Slektsforum Slektsforum
Slekt og Data
 
 HjelpHjelp    SøkSøk     Logg InnLogg Inn  Bli medlemBli DIS medlem  engelsk
Hvordan logge på? Les her om registrering og pålogging.
Start nytt emne    
Vis forrige emne :: Vis neste emne  
Av Innlegg
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 29 Jun 2006 19:50:28    Tittel: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 29 Jun 2006 21:16:24    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

Sitat:
På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Anne Lise Hovdal

Jeg kan egentlig ikke hjelpe deg med datoen, men uttrykket "festo
solemnias" kan vel være det jeg en gang i tiden læret var "festum
sollemnitas" (eller solemnia). Man hadde forskjellige festdager av
forskjellige grader alt etter hvor høytidelige de var, og festum
sollemnitas/solemnia var mest høytidelige høytidsgudstjenesten. Det behøver
altså ikke være navnet på en bestemt dag, men på en bestemt form for
høytidsgudstjeneste. Disse dagene lå riktignok på bestemte av kirkeårets
festdager.

Ta dette jeg her har sagt med en klype salt, for forsøker å huske noe jeg
læret for et par tiår siden. Har ikke hatt bruk for den kunnskapen før
akkurat nå :-)

Beklager jeg ikke kan være til mer hjelp.

Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 29 Jun 2006 22:29:49    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Sitat:
On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Knut:


Sitat:
Jeg kan egentlig ikke hjelpe deg med datoen, men uttrykket "festo
solemnias" kan vel være det jeg en gang i tiden læret var "festum
sollemnitas" (eller solemnia). Man hadde forskjellige festdager av
forskjellige grader alt etter hvor høytidelige de var, og festum
sollemnitas/solemnia var mest høytidelige høytidsgudstjenesten. Det behøver
altså ikke være navnet på en bestemt dag, men på en bestemt form for
høytidsgudstjeneste. Disse dagene lå riktignok på bestemte av kirkeårets
festdager.

Ta dette jeg her har sagt med en klype salt, for forsøker å huske noe jeg
læret for et par tiår siden. Har ikke hatt bruk for den kunnskapen før
akkurat nå :-)

Beklager jeg ikke kan være til mer hjelp.

Mvh. Knut.

Hadde ikke sett denne betegnelsen før. Søk på internett bekrefter det
Knut skriver. Jeg finner heller ingen bestemt dato, men på Vatikanets
hjemmeside sies det at blant høytidlige gudstjenester var det en som var
mer høytidelig og festpreget enn de andre, nemlig gudstjenesten på 1.
påskedag. 1. påskedag var 1783 20. april. Men datoen passer ikke helt?

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 00:49:53    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding
news:44a4545b$1@news.broadpark.no...
Sitat:

Hadde ikke sett denne betegnelsen før. Søk på internett bekrefter det
Knut skriver. Jeg finner heller ingen bestemt dato, men på Vatikanets
hjemmeside sies det at blant høytidlige gudstjenester var det en som var
mer høytidelig og festpreget enn de andre, nemlig gudstjenesten på 1.
påskedag. 1. påskedag var 1783 20. april. Men datoen passer ikke helt?

Takk for det svaret. Begivenheten før i kirkeboka var jo 27.03, og det
barnet som ble døpt Festo Solemnias 1783 ble jo døpt mellom 27.03
og 20.04(1.påskedag). Søndagene imellom som det kunne være guds-
tjeneste var 4.søndag i faste(30.03) og 5.søndag i faste(06.04)ifølge
Bauers kalender. Palmesøndag var 13.04 og Skjærtorsdag 17.04.
Festo Solemnias ha noe med de siste her å gjøre?

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 00:58:20    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Knut" <invalid.mail@see.homepage> skrev i melding news:
Sitat:

Jeg kan egentlig ikke hjelpe deg med datoen, men uttrykket "festo
solemnias" kan vel være det jeg en gang i tiden læret var "festum
sollemnitas" (eller solemnia). Man hadde forskjellige festdager av
forskjellige grader alt etter hvor høytidelige de var, og festum
sollemnitas/solemnia var mest høytidelige høytidsgudstjenesten. Det
behøver
altså ikke være navnet på en bestemt dag, men på en bestemt form for
høytidsgudstjeneste. Disse dagene lå riktignok på bestemte av kirkeårets
festdager.

Interessante betraktninger du kommer med der
Sitat:

Ta dette jeg her har sagt med en klype salt, for forsøker å huske noe jeg
læret for et par tiår siden. Har ikke hatt bruk for den kunnskapen før
akkurat nå Smile

Nei det er jo ikke så ofte en får bruk for slik kunnskap, men jeg leser
en del kirkebøker på mikrofilm. Har fått noen ark som forklarer en
god del av de latinske datoene, men det er ikke alt som står der.
Ett og annet står også i en latinsk/norsk ordbok jeg har, men der
står det ikke mye som jeg har bruk for.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 06:48:50    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien:
Sitat:

On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:


PÃ¥ hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble
døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka
skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at
det er
noe som heter Festo Solemnias?


Knut:


Jeg kan egentlig ikke hjelpe deg med datoen, men uttrykket "festo
solemnias" kan vel være det jeg en gang i tiden læret var "festum
sollemnitas" (eller solemnia). Man hadde forskjellige festdager av
forskjellige grader alt etter hvor høytidelige de var, og festum
sollemnitas/solemnia var mest høytidelige høytidsgudstjenesten. Det
behøver
altså ikke være navnet på en bestemt dag, men på en bestemt form for
høytidsgudstjeneste. Disse dagene lå riktignok på bestemte av kirkeårets
festdager.
Ta dette jeg her har sagt med en klype salt, for forsøker å huske noe jeg
læret for et par tiår siden. Har ikke hatt bruk for den kunnskapen før
akkurat nå :-)

Beklager jeg ikke kan være til mer hjelp.

Mvh. Knut.


Hadde ikke sett denne betegnelsen før. Søk på internett bekrefter det
Knut skriver. Jeg finner heller ingen bestemt dato, men på Vatikanets
hjemmeside sies det at blant høytidlige gudstjenester var det en som var
mer høytidelig og festpreget enn de andre, nemlig gudstjenesten på 1.
påskedag. 1. påskedag var 1783 20. april. Men datoen passer ikke helt?

Festo solemnias kan tyde at det er ei meir høgtideleg gudsteneste.
Det kunne vere 1. påskedag. Kan det stå "Festo solemnias festo paascat"?
Altså at det er den same gudstenesta.

Eit alternativ kunne vere at eitt eller anna vart feira med ei særskilt
gudsteneste. (ser ikkje heilt kva det skulle vere i april 1783, men
kanskje andre veit noko?)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 07:08:31    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Fri, 30 Jun 2006 02:58:20 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:


Sitat:
Nei det er jo ikke så ofte en får bruk for slik kunnskap, men jeg leser
en del kirkebøker på mikrofilm. Har fått noen ark som forklarer en
god del av de latinske datoene, men det er ikke alt som står der.
Ett og annet står også i en latinsk/norsk ordbok jeg har, men der
står det ikke mye som jeg har bruk for.

Jeg har ofte savnet en stor oppslagsbok for slektsforskning, omtrent en
ordbok der så mange ord og uttrykk som mulig står nevnt og forklart. Finnes
det noe slikt?

Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 10:01:36    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Knut" <invalid.mail@see.homepage> skrev i melding news:
Sitat:

Jeg har ofte savnet en stor oppslagsbok for slektsforskning, omtrent
en ordbok der så mange ord og uttrykk som mulig står nevnt og
forklart. Finnes det noe slikt?

Jeg er enig med deg.Har en bok som heter "ordbok for slektsforskere"
av Terje Tetmo, men det kunne stått mye mer i den syns jeg. Kanskje
noen som leser dette vet av gode oppslagsbøker man kan kjøpe. Jeg
leser jo også i perioder en del skifter på mikrofilm, og der er det også
behov for å få forklaring på enkelte ord(kommer ikke på noe eksempel
akkurat nå.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 11:07:33    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

""Ivar S. Ertesvåg"" <ivar.s.ertevag@ntnu.no> skrev i melding
news:e82hgh$hqd$1@orkan.itea.ntnu.no...
Sitat:
Arild Kompelien:

On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:


På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt
da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka
skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer
er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det
er
noe som heter Festo Solemnias?


Knut:


Jeg kan egentlig ikke hjelpe deg med datoen, men uttrykket "festo
solemnias" kan vel være det jeg en gang i tiden læret var "festum
sollemnitas" (eller solemnia). Man hadde forskjellige festdager av
forskjellige grader alt etter hvor høytidelige de var, og festum
sollemnitas/solemnia var mest høytidelige høytidsgudstjenesten. Det
behøver
altså ikke være navnet på en bestemt dag, men på en bestemt form for
høytidsgudstjeneste. Disse dagene lå riktignok på bestemte av kirkeårets
festdager.
Ta dette jeg her har sagt med en klype salt, for forsøker å huske noe
jeg
læret for et par tiår siden. Har ikke hatt bruk for den kunnskapen før
akkurat nå :-)

Beklager jeg ikke kan være til mer hjelp.

Mvh. Knut.


Hadde ikke sett denne betegnelsen før. Søk på internett bekrefter det
Knut skriver. Jeg finner heller ingen bestemt dato, men på Vatikanets
hjemmeside sies det at blant høytidlige gudstjenester var det en som var
mer høytidelig og festpreget enn de andre, nemlig gudstjenesten på 1.
påskedag. 1. påskedag var 1783 20. april. Men datoen passer ikke helt?

Festo solemnias kan tyde at det er ei meir høgtideleg gudsteneste.
Det kunne vere 1. påskedag. Kan det stå "Festo solemnias festo paascat"?
Altså at det er den same gudstenesta.

Eit alternativ kunne vere at eitt eller anna vart feira med ei særskilt
gudsteneste. (ser ikkje heilt kva det skulle vere i april 1783, men
kanskje andre veit noko?)


I kalenderprogrammet "Dage" er "Solennitas" og "Solennitatum" oppført som
alternativer under 1. påskedag. Ulik skrivemåte, men kanskje likt nok til å
anta at det dreier seg om 1. påskedag?

mvh
Dagfinn R.
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 11:52:58    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Dagfinn Refseth" <dagfinn.refseth@adm.ntnu.no> skrev i melding
news:e830l8$psb$1@orkan.itea.ntnu.no...
Sitat:

I kalenderprogrammet "Dage" er "Solennitas" og "Solennitatum" oppført som
alternativer under 1. påskedag. Ulik skrivemåte, men kanskje likt nok til
å
anta at det dreier seg om 1. påskedag?

Nå var jo Festo Paascat ført opp rett etter Festo Solemnias
i kirkeboka i 1783, men kanskje hadde presten ført opp noen
begivenheter under Festo Solemnias og så kom han på at han
skulle fortsette under overskriften Festo Paascat.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 14:03:49    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien:

Sitat:
Hadde ikke sett denne betegnelsen før. Søk på internett bekrefter det
Knut skriver. Jeg finner heller ingen bestemt dato, men på Vatikanets
hjemmeside sies det at blant høytidlige gudstjenester var det en som var
mer høytidelig og festpreget enn de andre, nemlig gudstjenesten på 1.
påskedag. 1. påskedag var 1783 20. april. Men datoen passer ikke helt?

Anne Lise Hovdal:
Sitat:
Takk for det svaret. Begivenheten før i kirkeboka var jo 27.03, og det
barnet som ble døpt Festo Solemnias 1783 ble jo døpt mellom 27.03
og 20.04(1.påskedag). Søndagene imellom som det kunne være guds-
tjeneste var 4.søndag i faste(30.03) og 5.søndag i faste(06.04)ifølge
Bauers kalender. Palmesøndag var 13.04 og Skjærtorsdag 17.04.
Festo Solemnias ha noe med de siste her å gjøre?

En mulighet er Marias Budskapsdag som i Norge var 06.04.1783 (men ført
som 25.03 i Dage og Bauer?). Dette var jo en festdag og kunne godt bli
ført slik "din" prest har gjort.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 14:41:05    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

Sitat:
På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Anne Lise Hovdal

Nå har jeg søkt litt på nettet og funnet følgende:

Gradus Sollemnitatis maximus est, et reservatur pro praecipuis
celebrationibus: Christi Nativitatis, Paschae et alii.


Dette betyr at den festdagen du refererer til var forbeholdt julehøytiden
(trolig helt bestemt 25. desember) og påsken og andre like høytidelige
festdager ("et alii"). Skjærtorsdag, som du nevner, kan derfor godt være
korrekt.

Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 14:44:17    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Fri, 30 Jun 2006 16:41:05 +0200, Knut wrote:

Sitat:
On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Anne Lise Hovdal

Nå har jeg søkt litt på nettet og funnet følgende:

Gradus Sollemnitatis maximus est, et reservatur pro praecipuis
celebrationibus: Christi Nativitatis, Paschae et alii.


Dette betyr at den festdagen du refererer til var forbeholdt julehøytiden
(trolig helt bestemt 25. desember) og påsken og andre like høytidelige
festdager ("et alii"). Skjærtorsdag, som du nevner, kan derfor godt være
korrekt.

Mvh. Knut.

Eller en annen særskilt høytidsdag knyttet opp mot pesach (påsken), får jeg
vel legge til. Den høytidsdag som da passer best med det datoene sier, er
antakelig den beste å satse på.

Shabbat shalom.
Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 20:16:58    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding
news:44a52f44$1@news.broadpark.no...
Sitat:

En mulighet er Marias Budskapsdag som i Norge var 06.04.1783 (men ført
som 25.03 i Dage og Bauer?). Dette var jo en festdag og kunne godt bli
ført slik "din" prest har gjort.

Jeg har aldri hørt og sett annet enn av Maria Budskapsdag eller
Maria Bebuelsesdag skulle være annet enn 25.03, men nå har
jeg jo lært noe nytt igjen. Du kan jo ha rett i at presten i Nesna
kan ha ført 06.04 som Festo Solemnias.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 20:19:25    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Knut" <invalid.mail@see.homepage> skrev i melding
news:o34wzn3703x0.1d8txdrohueow$.dlg@40tude.net...
Sitat:
Nå har jeg søkt litt på nettet og funnet følgende:

Gradus Sollemnitatis maximus est, et reservatur pro praecipuis
celebrationibus: Christi Nativitatis, Paschae et alii.


Dette betyr at den festdagen du refererer til var forbeholdt julehøytiden
(trolig helt bestemt 25. desember) og påsken og andre like høytidelige
festdager ("et alii"). Skjærtorsdag, som du nevner, kan derfor godt være
korrekt.

Ja det passer jo iallefall tidsmessig. Takk for svaret, og takk til
alle som har prøvd å hjelpe(er ikke sikker på om jeg har skrevet
det i tidligere svar).

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 22:29:45    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Knut:
Sitat:
On Fri, 30 Jun 2006 02:58:20 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:



Nei det er jo ikke så ofte en får bruk for slik kunnskap, men jeg leser
en del kirkebøker på mikrofilm. Har fått noen ark som forklarer en
god del av de latinske datoene, men det er ikke alt som står der.
Ett og annet står også i en latinsk/norsk ordbok jeg har, men der
står det ikke mye som jeg har bruk for.


Jeg har ofte savnet en stor oppslagsbok for slektsforskning, omtrent en
ordbok der så mange ord og uttrykk som mulig står nevnt og forklart. Finnes
det noe slikt?

Det finst vel? Under namn som "Oxford Latin Dictionary" (10 bind, trur
eg), Kulturhistorisk leksikon, Historisk leksikon, Norsk
ordbok/Grunnmanuskriptet, Store Norske Leksikon, Salmonsens
Konversations Lexikon, Ordbog over det danske sprog, ......

Det er laga lister over dei vanlegaste orda. Men sidan prestar,
skrivarar, futar, osv. faktisk skreiv eit (iallfall delvis) levande
språk - med sine eigne personlege normer, variantar og mistydingar - kan
det aldri verte meir enn dei vanlegaste. Spørsmålet i denne tråden, til
dømes, ville ikkje noko oppslagsbok kunne svare på. Det næraste du kjem
er at "solemnis" tyder høgtideleg/alvorleg.
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 30 Jun 2006 23:05:42    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Knut wrote:

Sitat:
On Fri, 30 Jun 2006 16:41:05 +0200, Knut wrote:


On Thu, 29 Jun 2006 21:50:28 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:


På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

Anne Lise Hovdal

Nå har jeg søkt litt på nettet og funnet følgende:

Gradus Sollemnitatis maximus est, et reservatur pro praecipuis
celebrationibus: Christi Nativitatis, Paschae et alii.


Dette betyr at den festdagen du refererer til var forbeholdt julehøytiden
(trolig helt bestemt 25. desember) og påsken og andre like høytidelige
festdager ("et alii"). Skjærtorsdag, som du nevner, kan derfor godt være
korrekt.

Mvh. Knut.


Eller en annen særskilt høytidsdag knyttet opp mot pesach (påsken), får jeg
vel legge til. Den høytidsdag som da passer best med det datoene sier, er
antakelig den beste å satse på.

Eg er temmeleg viss på at skirtorsdag ikkje kjem inn under dei alvorleg
høgtidelege festdagane. Påskedag, pinsedag og juledag er i ei
særstilling. I den katolske kyrkja kjem kanskje innleiinga til
"jubelår", innsetjing av ny pave, o.l. på høgde med påskedag.

I den kongestyrte, protestantiske norsk-danske kyrkja, vil eg tru at
kongelege bryllaup, fredsslutningar, o.l. kunne gje påbod om ein særleg
høgtidelege feiringar. Til dømes vart 300-årsjubileet for
Oldenburg-slekta (altså Kristian I og etterfølgjarane) på den danske (og
norske) trona markert med ei særskilt gudsteneste i norske kyrkjer (finn
ikkje notata i farta, men det var i 1748 eller 1750 etter kongeval i
Danmark i 1448 og Noreg i 1450).
Det kan vel kanskje tenkjast det er noko meir lokalt også (ny bisp?),
men det skal vel noko til.

Dersom innførsla det her er snakk om kan vere 1. påskedag, ville eg
leita etter slike hendingar. I så fall skal dei vise att i andre
kyrkjebøker også.
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 10:56:58    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Anne Lise Hovdal wrote:
Sitat:
"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding
news:44a52f44$1@news.broadpark.no...

En mulighet er Marias Budskapsdag som i Norge var 06.04.1783 (men ført
som 25.03 i Dage og Bauer?). Dette var jo en festdag og kunne godt bli
ført slik "din" prest har gjort.


Jeg har aldri hørt og sett annet enn av Maria Budskapsdag eller
Maria Bebuelsesdag skulle være annet enn 25.03, men nå har
jeg jo lært noe nytt igjen. Du kan jo ha rett i at presten i Nesna
kan ha ført 06.04 som Festo Solemnias.

Anne Lise Hovdal

Marias budskapsdag var 25. mars (med noen unntak) fram til 1771, men fra
1771 ble dagen i Norge lagt til 5. søndag i faste (også det med noen
unntak ved f. eks. kollisjon med påske).
Ser du i Olav Heskestads - Kalender for historie og Ættegransking - vil
du se at det stemmer. Kom ut 1965, og er sikkert ikke i salg, men kan
lånes på bibliotek. Er bare på 18 sider, men pålitelig for norske forhold.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 11:07:06    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Ivar S. Ertesvåg wrote:

Sitat:
Eg er temmeleg viss på at skirtorsdag ikkje kjem inn under dei alvorleg
høgtidelege festdagane. Påskedag, pinsedag og juledag er i ei
særstilling. I den katolske kyrkja kjem kanskje innleiinga til
"jubelår", innsetjing av ny pave, o.l. på høgde med påskedag.

I den kongestyrte, protestantiske norsk-danske kyrkja, vil eg tru at
kongelege bryllaup, fredsslutningar, o.l. kunne gje påbod om ein særleg
høgtidelege feiringar. Til dømes vart 300-årsjubileet for
Oldenburg-slekta (altså Kristian I og etterfølgjarane) på den danske (og
norske) trona markert med ei særskilt gudsteneste i norske kyrkjer (finn
ikkje notata i farta, men det var i 1748 eller 1750 etter kongeval i
Danmark i 1448 og Noreg i 1450).
Det kan vel kanskje tenkjast det er noko meir lokalt også (ny bisp?),
men det skal vel noko til.

Dersom innførsla det her er snakk om kan vere 1. påskedag, ville eg
leita etter slike hendingar. I så fall skal dei vise att i andre
kyrkjebøker også.

Hva tenker du om Maria Budskapsdag 06.04.1783 som jeg antyder i en annen
post? Det var jo en festdag og Sollemnitas kan vel også tenkes brukt av
en prest for å antyde hvordan han opplever dagen. Sett fra et kristent
synspunkt må dette være en av de store dagene. Og datoen 06.04 ser ut
til å passe bra med det Anne Lise skriver.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 12:30:52    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien wrote:
Sitat:
Ivar S. Ertesvåg wrote:

Eg er temmeleg viss på at skirtorsdag ikkje kjem inn under dei
alvorleg høgtidelege festdagane. Påskedag, pinsedag og juledag er i ei
særstilling. I den katolske kyrkja kjem kanskje innleiinga til
"jubelår", innsetjing av ny pave, o.l. på høgde med påskedag.

I den kongestyrte, protestantiske norsk-danske kyrkja, vil eg tru at
kongelege bryllaup, fredsslutningar, o.l. kunne gje påbod om ein
særleg høgtidelege feiringar. Til dømes vart 300-årsjubileet for
Oldenburg-slekta (altså Kristian I og etterfølgjarane) på den danske
(og norske) trona markert med ei særskilt gudsteneste i norske kyrkjer
(finn ikkje notata i farta, men det var i 1748 eller 1750 etter
kongeval i Danmark i 1448 og Noreg i 1450).
Det kan vel kanskje tenkjast det er noko meir lokalt også (ny bisp?),
men det skal vel noko til.

Dersom innførsla det her er snakk om kan vere 1. påskedag, ville eg
leita etter slike hendingar. I så fall skal dei vise att i andre
kyrkjebøker også.


Hva tenker du om Maria Budskapsdag 06.04.1783 som jeg antyder i en annen
post? Det var jo en festdag og Sollemnitas kan vel også tenkes brukt av
en prest for å antyde hvordan han opplever dagen. Sett fra et kristent
synspunkt må dette være en av de store dagene. Og datoen 06.04 ser ut
til å passe bra med det Anne Lise skriver.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 12:51:00    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien wrote:

Sitat:
Ivar S. Ertesvåg wrote:

Eg er temmeleg viss på at skirtorsdag ikkje kjem inn under dei
alvorleg høgtidelege festdagane. Påskedag, pinsedag og juledag er i ei
særstilling. I den katolske kyrkja kjem kanskje innleiinga til
"jubelår", innsetjing av ny pave, o.l. på høgde med påskedag.

I den kongestyrte, protestantiske norsk-danske kyrkja, vil eg tru at
kongelege bryllaup, fredsslutningar, o.l. kunne gje påbod om ein
særleg høgtidelege feiringar. Til dømes vart 300-årsjubileet for
Oldenburg-slekta (altså Kristian I og etterfølgjarane) på den danske
(og norske) trona markert med ei særskilt gudsteneste i norske kyrkjer
(finn ikkje notata i farta, men det var i 1748 eller 1750 etter
kongeval i Danmark i 1448 og Noreg i 1450).
Det kan vel kanskje tenkjast det er noko meir lokalt også (ny bisp?),
men det skal vel noko til.

Dersom innførsla det her er snakk om kan vere 1. påskedag, ville eg
leita etter slike hendingar. I så fall skal dei vise att i andre
kyrkjebøker også.

....her skulle det stå ".... _ikkje_ kan vere 1. påskedag" .... men det
var kanskje nokon som misforstod meg rett....

Sitat:


Hva tenker du om Maria Budskapsdag 06.04.1783 som jeg antyder i en annen
post? Det var jo en festdag og Sollemnitas kan vel også tenkes brukt av
en prest for å antyde hvordan han opplever dagen. Sett fra et kristent
synspunkt må dette være en av de store dagene. Og datoen 06.04 ser ut
til å passe bra med det Anne Lise skriver.

Mariadagar stod vel ikkje akkurat høgt i teologisk kurs på 1700-talet
her til lands... Det er sikkert ikkje utan grunn at Struensee si
flytting av Maria bodskap til 5. s. i fasta vart ståande i Noreg også
etter at denne dagen vart "rehabilitert" og flytta attende til 25. mars
i Danmark.
Eg trur - sidan du spør om det - at hadde denne presten meint at Maria
bodskapsdag var særleg høgtideleg, ville han ha markert det den 25.
mars. (Men dagen her skulle ifl. Anne Lise vere etter 27.mars.) Ein
kunne kanskje finne ut noko meir om denne presten og sjå om han har
etterlate seg synspunkt på slike ting.

Konklusjonen så langt må verte at vi ikkje har godt nok grunnlag til å
svare på spørsmålet.
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 14:47:23    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding news:
Sitat:

Marias budskapsdag var 25. mars (med noen unntak) fram til 1771, men fra
1771 ble dagen i Norge lagt til 5. søndag i faste (også det med noen
unntak ved f. eks. kollisjon med påske).

Akkurat det du skriver der ser jeg også står i boka Merkedager
og gamle skikker" av Per Holch, men Festo Solemnias står det
ikke noe om der. Dette er en bok hvor det skrives mye om skikker
i forbindelse med merkedagene og høytidsdagen. Jeg hadde glemt
at jeg har den boken.

Sitat:
Ser du i Olav Heskestads - Kalender for historie og Ættegransking - vil
du se at det stemmer. Kom ut 1965, og er sikkert ikke i salg, men kan
lånes på bibliotek. Er bare på 18 sider, men pålitelig for norske forhold.

Skal prøve å få fjernlånt denne til høsten gjennom biblioteket her,
hvis de ikke har den.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 01 Jul 2006 15:05:39    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.ertevag@ntnu.no> skrev i melding news:
Sitat:
Arild Kompelien wrote:

Ivar S. Ertesvåg wrote:

Eg trur - sidan du spør om det - at hadde denne presten meint at Maria
bodskapsdag var særleg høgtideleg, ville han ha markert det den 25.
mars. (Men dagen her skulle ifl. Anne Lise vere etter 27.mars.) Ein
kunne kanskje finne ut noko meir om denne presten og sjå om han har
etterlate seg synspunkt på slike ting.

Jeg har bygdeboka for Nesna før 1800 og bind 3 av Frostaboka for
Trøndelag som skriver om han, men jeg kan ikke se at det står noe
om dette. Det som det står om han er blant annet: Det var Fredrich
Bernhoft som var prest i Nesna fra 1777-1790, og han beskrives
også som misjonær. Han var født i 1743, og sønn av sogneprest
på Støren. Han var tidligere konstituert til prest på Frosta i Trøndelag.
Han ble nesten helt blind i sine siste leveår, og han var bare 48 år
da han døde 25.10.1790. Hans helsetilstand kunne kanskje innvirke?

Jeg har også "Frostaboka" bind 3, og der står det om Fredrik Bernhoft
var prest der fra 1772, og en kan vel si at han var vikar der for en prest
som var suspendert fra sin stilling. Etter at Bernhoft og en annen prest nå
var vikarer, var kirkebøkene blitt i orden. Han var også prost i Senja.
Kanskje er det andre som vet mer om Fredrich Bernhoft?

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 13:12:28    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien:
Sitat:
Hva tenker du om Maria Budskapsdag 06.04.1783 som jeg antyder i en
annen post? Det var jo en festdag og Sollemnitas kan vel også tenkes
brukt av en prest for å antyde hvordan han opplever dagen. Sett fra et
kristent synspunkt må dette være en av de store dagene. Og datoen
06.04 ser ut til å passe bra med det Anne Lise skriver.

Ivar Ertesvåg:


Sitat:
Mariadagar stod vel ikkje akkurat høgt i teologisk kurs på 1700-talet
her til lands... Det er sikkert ikkje utan grunn at Struensee si
flytting av Maria bodskap til 5. s. i fasta vart ståande i Noreg også
etter at denne dagen vart "rehabilitert" og flytta attende til 25. mars
i Danmark.
Eg trur - sidan du spør om det - at hadde denne presten meint at Maria
bodskapsdag var særleg høgtideleg, ville han ha markert det den 25.
mars. (Men dagen her skulle ifl. Anne Lise vere etter 27.mars.) Ein
kunne kanskje finne ut noko meir om denne presten og sjå om han har
etterlate seg synspunkt på slike ting.

Konklusjonen så langt må verte at vi ikkje har godt nok grunnlag til å
svare på spørsmålet.

Jeg må si meg enig i konklusjonen,men når en ser på dette synes jeg at
det er noen forhold som taler for at presten mener Maria Budskapsdag.

1. Datoen 06.04 passer bra kronologisk i kirkeboka.
2. Ved sjekk av kirkebok for Hof, Hedmark finner jeg at presten der har
ført 06.04 som Marias Bebudelsesdag. Og siden uttrykket Sollemnitas 1783
også virker ukjent for andre, kan ikke føringa av Sollemnitas komme som
en form for "sentralt direktiv", men et uttrykk for opplevelse av dagen
for den ene presten.
3. Selv om Maria Budskapsdag er en Mariadag, er det likevel ikke Maria
det først og fremst dreier seg om, men Budskapet. Det er bokstavelig
talt kimen til kristendommen som blir forkynt, og det er lett å tenke
seg at dagen derfor kan ha spesiell betydning for en prest.

Men det er et konkret forhold som kan velte indisiene (og som Anne Lise
kan undersøke) nemlig - nevner presten i det hele tatt Maria
Bebudelsesdag 1783?. Hvis den nevnes seperat fra Sollemnitas, er det
klart at det ikke dreier seg om Maria Bebudelsesdag, men hvis det skulle
være slik at Maria Bebudelsesdag ikke nevnes må det tas som et sterkt
indisium på at det er denne dagen presten tenker på.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 14:42:04    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Arild Kompelien:
Sitat:

Arild Kompelien:

Hva tenker du om Maria Budskapsdag 06.04.1783 som jeg antyder i en
annen post? Det var jo en festdag og Sollemnitas kan vel også tenkes
brukt av en prest for å antyde hvordan han opplever dagen. Sett fra
et kristent synspunkt må dette være en av de store dagene. Og datoen
06.04 ser ut til å passe bra med det Anne Lise skriver.


Ivar Ertesvåg:


Mariadagar stod vel ikkje akkurat høgt i teologisk kurs på 1700-talet
her til lands... Det er sikkert ikkje utan grunn at Struensee si
flytting av Maria bodskap til 5. s. i fasta vart ståande i Noreg også
etter at denne dagen vart "rehabilitert" og flytta attende til 25.
mars i Danmark.
Eg trur - sidan du spør om det - at hadde denne presten meint at Maria
bodskapsdag var særleg høgtideleg, ville han ha markert det den 25.
mars. (Men dagen her skulle ifl. Anne Lise vere etter 27.mars.) Ein
kunne kanskje finne ut noko meir om denne presten og sjå om han har
etterlate seg synspunkt på slike ting.

Konklusjonen så langt må verte at vi ikkje har godt nok grunnlag til å
svare på spørsmålet.


Jeg må si meg enig i konklusjonen,men når en ser på dette synes jeg at
det er noen forhold som taler for at presten mener Maria Budskapsdag.

1. Datoen 06.04 passer bra kronologisk i kirkeboka.

Det gjer vel alle dagar mellom 27. mars og 20.april (1. påskedag).

Sitat:
2. Ved sjekk av kirkebok for Hof, Hedmark finner jeg at presten der har
ført 06.04 som Marias Bebudelsesdag.

Det fortel berre at presten der heldt seg til den offisielle
retningslinjene: Sundag 6.4. 1783 _var_ Maria Bodskapsdag i norske
kyrkjer, og med den nemninga. Dette vil vi finne att i mange bøker.

Og siden uttrykket Sollemnitas 1783
Sitat:
også virker ukjent for andre, kan ikke føringa av Sollemnitas komme som
en form for "sentralt direktiv", men et uttrykk for opplevelse av dagen
for den ene presten.

"alle andre" representert ved eitt døme er litt knapt....
Men det stemmer ikkje: "Festo Sollemnitas" _er_ kjent - som nemning for
1. påskedag (og 1. pinsedag og 1. juledag).

Sitat:
3. Selv om Maria Budskapsdag er en Mariadag, er det likevel ikke Maria
det først og fremst dreier seg om, men Budskapet. Det er bokstavelig
talt kimen til kristendommen som blir forkynt, og det er lett å tenke
seg at dagen derfor kan ha spesiell betydning for en prest.

Om ein skal føre eit slikt argument, er det fleire kandidatar - særleg
palmesundag - då Kristus var hylla som ein konge. Med andre ord er vi
like langt.

Sitat:

Men det er et konkret forhold som kan velte indisiene (og som Anne Lise
kan undersøke) nemlig - nevner presten i det hele tatt Maria
Bebudelsesdag 1783?. Hvis den nevnes seperat fra Sollemnitas, er det
klart at det ikke dreier seg om Maria Bebudelsesdag, men hvis det skulle
være slik at Maria Bebudelsesdag ikke nevnes må det tas som et sterkt
indisium på at det er denne dagen presten tenker på.

Om vi held oss til latinen, vert dette kalla "Argumentum e silentio" -
teikn/prov frå tagnad. I filosofien/argumentasjonslæra kjem dette i same
gruppe som sirkelargument, m.m. - altså som ugyldige prov/teikn
(/peikarar; "idisium" kjem av "index": peikefinger).

Det er langt meir hald i eit argument som seier at: Sidan "Festo
solemnias" er kjemt som ei nemning for 1. påskedag, må det vere det som
er meint - jamvel om 1.påskedag også har ei innførsle; så sant ikkje ein
annan dag kjem mellom desse innførslene.
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 14:56:30    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sat, 01 Jul 2006 01:05:42 +0200, "Ivar S. Ertesvåg" wrote:

Sitat:
Eg er temmeleg viss på at skirtorsdag ikkje kjem inn under dei alvorleg
høgtidelege festdagane.


Javel, jeg har ikke tunge grunner for å være uenig med deg her, men viser
til at i 1604-kirkeordinansen nevnes noen særskilte kirkeårsdager, og
skjærtorsdag er en av disse. Den har altså en helt spesiell status.
Ordninansen har forskrift om både nattverdsrituale og spesiell ordning ved
berettelse.

Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 15:02:06    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sun, 02 Jul 2006 15:12:28 +0200, Arild Kompelien wrote:

Sitat:
Og siden uttrykket Sollemnitas 1783
også virker ukjent for andre, kan ikke føringa av Sollemnitas komme som
en form for "sentralt direktiv", men et uttrykk for opplevelse av dagen
for den ene presten.


Sentrale direktiver til både liturgi og bokføring var så som så. Det er
f.eks. fascinerende å lese "alterboken" av 1685. Der finnes oppramset
gangen i de kirkelige handlinger. De er stort sett bare skissert. De mer
regelstyrte gudstjenestehandlingene som vi finner i moderne alterbøker, har
faktisk sine idealer fra den prøyssisk inspirerte gudstjenesteform som ble
overført til oss på 1800-tallet. Det er også slik at når vi beveger oss
noen hundre år bakover i tiden, så var det fortsatt en del
krypto-katolisisme innen kirken. PÃ¥ enkelte lokale steder hang deler av
katolsk tradisjon fortsatt igjen i både liturgi og uttrykksform. Det er
derfor risikabelt uten videre å slå fast at uttrykket "sollemnitas" var
spesielt ukjent. Det kan være at det var gått av bruk mange steder, men
holdt i hevd andre steder - også uten at det ble ført inn i bøkene.

Mvh. Knut

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 15:18:47    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sun, 02 Jul 2006 15:12:28 +0200, Arild Kompelien wrote:

Sitat:
Jeg må si meg enig i konklusjonen,men når en ser på dette synes jeg at
det er noen forhold som taler for at presten mener Maria Budskapsdag.

Det som taler mot bruken av uttrykket "sollemnitas" på denne dager, er at
Maria Budskapsdag ikke er nevnt i 1604-kirkeordinansen som særskilt
kirkeårsdag. Det er altså ikke tradisjon for denne dagen som så stor grad
av hellighet som "sollemnitas".

Mvh. Knut.

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 15:33:42    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sun, 2 Jul 2006 17:18:47 +0200, Knut wrote:

Sitat:
On Sun, 02 Jul 2006 15:12:28 +0200, Arild Kompelien wrote:

Jeg må si meg enig i konklusjonen,men når en ser på dette synes jeg at
det er noen forhold som taler for at presten mener Maria Budskapsdag.

Det som taler mot bruken av uttrykket "sollemnitas" på denne dager, er at
Maria Budskapsdag ikke er nevnt i 1604-kirkeordinansen som særskilt
kirkeårsdag. Det er altså ikke tradisjon for denne dagen som så stor grad
av hellighet som "sollemnitas".


Jeg må sporensstraks trekke tilbake det jeg sa over. Nå har jeg bladd
lenger ut i 1604-kirkeordinansen og kom over et kapittel som inneholder
særskilte hellige dager i kirkeåret. Dette er da dager som meget vil kan
omtales som "sollemnitas". Maria budskapsdag er en av disse (Mariæ
forkyndelsis Dag). Skjærtorsdag er en annen av disse dagene. Disse - og en
rekke andre dager - omtales som "nogel synderlige Hellige Dage".

Det er altså ingen ting som tilsier at sollemnitas ikke kan knyttes til
både skjærtorsdag eller Maria budskapsdag.

I den grad dette faktisk ble gjort, kan jeg ikke uttale meg om. Men det
blir vel et spørsmål om hvordan man tolker uttrykket "nogle synderlige
Hellige Dage". Ordinansen gir ikke noen tolkningsnøkkel ut over det å
fremheve enkelte dager ved siden av sabbatsdagene (søndag).

NÃ¥r det gjelder Maria budskapsdag, da har den dette tillegget: Oc der som
den samme falder i Dimmell Uge, da Skall hand holdes Palme Løfferdag,
effter gammell Seed."

Mvh. Knut.


--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 17:09:17    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Knut:
Sitat:
On Sun, 2 Jul 2006 17:18:47 +0200, Knut wrote:


On Sun, 02 Jul 2006 15:12:28 +0200, Arild Kompelien wrote:


Jeg må si meg enig i konklusjonen,men når en ser på dette synes jeg at
det er noen forhold som taler for at presten mener Maria Budskapsdag.

Det som taler mot bruken av uttrykket "sollemnitas" på denne dager, er at
Maria Budskapsdag ikke er nevnt i 1604-kirkeordinansen som særskilt
kirkeårsdag. Det er altså ikke tradisjon for denne dagen som så stor grad
av hellighet som "sollemnitas".


Kyrkjeordinansen for Noreg kom vel i 1607? (Laga etter at Kristian først
fekk gjeve ut Norske Lovbog seint i 1604).


Sitat:
Jeg må sporensstraks trekke tilbake det jeg sa over. Nå har jeg bladd
lenger ut i 1604-kirkeordinansen og kom over et kapittel som inneholder
særskilte hellige dager i kirkeåret. Dette er da dager som meget vil kan
omtales som "sollemnitas". Maria budskapsdag er en av disse (Mariæ
forkyndelsis Dag). Skjærtorsdag er en annen av disse dagene. Disse - og en
rekke andre dager - omtales som "nogel synderlige Hellige Dage".

Det er ei stund frå 1604/07 til 1783; m.a. Kristian Vs Norske lov,

forordningane under Struensee (1770-72), og "rehabiliteringa" etterpå
kjem i mellom.

Ifl. Kristian Vs lov, 2. bok, 4. kap, 5.art
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_04.html
"Præsterne skulle forrette Gudstieniste i Kirken paa efterskrevne Tider
om Aaret: Først, paa alle Søndage. For det andet paa efterfølgende
Hellige Dage: Tre Christi Hoved-Højtider, hver i tre samfælde Dage,
Juel, Paaske og Pintze. Nyt-Aars eller Christi Omskærelsis Dag. Hellig
tre Kongers eller Christi Aabenbarelsis Dag. Mariæ Renselsis Dag. Mariæ
Bebudelsis Dag, hvilken skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den
indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter. Christi Himmelfarts Dag. St.
Hans Baptistæ Dag. Mariæ Besøgelsis Dag. St. Mikkels Dag. Alle Helgens
Dag. Item Skærtorsdag og Langfredag. For det tredie paa ... "

I 1770/71 var tredje-dagane (jul, påske, pinse), og ein del andre dagar
(Maria reinsing; - vitjing; jonsdagen (st.hans), mikkelsmess) tekne
bort, og nokre vart lagde til næraste sundag (maria bodskap,
allehelgensdag). Dette vart det ikkje gjort noko med etterpå i Noreg;
men i Danmark vart Maria Bodskapsdag flytta attende til 25.mars.

Sitat:
Det er altså ingen ting som tilsier at sollemnitas ikke kan knyttes til
både skjærtorsdag eller Maria budskapsdag.

Som sagt... i så fall er er fleire kandidatar.
Men som lova seier, er det tre høgtider som er særleg viktige.

Sitat:
I den grad dette faktisk ble gjort, kan jeg ikke uttale meg om. Men det
blir vel et spørsmål om hvordan man tolker uttrykket "nogle synderlige
Hellige Dage". Ordinansen gir ikke noen tolkningsnøkkel ut over det å
fremheve enkelte dager ved siden av sabbatsdagene (søndag).

"Ordbog over det Danske Sprog" gjev fleire mogelege tydingar av
"synderlig"; m.a. at dei ikkje er sundagar; at dei ikkje heng saman med
jul eller påske (det stemmer for mikkelsmess, men ikkje for Maria
bodskap, jonsdag, eller skirtorsdag); at dei er framståande (men det
høver dårleg her, sidan det er andre dagar som er særleg framståande).

Sitat:
NÃ¥r det gjelder Maria budskapsdag, da har den dette tillegget: Oc der som
den samme falder i Dimmell Uge, da Skall hand holdes Palme Løfferdag,
effter gammell Seed."


"dimmel uge" = den stille veka (veka før påskedag); dymbelveka på norsk;
av dymbil = trepinne/treplugg (som ein hengde i kyrkjeklokka for å dempe
klangen). Dersom palmesundag kom på 25.mars eller tidlegare, vart Maria
bodskapsdag vart markert på palmelaurdag.
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 17 Nov 2004 11:39:27
Innlegg: 1594
Bosted: BERGEN

InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 18:13:27    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Anne Lise Hovdal wrote:
Sitat:
På hvilken dato falt Festo Solemnias 1783? Det var et barn som ble døpt da
i Nesna kirkebok, og ut fra datoer og tidspunkter ellers i kirkeboka skal
dette
være etter 27.03, men før festo paascat 1783. Det nærmeste jeg kommer er
Festo Soterias som var skjærtorsdag, men jeg mener da å ha hørt at det er
noe som heter Festo Solemnias?

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.

hilsen
Arild Kompelien
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 18:43:55    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sun, 02 Jul 2006 19:09:17 +0200, "Ivar S. Ertesvåg" wrote:

snip
Sitat:
Som sagt... i så fall er er fleire kandidatar.
Men som lova seier, er det tre høgtider som er særleg viktige.
snip


Ja, jeg må innrømme at det er dette er det vi ser ut til å ende opp med.
Det du skriver og som jeg har snippet bort fordi jeg ikke har vesentlige
innvendinger (heller ikke har jeg tunge argumenter mot det du tidligere har
sagt), ser ut til å føre også meg i retning av din konklusjon om at vi
egentlig ikke kan besvare spørsmålet.

Det kunne vært interessant å vite om presten som førte boka med uttrykket "
Festo Solemnias" har brukt det i andre sammenhenger i kirkeboken. Det ville
kunne kaste et lys over hvilke dager han forbeholder uttrykket. Har han
ført uttrykket inn for andre dager?

Mvh. Knut.
--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free heidelberg E-Mail
http://heidelberg.zzn.com

"Teologiske Spekulationer om Guddommens natur
interesserer mig lidet – især fra religiøst Standpukt."
(Hans Tambs Lyche, norsk unitarprest, 1895.)
Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 23:39:10    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding
news:44a80c4a@news.broadpark.no...
Sitat:

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.

Jeg tror jeg kan få gjort det i morgen, men det er den eneste sjansen
jeg har på en stund siden jeg får bestilt mikrofilm fra annet prestegjeld
å jobbe med fremover og etter det igjen reiser bort en stund.

Det har kommet frem interessante svar, og tusen takk for det til
alle som har bidratt.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 02 Jul 2006 23:46:24    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Anne Lise Hovdal" <anlih@online.no> skrev i melding news:
Sitat:

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding:

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.

Jeg tror jeg kan få gjort det i morgen, men det er den eneste sjansen
jeg har på en stund siden jeg får bestilt mikrofilm fra annet prestegjeld
å jobbe med fremover og etter det igjen reiser bort en stund.

I dette tilfellet er det forskning for andre jeg har holdt på med i Nesna
i 1783, men jeg har jo selv aner der på den tiden også. Etter i morgen
så blir det vel pause frem til 10.-15.08 i den forskningen regner jeg med,
siden jeg reiser bort i ca 3 uker fra ca 20.07.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 03 Jul 2006 16:03:58    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding news:
Sitat:

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.

For 1782 finner jeg disse tidsbetegnelsene: 4.Mars, 13.Mars, Festo
amn Maria, Dom. Palmarum, Die Solerias(soterias?), Feria 1ma.
paascat, Feria 2 da paascat.

For 1783 står det Die Solerias eller Solemnias, og ikke Festo foran.
Er usikker på om det er en svak strek omver l i Solerias eller Solemnias
her også slik som det sto i 1784.
For 1784 står det Dom invoc.Remini, Dom. Oculi, Dom Latare
eller Latære, Dom.?, Dom. Palmarum, Die Virid. Her mener jeg
det står Die Soterias eller Sotemnias og Festo paascat.

Kirkeboka er ellers stort sett god å lese, men leseren(meg) er
nok ikke alltid så god til å lese. Håper at det jeg fant i dag iallefall
klargjorde diskusjonen noe mer.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 03 Jul 2006 16:36:14    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Anne Lise Hovdal wrote:
Sitat:
"Arild Kompelien" <akom@broadpark.no> skrev i melding news:

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.


For 1782 finner jeg disse tidsbetegnelsene: 4.Mars, 13.Mars, Festo
amn Maria, Dom. Palmarum, Die Solerias(soterias?), Feria 1ma.
paascat, Feria 2 da paascat.

"Die soterias" vert utlagt som langfredag (=frelsesdagen; av gresk
"soter": frelsar; "soteria": frelse).
Men eg finn det ikkje i nokon av ordlistene eg har (Bauer, Heskestad,
Krag-Rønne)

Sitat:

For 1783 står det Die Solerias eller Solemnias, og ikke Festo foran.
Er usikker på om det er en svak strek omver l i Solerias eller Solemnias
her også slik som det sto i 1784.
For 1784 står det Dom invoc.Remini, Dom. Oculi, Dom Latare
eller Latære, Dom.?, Dom. Palmarum, Die Virid. Her mener jeg
det står Die Soterias eller Sotemnias og Festo paascat.

"dies Viridium" er skirtorsdag.
I 1784 var påskedag 11.4.
Sitat:

Kirkeboka er ellers stort sett god å lese, men leseren(meg) er
nok ikke alltid så god til å lese. Håper at det jeg fant i dag iallefall
klargjorde diskusjonen noe mer.

Anne Lise Hovdal

Til Toppen
Skjult navn



Ble registrert: 06 Jan 2005 10:48:33
Innlegg: 3050
Bosted: STJØRDAL

InnleggSkrevet: 03 Jul 2006 16:56:23    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

"Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.ertevag@ntnu.no> skrev i melding news:
Sitat:
Anne Lise Hovdal wrote:

I håp om ei klargjøring av diskusjonen kunne det være interessant om du
kan sjekke hvilke benevnelser presten brukte på kirkedagene 10. mars til
31. mars 1782 og 21. mars til 11. april 1784.


For 1782 finner jeg disse tidsbetegnelsene: 4.Mars, 13.Mars, Festo
amn Maria, Dom. Palmarum, Die Solerias(soterias?), Feria 1ma.
paascat, Feria 2 da paascat.

"Die soterias" vert utlagt som langfredag (=frelsesdagen; av gresk
"soter": frelsar; "soteria": frelse).
Men eg finn det ikkje i nokon av ordlistene eg har (Bauer, Heskestad,
Krag-Rønne)

Ja da kan jeg vel satse på at han som ble døpt i 1783 ble døpt
på Langfredag kanskje.

Anne Lise Hovdal
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Skjult navn



Ble registrert: 01 Des 2004 06:57:15
Innlegg: 1989
Bosted: SONGE

InnleggSkrevet: 17 Jul 2006 22:42:32    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

On Sat, 01 Jul 2006 14:51:00 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
<ivar.s.ertevag@ntnu.no> wrote:
Sitat:
her til lands... Det er sikkert ikkje utan grunn at Struensee si
flytting av Maria bodskap til 5. s. i fasta vart ståande i Noreg også
etter at denne dagen vart "rehabilitert" og flytta attende til 25. mars
i Danmark.

Pussig i grunn. Min far var født søndag 25. mars 1900 og hevdet helt
til sin dødsdag at han var født på Maria Bebudelsesdag.

Var det egne regler i Kragerø?
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Skjult navn
Gjest





InnleggSkrevet: 17 Jul 2006 22:53:23    Tittel: Re: Festo Solemnias 1783 Svar med Sitat

Alf Christophersen:
Sitat:
On Sat, 01 Jul 2006 14:51:00 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
ivar.s.ertevag@ntnu.no> wrote:

her til lands... Det er sikkert ikkje utan grunn at Struensee si
flytting av Maria bodskap til 5. s. i fasta vart ståande i Noreg også
etter at denne dagen vart "rehabilitert" og flytta attende til 25. mars
i Danmark.


Pussig i grunn. Min far var født søndag 25. mars 1900 og hevdet helt
til sin dødsdag at han var født på Maria Bebudelsesdag.

Var det egne regler i Kragerø?

Nei, neppe...
I Den norske kyrkja vart Maria bodskapsdag markert - i den grad det vart
markert - ei veke seinare, sundag 1. april (5.s. i fasta). Så kan vi
sikkert diskutere om det var dagen eller markeringa av dagen som var
lagt til 5. s. i fasta.
Til Toppen
Vis Innlegg fra:   
Start nytt emne Alle klokkeslett er CET (Europa)
Side 1 av 1
 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp filer til dette forumet
Du kan ikke laste ned filer fra dette forumet


Powered by phpBB 2.0.14 © 2001, 2002 phpBB Group