Slektsforum

[Skjult navn]

Hei,

Når det gjelder bruksnummer på gårder så lurer jeg på om disse over tid kan endre seg. Selvfølgelig kan nye bruksnummer bli lagt til men kan et bruksnummer bli "fjernet" f.eks. fordi bruksnummer 6 og 7 blir "slått sammen", og vil det da medføre at nr 8 derfor vil bli nr 7 osv?

Hadde vært fint om noen kan henvise til lover / regler som gjelder for dette.


Mvh Tom EA

[Skjult navn]

Det er jo flere offentlige register som går til Gårds- og bruksnummer. Sammenslåing av eiendommer skjer jo innimellom, og det vil medføre et salig rot i systemene hvis etterfølgende nummer skulle endres. Så nr 8 vil forbli nr 8. Derfor vil du finne enkelte "hull" i matrikkelen på grunn av slike sammenslåinger.

[Skjult navn]

Takk skal du ha! Håpet på dette. Da er det mulig å følge bruk gjennom folketellinger og mattrikler og være rimelig sikker på at det faktisk er samme sted når nummeret er det samme.

[Skjult navn]

På steder hvor det har vært kommunesammenslåinger eller endring av kommunegrenser så vil berørte eiendommer ha fått andre nummer enn de opprinnelig hadde.

[Skjult navn]

Men ved kommunesammenslåinger endre gårdsnummeret (ofte), mens bruksnr beholdes?
Det er ihvertfall min erfaring - men det kan vel kanskje variere fra kommune til kommune?

[Skjult navn]

[Skjult navn]

Sidan det er snakk om matriklar og folketeljingar, kan det vere greit å hugse på at dagens system skriv seg frå 1886 - altså etter dei kanskje mest brukte folketeljingane i 1865 og 1875.
Frå 1838 til 1886 har vi eit system av matrikkelnummer(gardsnummer) og løpenummer (på bruk) - og frå før 1838 berre gardsnummer (ikkje bruksnummer).

Det stemmer det Wilfred, Bjørn Kåre og Paul Johan skriv.
Eit avvik frå desse reglane kan vere er når éin einskild gard, skiftar kommune. Eit slikt døme er Ytrestøyl, som vart overført frå Ørsta til Volda i 1893. I matrikkelen for Volda fekk Ytrestøyl ikkje eige gardsnummer, men fekk bruksnummer under grannegarden over grensa. Desse bruksnummera måtte nødvendigvis vere høgare enn dei gamle, sidan dei lågaste nummera alt var opptekne frå før.

Eit motsett døme er Hesseberg, som var gnr. 1 i Skodje fram til 1915, då han vart overført til Borgund. Hesseberg fekk det første ledige nummeret, gnr. 190, og uendra bruksnr.

[Skjult navn]

[Skjult navn]

Men spørmålet blir jo da hva som skjer om et av brukene deles opp igjen? Vil de da bruke nr 8, som nå er ledig, eller gå videre til neste ledige tall etter 9?
Jeg tror ikke nr 8 da vil bli gjenbrukt - eller jeg håper ihvertfall det. Det er nok av tall å ta av..

På "min" gård er det bnr 1, 2+3, 4, 5, 6 og 17(en hytte). Det var i sin tid et bnr. 9, som ble slått sammen med bnr.1, som det var blitt utskilt fra i sin tid. Altså ingen gjenbruk, men store hull med bnr, som jeg ikke kjenner til at har vært i bruk noen gang.

[Skjult navn]

Slik jeg har forstått systemet:
Hvis bruk nr 6 og 7 slåes sammen kan f.eks. bruk nr 7 fortsatt ha eget nr eller det kan bli en del av bruk nr 6. I så fall vil IKKE bruksnr 7 bli benyttet igjen. Uten at jeg er jurist vil jeg tro at dette har sammenheng med at det kan være heftelser på det opprinnelige bruk nr 7. Disse skal da være overført til nr 6, men hvis ikke dette ble utført i alle registre ville det medføre problem for eier av et evt. nytt nr 7. Dette er vel sterkt forenklet

Mvh Paul

[Skjult navn]

Mitt første svar var under forutsetning at bnr 6 og 7 ble sammenføyd slik spørsmålet var, og da blir nr 8 stående uforandret.
Nå har jeg ikke fulgt med delingsloven de siste 5-6 årene, men jeg tror ikke gjenbruk av nummer foretas. Det blir for komplisert og uoversiktlig. Nye fradelinger får nok fortsatt nytt (neste) nummer/grunnboksblad.
Arild har også rett i at hvis nr 8 blir kjøpt av nr 9 så kan nr 8 bli borte etter litt byråkratisk behandling.

[Skjult navn]

Det går fram av forskriftane til matrikkellova at "Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt."