Slektsforum Slektsforum
Slekt og Data
 
 HjelpHjelp    SøkSøk     Logg InnLogg Inn  Bli medlemBli DIS medlem  engelsk
Hvordan logge på? Les her om registrering og pålogging.
Start nytt emne    
Vis forrige emne :: Vis neste emne  
Av Innlegg
Skjult navn



Ble registrert: 24 Feb 2008 10:02:22
Innlegg: 109
Bosted: VANNAREID

InnleggSkrevet: 24 Apr 2015 20:00:00    Tittel: Oppgave 2: Helgeoppgave - AVSLUTTET Svar med Sitat

Denne oppgaven trenger du ikke levere før søndag kl. 20.00. Du må selv regne poengene dine, men det blir foretatt en kontrolltelling av mine mystiske medhjelpere rundtomkring.

Samle alle opplysningene du har om en familie (minimum 2 voksne og 1 barn) og gjør opplysningene om til en tekst. Teksten skal være skrevet som ren tekst der du må huske å oppgi kilder. Den må gjerne inneholde små historier du har hørt muntlig eller funnet andre plasser. Her kan det også være interessant å skrive litt om boplass. Denne oppgaven gir 4 poeng for levert oppgave + 1p per 100 ord. Oppgavens omfang bør ikke overstige 750 ord.

NB! Dette er en ren resirkuleringsoppgave for 2010 så det kan lønne seg å se hvordan andre deltakere løste oppgaven da, men dersom du deltok i 2010 får du IKKE godkjent samme tekst som du har levert tidligere!

Hvis du har spørsmål kan du spørre i snikksnakkeriet eller på DISchat. Saritha svarer så raskt hun kan på spørsmål i DISchat og ellers kan man jo slå av en hyggelig prat med andre slektsforskere.

PS: Husk at det er en trekningspremie og en premie til den med flest poeng, så det er fremdeles ikke for sent å delta!


Sist endret av dn22346 den 26 Apr 2015 19:05:34, endret 2 ganger
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 15 Okt 2004 08:07:09
Innlegg: 1580
Bosted: HOLMESTRAND

InnleggSkrevet: 24 Apr 2015 21:29:35    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave Svar med Sitat

Jeg vil her skrive om min 8xtippoldemor og et av hennes barn som ble brent på bål for trolldom og hekseri.

Men først litt om gården de bodde på, Øxet/Økset i Elverum.
Elverum bygdebok bind 3, fra side 40 kan fortelle:
At Økset er en av de eldste gårdene i området er sikkert. Siste leddet i gardsnavnet, -set, gir grunnlag for å anta at garden kan ha vært ryddet så tidlig som på 800-tallet. Det er også sannsynlig at garden siden har vært bebodd kontinuerlig, også i ødetida etter Svartedauen, ettersom den er nevnt i en av de eldste, skriftlige kilder man har til bosettingshistorie, skattemanntallet av 1528.

Den 3. kjente brukeren på Økset var min 8xtippoldefar Lars (Lasse) Gudmundsen (sønn av bruker nr 2). Lasse ble født på Økset og var gift to ganger, først med Ingeborg Knudsdatter som var min 8xtippoldemor. Hvor hun var fra og når hun ble født har hverken bygdeboka eller jeg funnet ut av, men hun døde så tidlig som i 1625, noe denne historien vil fortelle om. Ektemannen Lasse døde i 1630. De fikk 5 barn, hvorav sønnen Peder som også er delaktig i historien jeg vil fortelle.

En privat slektsside kan fortelle at Ingeborg var født i 1544 og at Lasse var født i 1560, begge i Elverum http://slekt.ostby.priv.no/getperson.php?personID=I3363&tree=ostbyslek t Men dette har jeg ingen kilder på og er derfor høyst usikkert.

Bygdeboka sier om dette: Denne familien kom til å stå i sentrum for en fryktelig tragedie.

Her snakker vi om hekseprosessene som mange i Elverum var offer for i 1620-årene og framover.

UIO sier om trolldomsprosesser:
En trolldomsprosess er et referat fra en rettssak der noen har blitt anklaget for trolldom eller hekseri.
Både Ingeborg og sønnen Peder ble brent på bål i 1625 for trolldom og hekseri.

Hekseprosessene i 1625
Fra 1625 finnes det et uhyrlig rettsdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn (Peder) og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.
Hele rettsaken er nøye beskrevet i bygdeboka fra Elverum, se det vedlagte dokumentet (avskrift fra Elverum bygdebok side 41-42).

Det fortelles også i bygdeboka at Ingeborgs ektemann Lasse måtte bøte med en part av Økset på 15 skinn til kronen. Dette klarte så Nils Eriksen, fogden på Hedemarken og Østerdalen, å rane til seg via en mellommann, fogde Lars Gran I Gudbrandsdalen, som for øvrig var hans svigerfar. At fogdene på en slik måte lurte til seg eiendom, var noe som forekom ofte.


Kilder:
1. Elverum bygdebok side 40-44
2. Institutt for kulturstudier og orientalske språk på det humanistiske fakultet, Universitetet I Oslo http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminn esamling/trolldom/norske-trolldomsprosesser/
3. Privat slektsside: http://slekt.ostby.priv.no
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 06 Sep 2005 10:23:26
Innlegg: 84
Bosted: KONGSBERG

InnleggSkrevet: 26 Apr 2015 07:33:00    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave Svar med Sitat

Jeg vil i denne oppgaven fortelle om Johan Cornisch Heyerdahl hans kone Christiane Sophie Abelsted og deres 22 barn.

Han er sønn av min 5. tipp oldefar Johan Cornish Heyerdahl og hans kone nr to Maren Christine Elisabeth Cornich. tilsammen hadde han 11 søsken.

Han er født 1777 i Hole i Buskerud, iallefall i følge Henning Sollieds slektsbok om familien Heyerdahl.

1801 bor han på Mustorp i Eidsberg. Da bor han hos Michael Rasch. Han er da skriverkarl. (1)

Han jobbet på sorenskriverens kontor, i tillegg drev han to gårder, Søndre om Mellom Rakkestad gård. Han måtte etterhvert flytte til andre gårder da han etter familiehslekstboken hadde en så tallrik familie og var så gjestfri at det gikk nedover med familieformuen og familiegården måtte sleges. Han var en stund forpalter på Enserud før han i 1828 flyttet til Haretin i Aurskog. To år senerer flyttet han til Auten i Høland, så til slutt flyttet han til Haukebøl der han døde. Dette er basert på Henning Sollieds Heyerdahlbok.
Han dør 16. Novenber 1838 i høland, der han også begraves 24. November samme år. 60 år gammel. I merknadsfeltet ser det ut til at han druknet i i Kudalsvannet. (2)


Han var gift med Christiane Sophie Abelsted, Sekundærkilden Henning Sollieds Heyerdahlbok og jeg finner også at de blir trolovet 5. januar og gifter seg 29. januar 1806 i Høland. (3)


Christiane døpes 12. februar 1788. (6)(7) kilde 6 sier ta hun er født 29. Januar, Dette har jeg ikke funnet selv i kirkbøkene.

i 1801 finner jeg henne sammen foreldrene Uldrich Friderich Storm Abelsted og hustru Anne Maria på Halsenshoff i Løten. (4)


Hun dør 7. august 1854 på noe som kan se ut som heter Klavek, i Høland i Akerhus. Hun blir begravet 20. august 1854 i Høland. (5)

Det spesielle med denne familien er at de som tildigere nevnt i denne oppgaven fikk så mange barn. De fikk 22 barn sammen, over 26 års periode.

Christiane Marie fødes 22. september 1806. Hun gifter seg med en Sven Madsen i 1825 i Høland, deretter følger Maren Christine som kommer til verden 29. Januar 1808. Hun blir gift med en danske Christen Laulund. Disse jentene har jeg Henning Sollieds bok som kilde. Året etter fødes Halvordine Fredrikke 23. mars. Hun gifter seg med Christian Heyerdahl Bassøe som er henens søskenbarn.

For meg er nok det morsomste her at her møtes både moren min sin slekt og faren mins slekt i to ulike grener.

Videre i denne familien følger Christian August født 1810, Hans Eilert som både fødes og dør i februar 1812, Nils Jakob Finkenhagen som fødes i 1814, Johanne Sofie født 1816, Halvor Eilert i 1817, Peter Fredrik født 1818, Jens Carl f. 1819, Otto Julius fødes i 1820, Hans Olai kommer til verden 1822. Så kommer Charlotte Amalie i 1823, Michael Emil i 1825, Louisa Augusta som dør i Mai 1826 na er hun knappe 3 måneder. Enhver Heyerdahlgren har en Hieronymus og i denne grenen fødes han 1827, men han blir bare 20 år. Lauritz Severin fødes 1828. Før Wilhelm Theodor fødes i 1830, han blir nesten 3 måneder. Christiane Marie blir født i 1831 mens Haakon elias fødes i 1832. det skal også ha blitt født et barn til i følge familietradisjonene.

Med så mange barn og så mange navn på alle barna blir det jo nok av oppkallinger, Det sies at da Chrstian August ble oppkalt etter prinsen Christian August av Augustenborg som besøkte Rakkestad gård mens Chritaiane gikk gravid, prinsen skal ha sagt at om det bel en gutt skulle gutten oppkalles etter han.

Ikke alle barna ble oppdratt hjemme hos foreldrene. blant annet Nils Jakob Finkenhagen ble oppdratt av onkelen Nils Heyerdahl på Lesja. Otto Julius havnet hos en onkel i Bassøegrenen, Peter Fredrik vokste opp hos onkelen Hans Olai Fremming Heyerdahl, Hans Eilert var hos onkelen Hieromymus Heyerdahl som var Eidsvollsmann.

Mange av barna endte også opp som sjømemnn og emigerte også til USA. enkelte forble i Aurskog-Høland området, Moss, Rygge, Seljord, Kristiania, Idd, Marker, Andre ble bønder litograf, lensmann, kopist, Gartner, Fogd, gullgraver, baker, tollbetjent.

Ingen av barna ser ut til å ha ført videre den store barneflokken, men opptil på 6-11 barn har enkelte fått. (6)



1) http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058203000455
2) Ministerialbok Høland sok, Akerhus fylke, 1827-1845, s. 309 l. 82.
3) Høland, Akershus, 1794-1814 s. 222b. l. 5.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=521&idx_id=521&uid=n y&idx_side=-280
4) http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058236000842grta
5) høland Sokn, Akershus fylke, 1854-1861, s. 298 l. 63 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=521&idx_id=521&uid=n y&idx_side=-280
6) Henning Sollied, Slekten Glad
7) Ministerialboken, Hedmark, Løten sokn, 1773-1800, s. 133-134 l.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 06 Feb 2011 01:10:20
Innlegg: 37
Bosted: OSLO

InnleggSkrevet: 26 Apr 2015 15:17:10    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave Svar med Sitat

Hans Nilsen Valbye (1851-1938)

Hans Nilsen Valbye kom til verden 26.Mars 1851 på Evenstuen i Fluberg, Søndre Land, Oppland. 18.Mai samme år møtte han presten for første gang i Hoff kirke (Hov) da foreldrene bar han til dåpen.(1)

Han er sønn av lasthandler og gårdbruker Nils Johannesen Hornslien og Anne Dorthea Hansdatter Engelien. (1, 2, 3).

10.November 1853 får Hans sin koppervaksine. (4)

På Evenstuen vokste Hans opp blant dyr og åkrer. På gården hadde de i 1865; 1 hest, 4 storkveg, 6 får, 7 geiter, 1 gris. I tillegg sådde de bygg, blandkorn og poteter.(2).

I søskenflokken på 8 er Hans tredje eldst blant 4 gutter og 4 jenter, alle født i perioden 1847-1863.

14.Oktober 1866 trer Hans inn i de voksnes rekker da han står til konfirmasjon i Hov kirke mens han fortsatt er bosatt på Evenstuen. (4)

I 1875 finner vi Hans sammen med familien boende på Søndre Hvalby, faren Nils er gårdbruker her, mens eldstebroren Johannes har begynt som trelasthandler og storesøster Cecilie har flyttet hjemmefra. I tillegg bor det fire tjenestefolk og en som er fattigforsørget. (5)

28.Juni 1877 gifter Hans seg med sin utkårede og høygravide Anna Elida Martinsen Tandberg(f.7.5.1855) fra Volla, Søndre Land. Som forlovere hadde de Nils Hornslien og Peter Tandberg. (6) Anna Elida er datter av Martin Gudbrandsen Tandberg og Lise Hansdatter (6, 7).

Allerede 3.Juli 1877 kommer deres førstefødte sønn Nils til verden og døpes 21.Oktober samme år.(8)

Familien bosatte seg på Bjørnerud trolig kort tid etter at faren Nils kjøpte gården i 1880. (3)

I 1887 åpner Hans Valbye sin landhandel på Bjørnerud i en tømmerbyging inntil veien. Med dampskipbrygge i umiddelbar nærhet, skysstrafikk og liten konkurranse var det ganske mange som sognet til denne lille landhandelen. Etter hvert som Valdresbanen åpnet stasjon på Bjørnerud medførte det også en betydelig omsetningsøkning, ikke minst grunnet muligheten til å bruke jernbanen som transportmiddel, både for kjøpere og selgere. Det ble blant annet tatt opp store mengder fisk i Randsfjorden som kom i land på dampskipbrygga og ble fraktet videre med jernbanen inn til byen. Og når isen la seg var Bjørnerud ofte den nordligste brygga og dermed knutepunktet for all trafikk nordover mot valdres. Bygningen der Hans sin landhandel holdt til står der den dag i dag helt inntil riksveien. Det er en lav tømmerbygning med røde vindskier, og med rester av den gamle innredningen innvendig.

I landhandelen ble det solgt blant annet sukkersekker, sild- og sirupstønner, dropsspann og kandissukker, kaffe og tobakk. Før samlagenes tid kunne man også få kjøpt vin og brennevin her.
(16, 17)

Når Hans begynte å bli sliten og folk bestilte mye så blir det sagt at han hadde ett fast uttrykk han sa: «Det ær nåkk nå væ… kænn komma att i mårra væ?» (17)

17.Februar 1897 blir en sorgens dag for familien Valbye da Anna Elida føder en dødfødt sønn. (10) Årsak vites ikke, men det var jo dessverre ikke så uvanlig før i tiden.

Fra vielsen og frem mot 1900 får paret flere barn; Marie (1878), Martin (1881), Anne DortheaI(1883), Elisabeth Necoline (1885), Olivia Necoline (1886), Sofie Necoline (1888), Helga Amalie (1889), Petter (1891), Olaf (1893), Einar Martinius (1894) og Elling (1899).

Hans jobber nå på gården som både gårdbruker, selveid landhandler og dampskipekspeditør. (9)

På gården bor det totalt 17 personer i 1900, og det nevnes i folketellingen at de har kjøkkenhage, frukthage, dyrker potet og har både kreatur og fjærkre. (9)

I 1910 finner vi fortsatt Hans og familien boende på Bjørnerud. Av deres 12 barn er 4 flyttet ut; Petra, Anne Dorthea , Elisabeth, og Einar.(15) Av disse vet vi at Anne Dorthea giftet seg i 1908 med Kristian Evensen Haugen (f.1847) fra Biri, sønn av Even Kristoffersen Haugen. (11) Disse bosatte seg på Mellem Kise på Nes i Hedmark, og vi vet også at Anne`s bror Einar jobbet på samme sted da. (12)

Vi merker oss også at foruten Sofie som går på skole og yngstemann Elling, så er alle barna oppgitt å være gårdsarbeidere(mannfolka) eller husstellere (kvinnene).

I 1925 overtar sønnen Martin Hansen Valbye skjøtet på Bjørnerud for 30.000kr + føderåd. Løsøre for 10.000kr var inkludert i salget. (3)

29.Mai 1933 dør Anna Elida og Hans blir enkemann (13).
5 år etter hennes død dør Hans 22.April 1938, 87 år gammel. (14)

Hans drev landhandelen helt til det siste, men sønnen Elling Valbye overtok driften etter han, og bygde etter hvert ett nytt hus med butikklokaler rett på andre siden av veien og fortsatte driften der. (16)


(*1): Oppland fylke, Fluberg, Hov i Land, Ministerialbok nr. 9 (1847-1859), Fødte og døpte 1851, side 22.
(*2): Folketellinga 1865: Evenstuen, Hof i Land, Oppland
(*3): Bygdebok: Boka om Land III – se Hvalby (fra s. 254) og Bjørnerud (fra s. 57)
(*4): Oppland fylke, Søndre Land, Ministerialbok nr. 1 (1860-1877), Konfirmerte 1866, side 112
(*5): Folketellinga 1875: Hvalby Søndre, Søndre Land, Oppland
(*6): Oppland fylke, Søndre Land, Ministerialbok nr. 1 (1860-1877), Ekteviede 1877, side 163
(*7): Oppland fylke, Fluberg, Hov i Land, Ministerialbok nr. 9 (1847-1859), Fødte og døpte 1855, side 42.
(*8): Oppland fylke, Søndre Land, Klokkerbok nr. 1 (1849-1883), Fødte og døpte 1878, side 140.
(*9): Folketellinga 1900: Bjørnerud, Søndre Land, Oppland
(*10): Oppland fylke, Hov, Enger i Søndre Land, Klokkerbok nr. 2 (1884-1900), Dødfødte 1893-1898, side 70.
(*11): Oppland fylke, Vardal i Vardal, Ministerialbok nr. 20 (1907-1921), Ekteviede 1908, side 132.
(*12): Folketellinga 1910: Kise (mellem), Fredheim, Nes, Hedmark, 1910
(*13): Gravstøtte på Fluberg kirkegård, Søndre Land, Oppland: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2887491
(*14): Gravstøtte på Fluberg Kirkegård, Søndre Land, Oppland: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2887493
(*15): Folketellinga 1910: Bjørnerud, Søndre Land, Oppland
(*16): Årboken Landingen 2003, s107 «Bjørnerud – lite tettsted med lange tradisjoner»
(*17): Samtale med Hans` Barnebarn Liv Narum (f.1930- ) - November


Sist endret av dn26421 den 26 Apr 2015 15:29:18, endret 1 gang
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 09 Aug 2007 03:37:55
Innlegg: 454
Bosted: JAKOBSLI

InnleggSkrevet: 26 Apr 2015 15:26:04    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave Svar med Sitat

Jeg har valgt mine tippoldeforeldre Nils Peder Andreassen Taavær, Olydia Svinæs og deres datter Aagot Nilsdatter Taavær


Nils Peder Andreassen ble født på Tåvær bruk nr. 2 i Tjøtta den 29. juni 1849 som sønn av Andreas Markus Eliassen fra Sletholmen på Skålvær og Berit Kristine Andersdatter fra Stenkjønlid, som er i Hemnes i Rana. Nils ble døpt i Alstahaug kirke 19. august 1849. I folketelling 1865 ser jeg at han «hjælper Faderen med Gaardsbruget og Fiskeriet». Faren var «Gaardbruger og Leilænding samt Fisker på Taavær 79b». I tellingen for 1865 ser jeg også at de hadde en tjenestegutt og en tjenestejente. Det var Mathis Larsen fra Herøy og Mallene Monsdatter fra Mo prestegjeld i Rana. Marlene var søskenbarnet til Nils og niesen til Beret Kristine Andersdatter. Marlene var født på Stenkjønlid i 1840. Nils ble konfirmert 25 september 1864.


Nils giftet seg 24 september 1871 med Olydia Olsdatter fra Øverste paa Svines, Tjøtta. De fikk elleve barn, derav tre som døde da de var små. Min oldemor Agnes Berglioth (1873-1940), Fridthjof (1884-1960) og Aagoth (1888-1973) er tre av dem jeg vet noe om.

Nils var gårbruker, skipper og drev fiskehandel på Tåvær (Folketelling 1900). Sønnen Fridthjof overtok butikken og drev den til 1950-tallet. I folketellingen for 1910 var Fridthjof «fartøyfører». Han bodde på Tåvær til han døde i 1960. Også søsteren Olga bodde der til hun døde i 1952. begge ligger begravd på Tjøtta gamle.


Aagoth Nilsdatter Taavær ble født 4. februar 1888 på Tåvær bruk nr. 2 og døpt 27, mai (nr. Cool. Hun ble konfirmert 28. juni 1903 i Tjøtta kirke (nr. 51).
I folketellingen for 1900 ser jeg at hun bodde sammen med foreldrene og fire søsken på Tåvær.
I folketellingen for 1910 står det at hun bodde i Storgata 79a i Tromsø og betalte 300 koner i husleie. Hun var «Lærerskoleelev Fors. Fisker». I «Norske skolefolk bind 1 (1952 s. 530) står det at hun ble utdannet lærerinne fra Tromsø lærerskole i 1911. Hun hadde også gått Husflidskole og hadde kurs i kjolesøm. Hun jobbet som lærerinne i Nes, Sør-Trøndelag fra 1911-1913, Brårvik i Flosta fra 1913 til 1914 og på Ørland fra 1914 til 1923. Hun giftet seg med Johan Albert Haltlid den 10. juli 1917 i Nidarosdomen (nr. 154). Han tok skipsførereksamen i Tronheim i 1918.

Johan Albert Haltlid var født 21. november 1886 på Omnøy i Tjøtta. I folketellingen 1910 var Johan bosatt på Indrehaugen (Skogsholmen) Gnr 98 bnr. 2 på Tjøtta. Der står det også at han var «paa reise til Syd Georgia». Han var lettmatros, og ble i 1918 utdannet skipsfører. 27. juni 1919 ble datteren Marta født på Opphaug i Ørland, Sør-Trøndelag og døpt 7. september (nr. 30). Aagoth og Johan flyttet fra Ørlandet til Ullanhaug i Stavanger, og der ble Gerd født 21. januar 1923 og døpt 22. januar i Stavanger Domkirke (nr. 66).

Under andre verdenskrig var Johan kaptein på det panamaregistrerte skipet «SS Bateau». Omkom ved SS Bateau's forlis (Opplysning fra Sjømennenes minnehall i Stavern). Jeg har også funest følgende informasjon om «SS Bateau»: »Het Italiaanse schip "SS Euro", werd bij het uitbreken van de 2e WO door de Amerikanen in beslag genomen. Het schip werd omgedoopt in de «SS Bateau» en onder Panamese vlag gebracht. Het schip voer met het konvooi PQ13 naar Moermansk (Amerikaanse en Britse hulpgoederen voor Rusland) en werd getorpedeerd op 29-03-1942 in de buurt van Moermansk».

Går jeg igjen til «Norske skolefolk» bind 1 står det at Aagoth jobbet som lærerinne på Hana i Sandnes.

Mine besteforeldre Nils Leopold Jenssen (1902-1965), som var nevøen til Aagoth, og Gudrun Indrehus hadde ofte besøk av Aagoth. Også datteren Marta og manen Trygve Bore (1918-1982) var på besøk i Sandefjord. I fotoalbumet etter Nils Leopold har jeg et bilde liggende fra et av besøkene på begynnelsen av 1950-tallet. Bildet er tatt ute på verandaen i tredje etasje i Hystadveien 15.

I 1958 bodde Aagoth i St Olavs gate i Sandnes. I Aftenposten mandag 3. februar 1958 står det at Fru Aagoth Haltlid fylte 70 år. Dagen ble feiret i Einars vei 21, Oslo. I Aftenposten for lørdag 3. februar 1968 står det «80 år i morgen: Lærer Aagoth Haltlid, St. Olavs gate, Sandnes (s. 10).

Aagoth døde i Sandnes torsdag 9. august 1973 og hun ble begravet på Sandnes nye tirsdag den 14. august.




Kilder:

Aftenposten 3. februar 1958
Aftenposten 3. februar 1968 s. 10
Bakke, Karl. Norske skolefolk 1. Dreyer 1952.
"Norges skibsførere 1933-1935» s. 219. Dreyer forlag.
Sjømennenes minnehall i Stavern
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10037&idx_id=10037&u id=ny&idx_side=-26

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=10037&idx_id=10037&u id=ny&idx_side=-223

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036902003658

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1817&ken r=007&bnr=0039&lnr=00

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036945004994

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3030&idx_id=3030&uid =ny&idx_side=-175

http://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/index.php?personId=13076
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1752&idx_id=1752&uid =ny&idx_side=-171
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2765&idx_id=2765&uid =ny&idx_side=-73
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3732474
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn



Ble registrert: 07 Des 2004 04:14:55
Innlegg: 1767
Bosted: KONGSBERG

InnleggSkrevet: 26 Apr 2015 18:43:44    Tittel: Re: Oppgave 2: Helgeoppgave Svar med Sitat

Søren Johansen Schielderup er født i 1698 uvisst hvor, men trolig i Trondheim der foreldrene giftet seg den 13. oktober 1697. Foreldrene var Johan Sørensen Schielderup, sogneprest til Skogn og prost til Innherred prosti og hans hustru Gidsken Thune Raphaelsdatter Lund. Søren var deres eneste barn, me Gidsken hadde vært gift før og hadde tre barn med Morten Michelsen Thune. Gidsken døde i 1699 og Johan giftet seg den 28. oktober 1705 med Karen Jensdatter Collin.
Det som er spesielt med Søren Johansen Schielderup er at han ble guvernør på Gullkysten i Guinea.
Søren ble rimeligvis tidlig sendt til den lærde skole i Trondheim, hvorfra han dimiterte i 1716, og den 9. mai 1721 døde faren.
Han avbrøt sin militære karriere til fordel for et rikt giftermål som han med den tids gjengse naivitet likefrem uttaler i ovenstående søknad. Valget falt på Else Jensdatter Ausborg, som han ektet i Ringkjøbing den 24. mars 1727. Hun døde i samme by få år etter mannens død og ble gravlagt den 5. august 1743 og etterlot seg 2 barn av ektskapet med Schielderup, rimeligvis datteren Gidsken Kirstine og sønnen Johan Ditlew, som er de eneste barna av dette ekteskapet, som i følge Lengnicks kirkebokutdrag, angis å være døpt i Ringkjøbing, mens foreldrene bodde der, henholdsvis 5. april 1728 og 26. mai 1732.

Schielderup oppføres i noen brannstyrsregnskap for Ringkjøbing 1729-1731 blant de høyere beskattede borgere, men uten vedtegnelse om å bekle noe embete i byen. I lengden har han dog ikke kunnet leve av å være sin kones mann, da hun jo ikke viste seg så velhavende som han håpte på, og Schielderup bestemmer sig for å forlate kone og barn for å bryte seg en bane i dansk Guinea.

Angående utbytte til Kompagniet kan man ikke forvente at Schielderup skal sette spor etter seg med bare 10 måneders guvernørstjeneste. Men allerede i april 1736 kunne han i sitt brev til direktørene med glede vise til et godt utbytte. Og med tanke på at der var ca. 20 Mark gull i kassen og 44 slaver da han tok over, så har han ikke gjort jobben sin så dårlig når det ved hans død fandtes 10318 Rdr. i gull, 59 slaver og nesten 1000 ounde elfenben, selv om beholdningen av europeiske varer var sunket.

Søren Schielderup døde 14. juni 1736 etter at han i en måned hadde vært "misserabelt" plaget av stein. Sekretprotokollen viste at han etterlot seg en Bohage som ble solgt for 807 Dr. Av denne summen ble det trukket gjelden han hadde til Kompagniet på 539 Dr som han hadde fått i forskudd ved utreisen. I tillegg var der en gullbeholdning på 1022 Dr. Enken måtte vente skammelig lenge på arven og selv om hun levde 7 år lengre enn han, så så hun aldri noe til pengene hun skulle ha fått. Hun fikk en liten pensjon og en gang et gratiale av Plessen på 10 Dukater. Hun bønnfalte om og noen ganger kjeftet om å få sin arv. Først den 29. februar 1744 meleder Direktionen til borgermesteren og Raad i Ringkøbing som skifteforvalter i de avdøde eltefellers bo, at de ikke hadde kunnet lage noen avregning på Schielderups bo, før Wærøs prosess var avsluttet, da han hadde gjort noen fordringer på Schielderup gjeldende, men at de nå, da dommen mot Wærø var falt [den 3. mai 1743!], ville utbetale de Schielderup og hustrus bo tilkommende 1638 Rd-4-1.

Til slutt viser også et par oversikter over Kompagniets inntekter og utgifter i Guinea at 1. og 2. halvår av 1736 et netto overskudd på over 2000 Rd. før første halvår og et netto underskudd på ca. 1200 Rd. der Boris sitt guvernement starter.
Sammenfatter men nå ovenstående til en bedømmelse av Schielderup tør man sikkert si at hans Guvernement virkelig var et lyspunkt i koloniens historie. Han var en modig, foretaksom mann, som i sin korte embedstid tok initativet til viktige utvidelser for Kompagniet, viste medmenneskelighet for religion og moral, stor rettferdighetsfølelse og en for sin tid enestående godhet og vennlighet mot de undertrykte innfødt.

Presten, Erik Trane, slutter et brev til direksjonen datert 15. april 1736 slik: "imidlertid takker jeg den ævige Gud og Barmhjærtigheds fader, som har forbarmet sig over dette Sted og denne min Menighed og sendt os dend fromme Cancelliraad Schielderup til Guverneur; thi efter hans Ankomst har Sathans Rige faaet et Fald effter et andet, og det jeg saa jammerlig i forbemelte Skrivelse [av januar 1735] beklagede mig over for de høje Herrer, har hand som en gudfrygtig og retsindig Øvrighed remederet.".

Degnen, Frederik Svane, som reiste ut til Guinea på samme skip som Schielderup og bodde i samme fort skriver dette om han: "Velbemeldte salig Mand Hr. Schielderup, bekender ieg, var saa brav en Mand, at hans nafn og Ære staaer, saa længe i Guinea er Accra. Hand begyndte strax ved hans første Antrit og Ankomst til Gouvernementet at give et herligt Haab om hans lycksalige Regimente formedelst de besynderlige klare Straaler, hand gav fra sig paa Dyd og Gudsfrygt, retsindige Nidkiærhed for det Høylovlige Compagnie og gudelig For- og Omsorg for det gemeene Bæste i Compagniets Tieneste, fra dend øverste til dend nederste. Til dend hans Hierte besiddende Gudsfrygts clare og kiendelige Kiendetegn udviiste hans Velbyrdighed sooelklare Prøver deri, at hand strax iværksatte først og fornemmeligst dend befundne Uorden paa Fortet Christiansborg ved forrige Uvæsens Afskaffelse og Altings efter en Christelig Skick og ordens Indrettelse, baade til ønskelig Fordeel og Lykke for Compagniet, saavelsom fælles Velfærd for alle Betienterne, som Beviisning og Zirat for dend sande Christendom, og det især ved de sorte hedenske Qvinders Afskaffelse paa Fortet, [ved] Løsagtighed og Utugt, Durchenskab og Fylderie at hæmme og tæmme, god Skik og Disciplin at holde, Ræt og Rætferdighed at administrere [og et] christelig Liv og Levnet at føre iblant alle betienternem hvivken herlige og christelige Foranstaltning og reformation iche andet kunde end drage Guds Velsignelse med sig, som ogsaa lod sig see i ald hand Tiid. Hand satte Negotien i saadan Floor og velstand baade til Land og vand, at der efter alles Bekiendelse i hans Tiid var saadan en daglig og idelig Negotie, som aldrig derefter haver været, saa at der var lutter Herrens velsignelse i alt det, hand tog sig for. Men hans Velbyrdigheds leve-Tiid var, desværre! kun saa kort, nemlig fra dend 12 Aug: 1735 til 29 Junij 1736, saa hans Høylovloge Compagnie og uafladelige Klage for det gandske Land og Fort, blant Sorte og Blanche."

Av Sørens barn dør Johan Ditlew bare noen måneder gammel den 29. november 1739. Gidsken Kirkstine sin videre skjebne har jeg ikke klart å finne ut av ennå.

Kilder:
PHT 3. rekke, 4. bind, 1895, side 292-311.
Aftenposten A-viten, 3. juni 2014, artikkel «Slik levde nordmennene som deltok i slavehandelen i Afrika», av stipendiat i historie ved NTNU Fredrik Hyrum Svensli
Lassen, Wilhelm: «Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfart's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund», Christiania 1901, side 5.
Kirkeboken for Ringkøbing, nr. 1, 1686 - 1792
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
Start nytt emne Alle klokkeslett er CET (Europa)
Side 1 av 1
 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp filer til dette forumet
Du kan ikke laste ned filer fra dette forumet


Powered by phpBB 2.0.14 © 2001, 2002 phpBB Group