 1842, trolig død før 1847.
3. Kjersti f. 1845. Med Ole Didriksen Heggset f. 1841, fra Hegstad 114/8 (Øver-Heggset) i Flora fikk hun dattera:
Mette Kristine f. 1868.
Ole Didriksen ble senere g.m. Kari Jonsdtr. Græsli f. 1844, se Jensgarden 166/4.
4. Hans f. 1847. Trolig var det denne Hans som ble g.m. Magli Kristiansdtr. (Nesvoll?) fra Kåsen 79/1 i Ålen. Ifølge Reitans bygdebok for Ålen hadde Magli og en del av hennes familie utvandret til Iowa i 1868. Trolig ble de gift i Amerika.
5. Peder f. 1851.
6. Kari f. 1854.
7. Anne f. 1858, trolig død før 1860.
8. Anne f. 1860.
Hilmo var et leilendingsbruk som ifølge opplysninger i folketellinga i 1865 kuMe fø 2 hester, 11 kyr og 22 småfe. Esten var sjøllært dyrlege og ble søkt langvegs fra som hestedaktor. Mange bruk hadde færre inntekter og rnindre ressurser, men familien valgte likevel å forlate garden. I 1869 emigrerte alle sammen til Amerika, og Hilmo ble på nytt festeledig.
Johan og Berit Andersdtr.
Den nye slekta som kom til Hilmo, var også fra Haltdalen. Lusie Trondsdatter og Johan Jonsen Ramnan hadde kjøpt en tredjedel av Ås Nordre, senere kalt lehangarden, i 1829. Sønnen deres, Johan, bygsla Øvergarden i Hilmo etter Kirsti og Esten. Bygselbrevet ble utskrevet i 1874. Johan Johansen Aas (1837-1923) var g. l.gang m. med Berit Andersdtr. Aune (1839-1878) fra Bortstuggu. De hadde barna:
1. Ole (1861-1930), gift med Marit Arntsdatter Græsli (1871- 1899) fra Jo-Nilsgarden. De overtok en del av garden etter at far til Ole giftet seg for andre gang, se Hilmo Øvre.
2. Ragnhild (1864-1946). I folketellinga 1900 er hun oppført som syerske. Hun flyttet med broren Ole til Hilmo Øvre.
3. Johan, f. 1866, døde ved fødselen.
4. Anders (1868-1886).
5. Johan f. 1871, reiste til Amerika.
6. Berit Lusie, f. 1874, gift med John Bjørgum (1860-1915) på Bjørgan 22/1 i Haltdalen.
7. Berit (kalt Litj-Berit) f. 1878. Hun fikk barna:
a. Albert, f. 1899 (Far: arbeider Ole Einarsen Sæter fra Bratsberg, død i 1927). Albert reiste til Hedmark på arbeid i 1924 og ble der gift med Karla Nøtterud f. 1907, fra Brandbu. De filck barna:
1. Arne f. 1925, g.m. Anne Heksem fra Haltdalen og bosatt der. Arne vokste opp hos sin gammeltante Berit Lusie på Bjørgan).
2. Astrid Olaug f. 1926, oppvokst på Rønningen i Ålen, der bestemora Litj-Berit var taus. Astrid Olaug er g.m. Kåre Bårdstu fra Ålen og bosatt der.
b. Martin Birger (1905-1937) (Far: Peder Norbye, Selbu). Martin B. drev butikk på Selbustrand og druknet på Selbusjøen da en lastebil gikk gJennom isen.
c. Ingeborg f. 1912, døde etter 4 dager. (Far: Jens Pedersen Hilmo (1886-1964) fra Aunet 164/10.)
I fattigkommisjonens forhandlingsprotokoller fra 1900 er det opplyst at Litj-Berit bor heime, og at hun er noe svak til å arbeide. Foreldrenes bo er overgitt til konkursbehandling, og Berit trengte fattighjelp: Også sønnen Albert hadde vansker med å få seg arbeid slik at han kunne forsørge familien, og de to barna vokste opp hos slektninger. 8. Ingeborg f. 1878 (tvilling), døde etter 15 uker.
Johan og Berit Berntsdtr.
Etter at Johan ble enkemann, giftet han seg oppatt i 1884 med Berit Berntsdatter (18S8-1938) fra nabobruket Kvernmacn. Med henne fikk Johan seks barn til:
1. Bernt (1881-1961). Han emigrerte til Amerika.
2. Ingeborg (188~1953) ble gift med Johan Solbakken fra Stjørdal. De reiste også til Amerika.
3. Anders (1889-1916).
4. Anne Elisabet (1893-1980), g.m. Oliver Estensen Græsli f. 1884, fra Tømmerås. Oliver døde under spanskesjuka i jula 1918. Sønnen Emil ble født tidligere på året. Anne Elisabet flyttet til Støren. Emil arbeidet der som kommunesekretær og ble g.m. Klara Folstad f. 1921.
5. Johan Birger (1897-1963), se nedenfor.
6. John, f. 1902, reiste til Amerika. Han var gift med Gyda Galåsen, f. 1909, fødested ukjent.
Berit Berntsdatter og Johan drev nå Hilmo videre med hjelp av Ole og de andre barna. Omkring 1895 ble tunet flyttet til ei annen tomt. Det ble da bygd opp ei ny stue, mens gamlestua ble flyttet med og brukt til sommerstue. Ole stiftet egen familie, men kona døde allerede i 1899. I 1900 arbeidet han på carbidfabrikken i Meråker sarnmen med halvbroren Bernt.
I 1904 ble garden delt. Faren beholdt ene halvdelen og husa på det gamle tunet, mens sønnen Ole flyttet ut og bygslet den andre halvparten. Bygselbrevet ble utskrevet i 1906, og Ole var da i ferd med å føre opp fjøsbygningene. Se mer under Hilmo Øvre.
På denne tida hørte fire setrer til Øvergarden: Granlundseteren, Movollen, Hynnøyvollen og Hyllingvollen. Bare de tre siste var i brak i begynnelsen av 190~tallet. Etter garddelinga falt Movollen og Hynnøyvollen på bruket til Berit og Johan.
Birger og lngeborg
I 1895 fikk alle Hilmo-gardene ny bygselherre da Thomas Angells stiftelser kjøpte eiendommene fra Thonning Owesens dødsbo. I 1921 kjøpte så brukerne gardene og plassene sine og ble sjøleiere. Kjøper av Hilmo ble Johan Birger Johansen. (Han brukte vanligvis bare navnet Birger.) Berit og Johan f~kk en kåravtale med sønnen og den østre stua i hovedbygninga til kårstue. Kjøpesummen var 5.610 kroner, og verdien av kåret ble satt til 500 kroner årlig.
Iohan Birger var gift med Ingeborg Pedersdatter Myrmo f. 1903, se Myrmo. De drev garden til 1949, da hele familien reiste til Amerika og slo seg ned i Everett i staten Washington. Barna deres som ble med var:
1. Johan Arthur f. 1924, gift med Evelyn Maison (1922-1992). Bosatt i Davenport, Iowa. Deres barn:
a. Signe Kay f. 1950, g.m. David Allan Conover f. 1950.
b. Sonja Evelyn f. 1951, g. 1. gang m. James Robinson f. 1951. G. 2. gang m. Robert Schmidt f. 1956. c. Sylvia Christine f. 1953, g.m. Mark Nyenhuis f. 1950.
d. Chris Arthur f. 1956, skilt.
2. Bjørn Inge (1928-1969). Han var g.m. Virginia May f. 1928. De fikk barna: a. Diane May f. 1956.
b. Leonore Elaine f. 1961, g.m. Richard Pellesier f. 1962.
c. (Fosterbarn:) Penny Lae Baker f. 1961, g.m. Donald Charron.
3. Inger f. 1931, g.m. John Harvel Dow f. 1916. De bor i Everett, Washington og har barna:
a. Karen Louise f. 1951, g.m. Lee Curtis.
b. Dennis Harvel f. 1952, g.m. Kathy Jo Thomasen f. 1952. c. David Allan f. 1954.
d. Ingrid Elaine f. 1956, tidligere g.m. Dave Barber.
e. Erik Birger f. 1965.
4. Per f. 1941, g.m. Mary Joy Sullivan f. 1944, bosatt i San Fransisco.
Marit og Ola
Enda en gang kom ei ny slekt til Hilmo. Kjøper av Hilmo etter Birger og Ingeborg ble Marit Ressel (1905-1983) fra Meldal, g.m. Ola Grytbakk (1895-1980) fra Rindal. De fikk barna:
1. Margit (1931 - 1945).
2. Ottar f. 1933.
3. Jorulf f. 1935, g.m. Reidun Othelie Ås f. 1936, se Bergtun 167/53.
4. Solaug f. 1939, g.m Odd Øyvind Trøan f. 1936, fra Meråker. De bor i Meråker.
Det ble Ottar som tok over garden, men han måtte gi opp gardsdrifta av helsegrunner og flyttet inn i kommunal trygdebolig på Jens Aashaugs Minne. I 1985 tok så lomar Grytbakk, sønnen til Jorulf, over. Han arbeidet på den tida på Svalbard, og flyttet til Hilmo i 1987.
Jomar og Kristin
Jomar Grytbakk er f. 1960 og er gift med Kristin Kåsen f. 1967, se Rotvolden. Kristin og Jomar har barna: 1. Renate f. 1987.
2. Ole Henrik f. 1989.
Hilmo er nå et bruk på ca. 60 mål innmark og omlag 500 mål skog som ble tillagt bruket ved kjøpet i 1921. Garden er dessuten med i Hilmo fordyrkingslag, som har dyrket opp mye vest for Henningsdalen. Bruket sluttet med kyr allerede omkring 1970, men hadde sauer til begynnelsen av 1980-åra. Nå er det ingen dyr på garden, og jorda leies bort til naboene. Jomar har drevet med skagsarbeid og Kristin arbeider nå som assistent ved Tydal helsehus.
Husa på garden består av fjøsbygning fra slutten av 1930-åra, våningshus fra 1954 og påbygd i 1974, bur, garasje og redskapshus.
Fra b.nr. 6 er fradelt tomtegrunn til Movollhytta I og II (b.nr. 26 og 27) i 1985. Videre har en teig vært bortfestet til
Hilmo fordyrkingslag siden 1983.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 31 Mai 2006 01:50:42
Innlegg: 5970
Bosted: De Forente Stater

InnleggSkrevet: 25 Nov 2011 23:48:21    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Here is Kari:

Tydal Bygdebok
Bind 3

GRESLI VESTRE (JENSGARDEN) g.nr. 166, b.nr. 4

Denne garden er en av de tre eldste i Gresli. Den første brukeren vi vet om er trolig Peder som er nevnt i skattelista over de som betalte «tiendepenger» i 1520. I 1548 er bonden Oluf nevnt i ei jordebok, og det er mulig at denne hører heime på denne garden.
I ei skatteliste fra 1557 - 59 (skipsskatten) er det Kristin som er bruker. Siden kvinnenavnet blir brukt, er hun enke på dette tidspunktet. Hun er faktisk den første kvinna fra Gresli som vi vet navnet på. I 1610 er det samme kvinnenavnet som går igjen som eier av garden. I 1610 skrives det Kirsten. Men det er ikke alltid skriverne brød seg om å navngi kvinnene. I begynnelsen av 1620-åra heter det bare «enken» i skattelistene. I 1625 skriver fogden Kierstinne; hver fogd skrev personnavn på sin måte, og slik som de ville eller trodde det skulle skrives.
I 1628 er det to brukere på garden, Ole og Lasse. De var muligens brødre, og hver av dem hadde 5 kyr ifølge kvegskattelista.
I 1640-åra er det kommet til enda en bruker som heter Halvor, kanskje var det en yngre bror av de to andre. I koppskattelista i 1645 er det nevnt at hver av dem hadde en heimeværende sønn (over 12 år), Lasse også ei voksen datter. De eier hver 1/2 øre jord, og det betyr at de tre må ha hatt tilgang til mer jord enn Jensgarden. For om Jensgarden blir det senere opplyst at den har skyldverdien I øre. Det har kanskje vært noe fellesskap mellom Jensgarden og OlAndersgarden, for på 1600-tallet var Ol-Andersgarden skyldsatt til 1/2 øre mindre enn det som matriklene på 1700-tallet forteller om. Vi kjenner ikke til den sosiale organiseringa av husholdningene, men må her regne med at de tre brukerne omkring midten av 1600-tallet hører heime i Jensgarden.
Kvegskattelista fra 1657 forteller at det var store buskaper på gardene på denne tida. De tre brukerne Ole, Halvor og Lasse hadde til sammen 5 hester, 38 kyr og kviger, 25 geiter og 32 sauer. De måtte nok sanke for vidt og bredt i utmarka for å vinterfø en slik buskap, og tradisjonen forteller at greslingene hadde seter og drev markaslått helt oppe ved Stugusjøen. Alle betalte da også engsletteskatt. For Kongen gjorde krav på eiendomsretten til den ubebodde allmenningen, og krevde inn 2 skilling for hvert høylass som bøndene hentet i denne allmenningen.
Ole, Halvor og Lasse var alle borte i begynnelsen av 1660-åra. I 1664 er garden overtatt av Hans Halvorsen, født 1638, og av enkene etter Ole og Lasse. Sønnene deres bodde også på garden. Lasse hadde sønnene Bjørn f. 1622 og Halvor f. 1628. De nevnes ikke i senere kilder. Ole hadde sønnen Bjørn f. 1628, og det var hans etterkommere som overtok Jensgarden.
Bjørn-navnet var også brukt i Bønsgarden i eldre tid, og det er sannsyolig at det har vært inngifte eller slektskapsforhold mellom folk derfra og Jensgarden.
Fram til 1690-tallet er det fortsatt tre brukerfamilier. I 1692 har enka etter Bjørn Olsen overtatt ett øre av skyidverdien, mens Hans Halvorsen er eier og bruker av 1/2 øre.
Hans døde trolig før 1700-tallet, for i 1701 er det bare enka etter Bjørn Olsen som står som eier og bruker. Hun hadde sønnene:
1. Ole f. 1665, g.m. Maren Jensdtr. (ca. 1695-1763). Vi vet ikke sikkert hvor hun kom fra. Se nedenfor. 2. Ingebrigt f. 1671. Det kan ha vært denne Ingebrigt som ble bruker i Bønsgarden, se denne.
3. Jon (ca. 1685-1765). Det kan ha vært denne Jon som ble g.m. Marit Pedersdtr. (død 1759), se Lunden.
Eventuelle døtre er som vanlig ikke nevnt i kilder om skatt og eiendom.
Ole og Maren
Det ble Ole Bjørnsen og kona Maren som overtok Jensgarden. Det var i deres tid Armfeldthæren gjestet Tydal, og den røvet også i Jensgarden. Her tok svenskene 12 tønner havre og 17 1/2 lass høy, og de tok med seg eller brente gardsredskaper for vel 3 1/2 daler. De sultne soldatene slaktet 6 kyr og 9 sauer. En hest ble også tatt. Skadene og tapet ble taksert til 67 riksdaler, men eneste kompensasjon bonden fikk var skattefritak i to år. Familien ble som mange andre ruinert, og måtte pantsette jorda si for å kjøpe korn og bygge opp ny buskap. Ole fortsatte å drive braket, men ble leilending under kjøpmann og borgermester Gregorius Brix Trondheim. I 1723 kom eiendommene til Brix under Schøller, og Schøllerfamilien eide Jensgarden helt til general Krogh overtok familiegodset i 1788. Disse byborgerne og godseierne hadde sagbruk ved Nidelva og kjøpte jord i Tydal for å sikre seg tømmerleveranser.
Ole Bjørnsen var en respektert mann i grenda. I 1723 var han takstmann under arbeidet med den nye matrikkelen.
Den viser forøvrig at Jensgarden ennå hadde et beskjedent antall husdyr i forhold til tidligere. Ole hadde I hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 9 småfe. Utsæden var på en tønne bygg, og garden hadde også skaffet seg egen kvern. Ole og Maren hadde trolig disse barna:
1. Anne f. 1704, g.m. Ingebrigt (Olsen?) Brendås, fra Brendåsen. Vi vet ikke mer om denne familien. 2. Jens (1705-1784), g.m. Guri Jonsdtr. (1710-1793), opprinnelse ukjent. Se nedenfor.
3. Guri (ukjent fødselsår).
4. Peder (1711-1787), g.m. Ingeborg Jonsdtr. (1715-1782), opprinnelse ukjent. Se Sersjantgarden. 5. Anne f. 1713.
Jens Olsen og Guri Jonsdatter
Eldstesønnen Jens og kona Guri overtok som brokere i Jensgarden. Det er trolig denne Jens som er opphavet til gardsnavnet. Barna vi har opplysninger om:
1. Ole. Må være født før 1739. Han er tatt med i manntallet i 1762, men hans videre skjebne er ukjent.
2. Berte (Beret) f. ca. 1739. Det kan ha vært denne Berte som var g.m. Jens Jonsen, trolig sønn av Jon Eriksen på Aunet i Hilmo. Jens og Berte hadde dattera: Guri f. 1767.
3. Maren (1745-1813), g.m. Peder Olsen Østby f. 1738. Det kan være denne Peder som er nevnt under Østbyhaug Østre i manntallet fra 1762, men vi vet ikke om han var fra denne garden. Ved folketellinga i 1801 er ekteparet nevnt som inderster i Asgrenda.
4. Karen (Kari) (1751-1816), g.m. Ole Olsen Aune (1740-1820), se Bortstugga på Aune.
5. Jon (1755-1811), nest bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.
Jon Jensen og Anne Lisbet
Jon tok over bygselen av Jensgarden etter faren, som døde i 1781. Det var altså i Jon Jensens brukertid at general von Krogh overtok eiendomsretten til garden fra Schollerfamilien i 1788.
Jon Jensen ble g.1. gang m. Anne Lisbet Olsdtr. Aune (1756-1780). Hun skal ha vært svært uvillig til dette giftermålet. Det sies at hun ble sinnsforvirret og døde etter to års ekteskap. De fikk sønnen:
Ole (1780-1834), g. 1. gang m. Anne Dordi Andersdtr. Aas (1775-1811) fra Ustgarden. I 1805 fikk de festeseddel på husmannsplassen Volden, se denne. Ole ble g. 2. gang m. Ingeborg Berntsdtr. Aas (1784-1861), også fra Ustgarden. Se Volden.
Jon Jensen og Ingeborg
Jon Jensen ble g. 2. gang m. Ingeborg Estensdtr. Støvne (1760-1847) fra Alen. Barn i 2. ekteskap:
1. Anne Lisbet (1784-1794). Hun døde 2. juledag.
2. Jens (1787-1866), g.m. Kari Svendsdtr. Hilmo (1780-1869), fra Hilmo 164/6. Se nedenfor.
3. Esten f. 1791, trolig død før 1801.
4. Marit (1793-1795j.
5. Marit (1796-1845), g.m. Arne Svendsen Hilmo (1783-1866). Han var bror til Kari, se ovenfor. Marit og Arne bosatte Arnebakken i Hilmo, se denne.
6. Guri (1798-1865), g.m. Jonas Pedersen Hilmo f. 1807, se Aunet i Hilmo.
Jens og Kari
Jens Jonsen overtok bygselen etter at faren døde i 1811. I de nærmeste årtier er det noe uklare bygsel- og eiendomsforhold i Jensgarden. I 1825 ble det avholdt forlikskommisjon, og garden ble utskilt fra fellesskapet, dvs. fra von Kroghs eiendommer. Det er gitt utførlige merkesbeskrivelser for innmark og utmark som skulle tilhøre garden. Bl.a. ble garden tillagt 8 ulike skogteiger. I protokollen fra utskiftingsmøtet sies det at Jensgarden er «for nænærende byxlet og beboes af Lejlendingen Jens Jonsen.«
I matrikkelen for 1827 er Jens Jonsens svigersønn Tørres Knutsen oppført som bygselinnehaver. Samme år døde oberst G. F. von Krogh, og det viste seg at boet etter ham var fallitt. Boets eiendommer ble nå auksjonert bort, og den 27. november dette året fikk Jens Jonsen tilslaget på Jensgarden for 300 speciedaler.
Dette kjøpet var imidlidertid en ren proforma-handel. Samme dag ble nemlig Jensgarden solgt videre av Jens til
Peder Olsen Ramlo. Jens hadde måttet låne 200 speciedaler til kjøpet, og denne gjelda hadde han neppe muligheter for å betale renter og avdrag på. Det ser derfor ut som slekta trådte støttende til, for å unngå at garden igjen kom på fremmede hender.
Kari Svendsdtr., kona til Jens Jonsen, var tante til Peder Olsen Ramlo, se Hilmo 164/6. Slekta kom fra Haltdalen, og Peders far Ole Svendsen var lensmann der. Trolig var det sistnevnte som sto bak handelen, for Peder Olsen var bare 18 år og fortsatt umyndig i 1827. Vi kjenner ikke til at Peder O. bodde i Jensgarden, men han kom senere til Åsgård Østre og Evenhaugen, se disse.
Det var Peder Olsen Ramlo som i 1831 frasolgte husmannsplassen Volden til Ole Jonsen Greslivold. Ved salget ble Volden vurdert til å omfatte 1/3 av den tidligere eiendommen, mens Jensgarden beholdt 2/3 (16 marklag). Peder fikk 180 speciedaler for Volden, så det ser ut til at kjøpet av Jensgarden var ei 1ønnsom investering.
Vi kjenner ikke til når Peder O. Ramlo igjen solgte garden. I matrikkelen av 1838 er Tørres Knutsen på nytt oppført som bruker.
Jens og Kari fikk barna:
1. Ingeborg (1808-1864). Før hun giftet seg fikk hun dattera:
Kari Andersdtr. f. 1843. (Far: Anders Henningsen Græsli (1823-1869) fra Gjerdesenget.) Kari ble g.m.
Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De reiste til Amerika i 1869. Se mer om familien under Sjursgarden Vestre.
Ingeborg ble g. 1. gang m. enkemann Jørgen Jensen Aas (1787-1850), se Henmo Vestre. Jørgen var blitt enkemann i 1846, og de giftet seg i 1847. Barnløst ekteskap. Ingeborg ble g. 2. gang m. enkemann Hans Nilsen Håvollsenget (1807-1880), se Håvollsenget. Dette ekteskapet var også barnløst.
2. Karen (Kari) f. 1811, g.m. Tørres Knutsen fra Haltdalen. Som nevnt ovenfor var Tørres registrert som braker i lensgarden i 1827 og 1838. En gang på 1840-tallet ble de husmenn på Tørresrommet ved Seteråa. Se mer om familien under Tørresrommet.
3. Johanne (1814- 1848).
4. Ion (1816-1866), g.m. Hille Johansdtr. Heksem (1814-1869), fra Heksem 20/7 (Hansa'nn) i Haltdalen. Se nedenfor.
5. Anne Lisbet f. 1820. Trolig utflyttet til Trondheim i 1840.
6. Gøllaug (Galu) f. 1826, g.m. Nils Kristiansen f. 1829, fra Høgset i
Horg. De bodde først på Grendstad i Klæbu. Omkring 1860 kom de til husmannsplassen Vikabjørga i Vikvarvet. De bodde her til 1869, da familien reiste til Amerika. Nils hadde dårlig helse, og det ble Gøllaug som måtte gjøre det meste av arbeidet. Det er trolig derfor plassen har blitt hetende Gøllarommet. Gøllaug og Nils hadde barna:
a. Gurtne f. 1852.
b. Karen f. 1855. c. Kristine f. 1858. d. Jens f. 1863.
Jon og Hille
Folketellinga i 1865 viser at Jon Jensen og kona Hille nå hadde overtatt garden, mens de forrige brukerne Jens og Kari er ført som kårfolk. Det kan her nevnes at Hilles søster Ingeborg også kom til Tydal, se Sakrismo.
Jon og Hille fikk barna:
1. Jens f. 1843, trolig død før 1848.
2. Kari f. 1844, g. m. Ole Didriksen Heggset f. 1841, fra Øver-Heggset i Flora. Bosatt i Wisconsin, USA, og skal der ha fått 9 barn. Før ekteskapet fikk Kari ei datter:
Marit f. 1867. (Far: Arnt Kristoffersen Græsli f. 1845, fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden)). Ole Didriksen hadde før fått ei datter med Kjersti Estensdtr. Hilmo f. 1845, fra Hilmo 164/6:
Mette Kristine f. 1868.
3, Olava f. 1846, trolig død før 1850.
4. Jens f. 1848.
5. Olava f. 1850, trolig død i sitt første leveår.
6. Olava f. 1850, g.m. Peder Pedersen (Lian?) f. 1847, fra Haltdalen. Der var de ei tid brukere på Ramlorønningen Nordre 47/3, men utvandret senere til Amerika. Av deres barn kjenner vi:
Dordi f. 1871 og Hille f. 1874. Disse to ble trolig født i Norge. Senere fikk de: Peder Tønder, Jon, Kjersti, Alven og Signa.
7. Johan f. 1854, trolig død før 1856. 8. Johan f. 1856.
I 1865 hadde garden ei besetning på I hest, 15 kyr og 10 sauer. De sådde I tønne bygg og hele 6 tønner poteter, og det var den største potetåkeren i hele bygda dette året. Ut fra dette skulle det se ut som de klarte seg bra i Jensgarden. Likevel var de på utkikk etter nye muligheter. I 1869 ble garden solgt og hele familien reiste til Amerika.
Lars og Marit
De nye brukerne var Lars Olsen Strømmeli (1841-1884) fra Hitterdalen, g.m. Marit Bergersdtr. Viken (1842- 1897). Deres barn:
1. Ole (1866-1933), g.m. Serri Pettersdtr. Aas (1865-1948), se Henmo Vestre. De tok over garden, se nedenfor. 2. Berit Kristine (1868-1948), g.m. Olaus Henriksen Morset (1865-1932), fra Morset Nordre 70/1 i Selbu. De bodde på Moksnes i Stjørdal. Olaus arbeidet som dyrlege. De fikk barna:
a. Henrik (1889-1967), g.m. Henrietta Haldorsdtr. Morset f. 1892. Bosatt i Everett, Washington. b. Leif (1890-1968), g.m. Amalie Hjelm, bosatt i Oslo.
c. Bjarne (1893-1964). Han og kona Marie bodde i Everett, Washington.
d. Magne (1895-1958), g.m. Edna Oldernes f. 1904, fra Snåsa. Bosatt i Oslo.
e. Liv (1897-1965), g.m. Ole Hvamb (1891-1982), bosatt i Oslo.
f. Dagfinn (1899-1958), g.m. Gjertrud Lutnæs (1911-1982), bo- satt i Oslo.
g. Gerd (1902-1935), g.m. Thorleif Jensen (1896-1972), bosatt på Orkanger.
h. Terje (1905-1985), g. 1.gang m. Anne Buckholtz (1903-1977). G. 2.gang m. Ebba Krabseth f. 1914.
Bosatt i Oslo.
i. Gunvor f. 1911, g.m. Emil Holmbo Helmers f. 1905. Bosatt i Oslo.
3. Ingeborg Marie (1870-1942), g.m. Hans Pedersen Græsli (1862-1935), se Per-Hansagarden.
Lars fikk satt opp ny stuebygning på garden i 1880. Han døde allerede i 1884, og eldstesønnen Ole overtok da ansvaret for garden, bare 18 år gammel.
Ole og Serri
Ole Larsen og Serri Pettersdtr. fikk barna:
1. Lars (1887-1966), g.m. Brynhild Olsdtr. Tronset (1893-1971), fra Selbu. De tok over bruket, se nedenfor.
2. Ludvig Martin (1889-1965). Han utvandret til Amerika, og slo seg ned som farmer i Redelm, Sør-Dakota. Ludvig ble g.m. Lily Ness (1899-1966) fra Faith, Sør-Dakota. Før ekteskapet hadde Lily dattera: Lavonne f. 1922, g.m. Elmer Butler f. 1921, fra Redelm. Bosatt i Redelm, der Lavonne har arbeidet som lærer. Felles barn:
a. Orville f. 1925, g.m. Helen Knipfer f. 1930, fra Redelm. Bosatt i Faith, Sør-Dakota. Orville har drevet som farmer og rancher.
b. Louis f. 1928, g.m. Ann Smith f. 1931, fra Spearfish, Sør Dakota. Louis har arbeidet som lærer og idrettstrener.
c. Carol f. 1930, g.m. B~ Donnenwirth fra Faith. Carol har arbeidet som bakholder.
d. Serene f. 1936, g. 1. gang m. Donovan Sims (1934-1977). G. 2. gang m. Jim Vance f. 1935. Serene har arbeidet som eiendomsmekler.
3. Petter f. 1891, døde etter 4 måneder.
4. Petter f. 1892, døde etter I måned.
5. Inga Petrine (1893-1974), g.m. Tomas Andersen Aune (1888-1971) fra Bortstuggu. De bodde på Stenlete et par år, før de flyttet til Flora i 1921 og overtok Tuset 112/3. Deres barn:
a. Guri (1917-1970).
b. Anders f. 1918, g.m. Anna Ingebrigtsdtr. Kallar f. 1921, fra Kallarsbakken 92/11 i Selbu. De tok over Ustigarden Tuset.
c. Ola f. 1920, g.m. Aslaug Beistad (1920-1974) fra Stjørdal. Ola tok etternavnet Strømmeli og bygde hus i Tydal, se Strømmeli.
d. Marvin f. 1925, se Berghammer.
e. Gunnar f. 1931, se Aunefetten.
6. Maren (1895-1918), døde i spanskesjuka.
7. Gurine (1896-1979), g.m. Sigurd Rønning (1893-1976) fra Follebu i Norge. De bodde først i Redelm, senere i Frederick og Aberdeen, Sør-Dakota. Deres barn:
a. Martin f. 1924, g.m. Patty Palmer f. 1929, fra Aberdeen. Bosatt i Barnard, Sør-Dakota, der de har drevet farm.
b. Sylvia f. 1925, g.m. Ervin Smith f. 1916, fra Frederick. Sylvia drev dagskole. Senere flyttet de til Eugene i Oregon.
c. Mildred f. 1927, g.m. Andrew Armour (1921-1984) fra Hecla i Sør-Dakota. De har drevet forretning i Sacramento' Cal.
d. Gladys f. 1930, g. 1. gang m. Maurice Humph.ies (1917-1982). G. 2. gang m. Merlyn Elsen f. 1933. De bor i Hecla og Gladys arbeider som bokholder i et kornfirma.
e. Helen f. 1932, g.m. Glenn Binegar f. 1922, fra Murdo i Sør-Dakota. Bosatt i Bismark, Nord-Dakota, der Helen arbeider som legesekretær.
f. Sigurd Ardel f. 1934, g.m. Ila Schaunaman f. 1935, fra Westport i Sør-Dakota. De eier og driver restaurant i Billings, Montana.
8. Astrid (1897-1975), g.m. Erik Tung (1889-1985) fra Stadsbygd. Bosatt i Stadsbygd, der de var gardbrukere. Barn:
a. Marta f. 1930, g.m. Gunnar Bjørshol f. 1922, fra Averøy. Bosatt i Aure.
b. Johan f. 1932, g.m. Marit Gammelløkk f. 1935, fra Orkdal. Bosatt i Stadsbygd, der de har tatt over garden etter Astrid og Erik.
c. Maren Sofi f. 1935, g.m. Johan Berg f. 1931, fra Stadsbygd. Bosatt på Røros.
d. Ole Sigvard f. 1937, g.m. Randi lohansen f. 1938, fra Follafoss. Bosatt på Elverum.
9. Kristine (1899-1945), g.m. Peder Wåtland (1895-1977). Peder var født i Sogn, men vokste opp i Hegra. Familien var bosatt i Trondheim, der Peder drev engros-forretning. Deres barn:
a. Per (1924-1949).
b. Bjørn f. 1931, g.m. Eva Dahl f. 1934, fra Trondhei~n. Bosatt i Trondheim.
10. Peter (1901-1977). Utvandret til Amerika og ble der gift med Helen Barry (1917-1981) fra LaCross, Wisconsin. De bodde i LaCross, der Petter arbeidet på maskinfabrikken til Allis Chalmers. De fikk sønnen: Peter f. 1954, ugift. Bosatt i Alexandria, Louisiana.
11. Clifford (1902-1986). Utvandret til Amerika og ble gift der med Florence Wood (1901-1981) fra Rapid City i Sør-Dakota. De bodde først i Rapid City, senere i Everett, Washington. Clifford arbeidet på et sagbruk (Plywood Mills.) Barnløst ekteskap.
12. Ingeborg f. 1903, døde etter 6 dager.
13. Iver (1905-1979), utvandret til Amerika og ble gift der med Dagny Headquist f. 1908, fra Maitland i Sør- Dakota. De bodde først i Everett, Washington, senere i Eugene, Oregon. Også Iver arbeidet ved Plywood Mills. De fikk dattera: Carol f. 1939, g.m. Kenneth Berry f. 1934, fra Vacaville, California. Bosatt i Fresno, California.
14. Oskar (1907-1988), g.m. Bereth Pauline Pedersdtr. Eidem f. 1912, se Elvatun.
Med 14 barnefødsler og oppfostring av 11 barn, i tillegg til pliktene som gardkjerring, må Serri ha hatt et strevsomt liv. En gang skulle hun gå til StorHendalsvollen for å tilbringe sommeren som budeie der. Hun gikk da først om Hilmobrua, så langs sørsiden av Nea til hun krysset Hynna, deretter over Hyllingen og inn til Hendalen. Hun holdt da en unge i handa, en annen bar hun på andre armen, og den tredje bar hun i magen!
Ole satte opp ny fjøsbygning på garden i 1916. Det var mens Ole og Serri hadde garden at den store utskiftinga mellom Gresli-gardene fant sted i 1909, se mer om dette nedenfor.
Lars og Brynhild
Eldstesønnen Lars og kona Brynhild overtok garden da Ole døde i 1933. I deres tid ble ei tidligere natureng på ca. 10 mål grøftet ut og oppdyrket. Lars var i mange år engasjert i lokalpolitikken, og ei tid var han også varaordfører.
Lars og Brynhild fikk barna:
1. Ola f. 1924, g.m. Kristine Pedersdtr. Ørås f. 1925, fra Ørås 108/1 i Selbu. De overtok bruket, se nedenfor. 2. Sigmund (1926-1986), g.m. Halldis Aas f. 1923, se Moheim 166/18.
3. Olav f. 1931, g.m. Målfrid Johanne Lunden f. 1936, se Åsheimgjerdet.
Ola og Kristine
De overtok garden i 1950. Besetninga besto på den tida av 6 kyr, noen ungdyr, hest, gris og rundt 10 sauer og noen geiter. De drev også nyrydding og fikk utvidet det dyrkede arealet med ca. 30 dekar. Utenom gardsdrifta drev Ola
også som tømmermåler.
Geiteholdet tok slutt omkring 1950 og saueholdet sist på 1960-tallet. Etter at garden fikk traktor i 1956, ble hesten overflødig. Frem til 1988 dyrket de også noe korn.
Ola og Kristine har barna:
1. Lars f. 1952, g.m. Ingunn Kjeldstad f. 1958, fra Selbu. De har over- tatt garden, se nedenfor.
2. Per Arne f. 1952, g. m. Bjørg Janne Lien, f. 1959, fra Selbu. De bor i Selbu, der Per A. driver radio- og TV- forretning. Deres barn:
a. Hallgeir f. 1988. b. Kristoffer f. 1991.
3. Bjørn f. 1961, g.m. Turid Bjerkli f. 1964, fra Stjørdal. Se Sponglia, tomt nr. 51.
4. Kjell Olav f. 1966, s.b.m. Edel Kleiven f. 1970, fra Fjellseth. De bor i Trondheim, der Kjell O. arbeider som ingeniør ved Trondheim E-verk. Barn:
Maiken f. 1994.
Lars og Ingunn
I 1979 bygde Lars og Ingunn nytt bolighus på tunet, og i 1986 tok de over garden. Det drives nå mjølkeproduksjon med 14 årskyr og påsett med ungdyr. Utenom gardsdrifta arbeider Lars som forsikringsagent og Ingunn som barnehageassistent.
Lars og Ingunn har barna:
1. Bjørn Tore f. 1979.
2. Ola Morten f. 1980.
3. Marit Kristine f. 1981. 4. Kai Toralf f. 1986.
Tunet i Jensgarden har vært flyttet 3 ganger. Det første tunet lå øst for nåværende Ol-Andersgarden, omtrent 100 m midt opp for Minde. I første halvdel av 1800-tallet ble husa flyttet til ei tomt like nedenfor den daværende bygdevegen, ca. 300 m ovenfor nåværende tomt. I 1958 flyttet Ola og Kristine til dagens tun. Fjøset ble bygd i 1957 og den eldste stuebygninga i 1958. Det er to redskapshus på garden, det ene bygd i 1970 og det andre i 1980. I 1980 ble det også satt opp et stabbur. Ute ved Hilmobrua har garden 3 utleiehytter.
Før utskiftinga mellom Gresli-gardene i 1909 hadde Jensgarden flere setre:
- Tørresrommet ble brukt som vårseter. I 1909 giklc denne over til Per-Hansagarden. På 1800-tallet var Tørresrommet husmannsplass under Jensgarden.
- Stor-Hendalsvollen var hovedsetra. Denne ble også tillagt PerHansagarden.
- Gammel-Jensvollen øst for Stor-Hynna ble brukt som høstseter. Etter utskiftinga fikk garden Jardavollen og Per- Hansavollen, som begge ligger i lia opp mot Hyllingen. Den første lå like ved Ol-Andersvollen og ble brukt til 1935. På Per-Hansavollen lå det opprinnelig 3 setre, og denne ble derfor ofte kalt Storvollen. I dag kalles denne Jensvollen, og den var i bruk til 1953. Den tidligere husmannsplassen Bjørgen var opprinnelig utlagt fra Gjerdet, men ble i 1909 tillagt Jensgarden.
Det dyrkede arealet i Jensgarden utgjør i dag ca. 100 dekar. I tillegg deltar bruket i Væla fordyrkingslag og Spødnesset fellesseter. Garden har beiterett på Statens grunn ved Hyllingen. Setereiendommen ved Hyllingen utgjør ca. 2000 mål, og til garden hører ca. 500 dekar produktiv skog. Som mange andre solgte Jensgarden mye skog til Huitfeldt fra 1890-åra.
Fra Jensgardens b.nr. er bl.a. fradelt: Seteråen b.nr. 5 i 1879, Lukjølen b.nr. 6 i 1894, Kubjørga b.nr. 7 i 1895, Spongtun (forsamlingshus) b.nr. 14 i 1930, Moheim b.nr. 18 i 1950, Bjørgen b.nr. 25 i 1960, Industritomt Gresli b.nr. 30 i 1986, samt Sponglia tomt nr. 51 med b.nr. 31 i 1990.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 09 Nov 2011 05:12:24
Innlegg: 133
Bosted: Trondheim

InnleggSkrevet: 27 Nov 2011 09:49:33    Tittel: Re: Oppklaring Svar med Sitat

Hei Erling
Takker for innlegg. Dette opp/avklarte mitt problem i første omgang. Bygdebøker er svært nyttig, og det må ligge mye arbeide bak,men det er vel ikke så rart at noe kan være feil ved den vrimmelen av informasjon som ligger der. Jeg har funnet det samme som deg. Kirkebøkene er som oftest fasiten. Jeg har ikke holdt på så lenge med denne slektsforskingen,men er blitt bitt av basillen.Veien er blitt målet ,det vil si i mål kommer en jo aldri,og pensjonisttilværelsen er en flott tid å pusle med dette. Margit har som du ser gitt meg mye stoff å arbeide med. Hvis jeg skulle trenge mere hjelp,kunne jeg be om E-mail adressen din?. Min er oposthol@online.no
Mvh
Arvid
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
Start nytt emne Alle klokkeslett er CET (Europa)
Side 1 av 1
 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp filer til dette forumet
Du kan ikke laste ned filer fra dette forumet


Powered by phpBB 2.0.14 © 2001, 2002 phpBB Group