Slektsforum

[Skjult navn]

Er litt usikker på begrepet "oppsitter":
Det er ut til at det er en som bor på en plass, men hvordan er det med forholdet til plassen? Går "oppsitter"-forholdet i arv, slik at en sønn overtar når far dør?
Eller er det slik at "oppsitteren" leier plassen slik at det ikke er noen varig "adresse" ?

[Skjult navn]

I følge ordlisten til dinslekt.no, så er betydningen slik:

"person som er bruker av av gård / plass. Brukt om både leilendinger og selveiere"

Da kan vel begge deler være riktig, skulle jeg tro.

Mvh
Else B.

[Skjult navn]

Svaret på det siste spørsmålet kan kanskje avhenge litt av når dette gjelder og hvor i landet. Tradisjonelt var leilendingenes situasjon ganske sterk i Norge. De kunne ikke kastes ut fra gården de leide sånn uten videre. Det var heller ikke uvanlig at sønn fulgte far også på leilendingsbrukene.

[Skjult navn]

Etter det jeg har sett gjennom årene, har Vegvesenet og offentlige myndigheter ofte brukt begrepet "oppsitter" i den mening som Else B. har nevnt ovenfor.

[Skjult navn]

Eg trur Knut har rett i at tydinga har endra seg noko.

I manntalet 1701 er det skilt mellom "Opsidder" og "huusmand" Den siste nemninga dekkjer det meste frå bustadslause tiggarar til gjestgjevarar og handtverkarar med 2-3 tenarar). Skilnaden er tydelegvis slik at dei første brukar matrikulert jord og betalar landskatt. Dei kan vere eigar eller bygselmann.
Den opphavelege danske tydinga ser ut til å vere ein som eig jorda han brukar, seinare ein som brukar jorda (bygsle eller pakte) utan å eige. http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=opsidder

Eg har sett ordet vore brukt (nyleg) i tydinga gardbrukar - i motsetning til dei som berre har ei hustomt.

Eit søk i Lovdata.no avslører at ordet ikkje finst i norske lover eller forskrifter i dag. Eg finn det ikkje i Kristian Vs lov heller.

Eit søk i regjeringen.no gjev nokre tilslag. Mange av dei er frå utgreiingane om samisk rett til land og resursar. Der er "oppsitjar" nytta om dei bufaste gardbrukarane, i motsetnad til dei nomadiske samane. Elles finst det nokre "offentlege" døme der det kan tyde både hus-(tomt-)eigar og hytteeigar.

......

Elles, til Knut sitt innlegg: Retten til bruket var ganske sterk. Unnataket var når eigaren sjølv ville bruke garden. Ein leilending hadde rett til å overlate bruket til eitt av barna - men det trong ikkje vere ein son. Når ei enkje etter ein brukar gifte seg oppatt, kunne den nye mannen også ta over denne retten. Det finst mange døme på at bygselkontrakter set som vilkår at den nye brukaren giftar seg med enkja.