Slektsforum Slektsforum
DIS-Norge
 
 HjelpHjelp    SøkSøk     Logg InnLogg Inn  Bli medlemBli DIS medlem  engelsk
Hvordan logge på? Les her om registrering og pålogging.
Start nytt emne    
Vis forrige emne :: Vis neste emne  
Av Innlegg
Skjult navn



Ble registrert: 14 Jan 2011 04:49:13
Innlegg: 68
Bosted: Danmark

InnleggSkrevet: 02 Jun 2012 20:41:29    Tittel: statsborgerskap Svar med Sitat

statsborgerskap- nogen der ved hvor man finder norske statsborgerskaps tildeling - altså ved giftermål hvor kvinden/dansk(her drejer det sig om i 1934) tidligere automatisk fik mandens borgerskab/norsk. Det må være blevet opført et eller andet sted - det var jo ikke tildelt ved lov, som det ellers bliver for indvandrere.

Når man skifter/giver afkald på norsk borgerskap - det må vel også være opført et eller andet sted - men hvor?

Kan nogen oplyse noget om disse spørgsmål vil det være fint.

Venligst
en dansker med tidligere norsk borgerskap
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 03 Nov 2009 08:50:05
Innlegg: 2048
Bosted: GAUPEN

InnleggSkrevet: 24 Okt 2012 21:26:00    Tittel: Re: statsborgerskap Svar med Sitat

Hei

Jeg får ikke tak i hva du egentlig spør om, men uansett her er det en liste over statsborgerskapsbevillinger. Dette er kun et register og papirene "bak" ligger hos Statsarkivet/Riksarkivet på Kringsjå i Oslo. Registeret viser folk som søkte om norsk statsborgerskap.

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=bo21 001889stat&metanr=5193

Ellers kan man kanskje finne ut av saken her ved å lese Statsborgerskapsloven (Jf. tidligere lover 21 apr 1888 (med tilleggslover 27 juli 1896 nr. 4, 29 mars 1900 nr. 1 og 11 juni 1906 nr. 2, avsnitt III), 8 aug 1924 nr. 3 (med tilleggslov 25 juni 1936 nr. 2), 8 des 1950 nr. 3.)

http://www.lovdata.no/all/hl-20050610-051.html

mvh Kjersti
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 01 Nov 2012 03:15:32
Innlegg: 138
Bosted: Spydeberg

InnleggSkrevet: 03 Nov 2012 01:25:32    Tittel: Re: statsborgerskap Svar med Sitat

Og før 1888 var det ikkenoe som het stasborgerskab.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2000/nou-2000-32/3/1/1.h tml?id=362829

2.1.1 Norsk statsborgerlovgivning før 1888

Den første loven om erverv og tap av norsk statsborgerskap ble vedtatt i 1888. Før dette hadde man ingen lovgivning om hvem som ble ansett for å være statens borgere.

Konstitusjonskomiteen foreslo i 1814 en definisjon av norsk borger i Grunnlovsutkastet § 53, uten at noen tilsvarende bestemmelse ble inntatt i Grunnloven. Forslaget lød slik:

«Norsk borger er, efterat have svoret Constitutionen Troskab, enhver der har fyldt sit 18de Aar, taler Landets Sprog, enten er indfødt af norske Forældre eller har været bosatt i Riget i fem Aar.»

I motivene til den første statsborgerloven av 1888 på s. 3, innleder professor Aschehoug sin beskrivelse av rettstilstanden på følgende måte:

«I Ordningen af dette Retsforhold indtager Norge ved Siden af Danmark en aldeles eiendommelig Stilling. Medens alle andre civiliserede Stater gjennem en Række af mere eller mindre udførlige Retsregler have fastsat, hvorledes Statsborgerret erhverves og tabes, mangle saadanne ganske hos os. Den praktiske Følge heraf er bleven, at man har stillet næsten de mindst mulige Fordringer til Erhvervelsen af Statsborgerskab. Under Enevældet ansaaes enhver fremmed, der tog fast Bolig inden Monarkiets Grændser uden Hensigt at vænde tilbage til sit forrige Hjemland som Statens faste Undersaat og Borger. De undersaatlige Pligter og de statsborgerlige Retigheder vare to sider af samme Forhold. Som Undersaat havde man at lyde Statens Love, som Borger krav paa dens Beskyttelse og de Rettigheder, der ikke ved Lovgivningen vare forbeholdte enkelte Klasser. Med en begge Sider af deres retlige Stilling omfattende Benævnelse kaldtes de Statens Medlemmer.»

Dette beskriver rettstilstanden frem til 1888. Når Grunnloven bruker uttrykkene borger, undersått, statens medlemmer mv., omfatter dette således alle som har tatt fast bolig i riket på en slik måte at vedkommende må antas å ville bli i riket for bestandig.

Norsk borgerrett ble ikke ansett uforenelig med at man også var statsborger i en annen stat, jf. Aschehougs motiver s. 4. Han viser til at dette synes forutsatt i Grunnloven § 50, som fastsetter norsk borgerrett som betingelse for stemmerett, samtidig som erverv av borgerrett i en annen stat etter samme bestemmelse medførte tap av stemmeretten. Prinsippet var uansett lagt til grunn etter konstitusjonell praksis. I 1857 ble det således lagt til grunn at en person som også var engelsk statsborger, var lovlig valgt medlem av Stortinget. I motivene beskrives imidlertid denne praksis som «den væsentligste Mangel ved den nuværende Ordning».

Ved forordning 15. januar 1776 ble det stilt som vilkår for ansettelse i embeter og tjenester i staten, at man skulle være født i Danmark/Norge, eller være født i utlandet av «saadanne indfødte Undersaatter, som paa Reiser eller for Vaares Tienesters Skyld kunde være ude af Landet». Det er dette som ble betegnet innfødsretten.

Forordningen danner det historiske utgangspunktet for den danske statsborgerlovgivningen. Den danske statsborgerlov heter følgelig lov om dansk indfødsret. I Norge utviklet imidlertid statsborgerlovgivningen seg parallelt med innfødsretten, som er nærmere beskrevet nedenfor under avsnitt 2.2.5.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
Start nytt emne Alle klokkeslett er EET (Europa)
Side 1 av 1
 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan laste opp filer til dette forumet
Du kan laste ned filer fra dette forumet


Powered by phpBB 2.0.14 © 2001, 2002 phpBB Group