Hvordan registrere kilder i GRAMPS?

Hvor oppbevares kilden?

I GRAMPS kan man også gruppere kilder etter hvor de oppbevares. Dette kan gjøres ved å klikke på "Bibliotek" i menykolonnen til venstre i hovedskjermbildet. For å registrere et nytt oppbevaringssted høyreklikker man og velger "Legg til". Da vil et vindu som vist på Figur 1 vises. Siden oppbevaringssted er en måte å gruppere kildene på i GRAMPS trenger man f.eks. bare lage ett oppbevaringssted for skannede kirkebøker. Dette oppbevaringsstedet lenker man så til de kildene man har fra dette oppbevaringsstedet. Det er selvsagt ikke nødvendig å registrere et oppbevaringssted i det hele tatt, men det blir gjerne mer oversiktlig. Man kan enkelt se hvilke kilder man har brukt fra de ulike oppbevaringsstedene.

Figur 1: Registrere et nytt oppbevaringssted

I disse digitale tider er gjerne en nettside et oppbevaringssted. Skanna kirkebøker hos Arkivverket er et eksempel. Dette kan registreres på oppbevaringsstedet i slektsdatabasen i GRAMPS som vist på Figurene 2 og 3. Det lokale folkebiblioteket eller arkiv er også naturlig å registrere som oppbevaringssted. Det samme kan gjelde sin egen samling med bøker og andre kilder.

Figur 2: Registrere en nettside for oppbevaringsstedet

Figur 3: Nettside for oppbevaringsstedet

Figur 4: Skrive en kommentar for oppbevaringsstedet

Figur 5: Hvilke kilder er registrert under dette oppbevaringsstedet?

Figur 6: Ulike typer oppbevaringssted

Registrere selve kilden

Når en kilde skal brukes for første gang må den registreres i databasen. Ta da mde så mange opplysninger om kilden som mulig for å gjøre det lettere å gå tilbake til den ved en senere anledning. I eksempelet på Figurene 7-9 er det brukt en ministerialbok fra Skanna kirkebøker. Tittel på kilden skrives i feltet "Tittel" (se Figur 7). Er det en utgitt bok har denne boken gjerne en forfatter. Registrer isåfall forfatteren i feltet "Forfatter". Feltet "ID" trenger man ikke gjøre noe med. Dette blir automagisk utfylt av GRAMPS. Feltene "Forkortelse" og "Publiseringsinformasjon" fylles ut ved behov og ønske. I dette eksempelet er arkivnummeret "Ministerialbok nr. 3" registrert under "Publiseringsinformasjon".

Under flippen "Kommentar" bør man registrere så mange detaljer som mulig. Er det arkivmateriale er det viktig å notere hvilken boks eller perm materialet er hentet fra. Ta også med plasseringsinformasjon (lokalt for hvert arkiv eller bibliotek).

Figur 7: Nøkkeldetaljer om kilden

Under flippen "Bibliotek" registreres oppbevaringssted for kilden. Hvis oppbevaringsstedet allerede er registrert i databasen kan man bare lenke opp dette ved å klikke på knappen under "+"-knappen til høyre i vinduet. Hvis oppbevaringsstedet ikke er registrert klikker man på "+"-knappen og gjør som beskrevet i forrige avsnitt.

Figur 8: Velge oppbevaringssted

Under flippen "Referanser" vises alle henvisningene til denne kilden. For en nyopprettet kilde vil denne listen være tom. Hvis det finnes henvisninger til kilden vises det om kilden er brukt på en person, en familie eller en hendelse (det står isåfall hvilken hendelsestype det gjelder).

Figur 9: Hvor i databasen er denne kilden brukt?

Registrere kildedetaljer (henvise til en kilde)

Det er viktig å ha kildehenvisninger til alle data i slektsdatabasen. Det er den eneste måten å kunne gå tilbake til kildene for å etterprøve om det som er registrert faktisk stemmer med kildene. Når en kilde er registrert i databasen kan det henvises til kilden så ofte man trenger. På Figur 10 er det vist hvordan dette gjøres i GRAMPS. Den øverste delen av vinduet (Forskerinformasjon) viser den informasjonen som kun er gyldig for den aktuelle henvisningen. Den nederste delen inneholder informasjon om selve kilden. Det er mulig å endre data i den nederste delen av vinduet, men da vil endringen bli slik for alle kildehenvisningene til denne kilden.

Det er tre faste felt i den øverste del av vinduet på Figur 10 - "Dato", "Bind/film/side" og "Troverdighet". Feltet "Dato" kan være nyttig å notere for personkontakt, for eksempel når fant intervjuet eller samtalen sted, når er e-posten med informasjon datert eller om man ønsker å registrere datoen for når man leste og registrerte informasjonen. Feltet "Bind/film/side" blir naturlig nok utfylt nesten hver gang man registrerer noe fra en skriftlig kilde. I eksempelet i Figur 10 er det hentet informasjon fra Fol. 50a fra en ministerialbok. Begrepet "Fol." (Folio) brukes der en dobbeltside har ett og samme sidetall. For å gjøre det enklere å gå tilbake til kilden kan man her bruke for eksempel "a" og "b" for å skille venstre og høyre side fra hverandre. For vanlige bøker (og også en del kirkebøker) brukes vanlig sidetall - venstre og høyre side av en dobbeltside har hvert sitt sidetall. Gamle kirkebøker har gjerne ikke nummererte hendelser. Hvis kirkeboka har nummererte hendelser bør man registrere nummer i tillegg til sidetall. Feltet "Troverdighet" gir mulighet til å gradere kildehenvisningen. Gradene er "Veldig lav", "Lav", "Normal", "Høy" og "Veldig høy".

I tillegg til flippen "Generelt" er det flipper som heter "Tekst" og "Kommentar". Her er det mulig å registrere fritekst til kildehenvisningen.

Figur 10: Henvise til en kilde i databasen