Vestfoldgårder

Østre Gjennestad  G.nr. 73. Bnr. 5 og 7
Stokke kommune
Tilhørende bruk: G.nr. 66 B.nr 8 Sørli og G.nr. 72 B.nr. 14 Ragnhildrød.

Store Gjennestad. Bildet er tatt i 1946.

Gårdsnavn og skriftformer: De eldste skriftformer tyder på at gårdens navn har vært Ginarstadir. Gin betyr gap og antas her å være bratte elvekanter. Deling i østre og vestre gård er visstnok gammel. I Raudeboka skrives navnet i 1397 Ginæstadom, i 1575 Gennestadt, i 1593 Giennestad og fra 1697 Gjennestad. Østre Gjennestad er beskrevet nedenfor. Vestre Gjennestad er ikke beskrevet. Østre Gjennestad var kirkegods, men ved deling i 1862 og 1867 fikk to store gårder navnet Østre Gjennstad, den nordre gård b.nr. 1 og den søndre b.nr. 5 og 7.

Kirkegods:
I følge Raudeboka eide Skjee prestebol 12 lauper land i Gjennestad og 4 lauper land i underbruket Sørby. Lorens Berg antar at Østre Gjennestad var prestegård den gangen Skjee hadde egen prest. Videre viser Raudeboka at Laurentiuskirken i Tunsberg hadde part gården. Etter reformasjon tilhørte Østre Gjennestad med Sørby Stokke prestebord og ble benyttet som prestenkesete. Skyld: fuldgård med 5 smørpund i skyld og Sørby ½ smørpund. I følge Lorens Bergs bygdebok hadde gården ingen skog av betydning, et godt vannfall med sag. Omkring 1865 hadde gården 5 hester, 23 kuer og 14 sauer. Etter reskript av 1791 ble Østre Gjennestad delt for å skaffe Søndre Jarlsbergske Compagnie en sjefsgård. Denne eiendommen , kalt kapteingården med framhus på Østvoll, utgjorde den nordre del av Østre Gjennestad, mens den andre parten (søndre) på Elverhøy fortsatt var prestenkesete.

Selveiere:
I motsetning til Vestre Gjennestad, som hadde selveiere fra ca. år 1600, hadde ikke Østre Gjennestad selveiere før kapteingården b.nr. 1, ble solgt fra staten i år 1862 til Anders Hansen og Hans Kristian Hansen, begge Stokke ( se bruksnavnene: Sørby og Søndre Sørby). Senere, i år 1867 ble den andre parten b.nr. 5 og 7 enkesete, solgt til Lars Hansen Gjein. Denne omtale gjelder dette gårdsbruket som har bruksnavnet Østre Gjennestad.

1398-1867

Østre Gjennestad med Sørby var kirkegods, og drevet av Stokke- prestene og deres kapellaner, men bygsling til bønder var vanlig.

1867-75

Lars Hansen Gjein, som også satt med gården Gjein, kjøpte enkeparten Østre Gjennestad b.nr. 5 og 7 av Staten. Det første han gjorde var å bygge et meieri ved det gamle prestenkesete på Elverhøy som den gang lå langt vest for Raveien, litt sør for Østvoll. Dette var det første meieriet i Stokke som produserte og solgte smør og ost i Vestfoldbyene.

Omtrent samtidig oppførte han, på østsiden av Raveien, et mindre våningshus i klinkerstein fra eget telgverk på Gjein. Dette var starten på nåværende bebyggelse, og bygget er bruk til dags dato (1999). Østsiden av Raveien var den gang stort sett udyrket. Lars fikk tak i svensker som drev med nybrott og grøftegraving. Store områder ble ryddet på Østre Gjennestad.

Lars Hansen var født 1816 på Nedre Horntvedt og var gift to ganger, først med Martine Andersdatter Hasås f. 1815 ; barn Andreas Mathias f. 1846 og Elen Andrine f. 1854. Etter annet ekteskap 1858 med Martine Hansdatter Kroken f.1832 , var det 6 barn hvorav fem vokste opp ; Hans Krog f.1862, Kristian Hansteen f.1864, Daniel f.1869, Ludvig Adolf f.1872 og Lars Gjein f.1875.

1876-93

Mathias Gjein overtok Østre Gjennestad etter faren. Straks begynte han å planlegge et stort gårdsanlegg oppe ved Raveien. Først bygde han et stort og prektig uthus, dernest et stabbur, smie og et stort vognskjul. Det gamle meieriet på Elverhøy ble drevet til ca. 1878. Da jernbanen ble anlagte, bygget imidlertid Mathias Gjein i 1883 et nytt meieri med isavkjøling. I 1884 sto en stor 2 etasjes hovedbygning klar. Da bygging var fullført på østsiden av Raveien, ble det nye gårdsanlegget kalt Store Gjennestad. Gårdsnavnet ble brukt frem til siste private bruker solgte gården i 1946.

Beliggenheten av det nye meieriet er ikke fastlagt. Det kan ha ligget nær smien eller vært forløperen for sveiserboligen. Begge lå ved siden av en solid vannkilde. Vanntilførsel var nødvendig til isavkjøling i meieridriften. Det er mer sannsynlig at klinkersteinsbygget ble endret eller forlenget i 1883, og at bygningen også tjente som bolig etter brannen i 1887. Etter datidens boforhold kunne denne bygningen være stor nok til begge formål. Bygningen hadde dessuten frem til 1946 en typisk rampe for melkemottak. I kjelleren på klinkersteinsbygget hadde gården i 1946 fortsatt et anlegg for kjøling av melk i drift og en stor isgrop i vognskjulet. Isblokker ble hentet fra Gjennestadvannet, isolert og pakket i en isgrop. De bygningsmessige likheter mellom klinkersteinsbygget og det etterfølgende Ysteriet på Stokke er meget påfallende.

Mathias Gjein var den drivende kraft i etablering av Ysteriskolen på Stokke i 1889. Stokke Aktieysteri overtok senere skolens anlegg. Mathias Gjein nedla derfor sitt private meieri på Østre Gjennestad ca. 1894.

I 1887 ble det storbrann på Store Gjennestad. Låven og den prektige hovedbygningen brant ned. Mathias bygde denne gang bare uthuset. Ny hovedbygning ble ikke bygget, men sidebygningen i klinkersten ble brukt som hovedhus . Etter 6 år galte den røde hane igjen. Denne gang brant låven, stabburet og vedskjulet. Da hadde imidlertid halvbroren Daniel overtatt gården..

Mathias Gjein f.1846 var gift med Julie Marie Augusta Mikkelsen, Fetja. De hadde 4 barn; Lars 1883, Marie Kristine 1883 og Thordis 1892. Mathias var meget aktiv. Han var ordfører i Stokke i 10 år, medlem av uttallige utvalg og komiteer, hovedpartner og reder for tre

brigger. Hovedbygningen på Store Gjennestad og andre bygninger ble stilt til fri disposisjon for den flyttbare amtskolen. Han kjøpte også en knappefabrikk i Porsgrunn som ble flyttet til Gjevnaker i Stokke.

1893-97

Daniel Gjein, halvbror av Mathias, overtok gården i 1893. Daniel reiste det store uthuset etter siste brannen, som stort sett forble uendret fram til rivningen i 1990. Han hadde vanskeligheter med å greie seg på gården og emigrerte til USA sammen med broren Ludvig. Dette var den først tvangsaksjonen på Østre Gjennestad.

De etterfølgende korte eier periodene frem til 1923, med hyppige kjøp og salg, var ikke spesiell for Gjennestad. Gårdens størrelse innebar dessuten til dels stor kapitaltilgang - også til driften. Den andre og siste konkurs fant sted i 1923. Deretter ble eierperiodene lengre.

1897-1902

Håkon Andersen Tinseth kjøpte gården på tvangsauksjon i 1897, men den ble ikke tinglyst før 1900. To år senere solgte han gården.

1902-05

Neste eier var Anton E. Madsestuen. Det finnes få opplysninger om de to sist nevnte eiere.

1905-12

Brødrene Marthinius og Anton Sørhaug, som kjøpte Store Gjennestad i 1905, har satt varige spor etter seg, den første i Stokke, den andre Sem. De kom fra Haugesund. Det fortelles at de kjørte flyttelassene til Stokke med hest. Det var driftige karer og i 1909 bygde de ny hovedbygning på murene til det som brant i 1887. Bygningen er nå rektor- bolig på gartnerskolen. Da de solgte Store Gjennestad, kjøpte Anton gården Rise i Sem og Marthinius gården Døvle ved Stokke stasjon.

1912-17

Svend E.Soma f. 1885 visstnok fra Jæren var neste eier, gift med Ingeborg Gurine Soma. Han omkom under høypressing på låven.

1917-18

Neste eiere var Sigurd, Kolbjørn og Jonas Hylseth. Etter å ha kjøpt gården for 90.000 kr., solgte de gården ett år senere for 185.000 kr.

1918-22

Peder Rinde var den nye eier. Han satt heller ikke lenge på gården. Etter å ha blitt løst fra konsesjonsbetingelsene, ble gården solgt for 80.000 kr., så nå var nedgangstidene begynt for alvor.

1922-23

Gunnar Kapperud fra S. Land eide gårde i ett år.

1923-32

Gunnar Lunder fikk tvangsaktionskjøte på gården , men heller ikke han greide å ri av nedgangstidene. Gården ble solgt til neste eier for 59.000 kroner, hvorav kr. 30.000 var for løsøre.

1932-46

Skipsfører og hvalskytter Ernst Ingart Meyer var den siste private eier før gården ble gartnerskole. Eieren fornyet driftsutstyret de påfølgende år, bl.a. et stort treskeverk. Senere gikk han til innkjøp av traktor med tilhørende utstyr som selvbinder, potetsetter, plog, harv og annet slepe- utstyr for traktor.
Jordbruksareal var ca. 500 dekar derav ca. 50 dekar beiteområde sør for gårdsanlegget, utmark ca. 55 dekar og 450 dekar skog (Sørli). Gården hadde 6 hester, 30 kyr, 20 ungdyr, 100 griser og 25 høns.
Meyer var f.1895 i Grimstad, oppvokst i Aalesund, var gift med Konstanse Marie Prebensen, Anholt f.1897. Ekteparet hadde 8 barn: Oddvar Anholt f. 1920, Kjell Hilmer f.1924, Ernst Cato f.1930, Ingrid f.1932, Aslaug f.1934 og Trygve Arild f.1934, Edvard Bredo f.1935 og Ole Roar f.1935 d.1937. Meyer var på hvalfangst i sørishavet alle sesonger fra 1921 til våren 1940. Han var i aktiv tjeneste i som skipsfører /avløser under krigen.
Fra 1944 ble han avgitt til Amerikansk tjeneste tilknyttet 11TH Port U.S. Army Transportation Corp, med majors grad. I denne divisjonen deltok han i invasjon i Normandie og han fikk således sen mobilisering fredsåret 1945. Dette medførte at Konstanse hadde ansvaret for gårdsdriften og en stor barneflokk i vinterlange perioder og under krigen. Gården ble solgt til Indremisjonsselskapet i 1946 til gartnerskole.
Ved salget av Store Gjennestad ble 212 dekar skog (66/12) og 67 dekar udyrket mark (73/38) skilt ut og fulgte Meyer til nabo- eiendommen Søndre Sørby. Sørby var den gården Indremisjonen opprinnelig vurderte å kjøpe, men som i stedet førte til byttet mellom Meyer og Indremisjon.
Store Gjennestad skiftet dermed karakter med hensyn til driftsform og bygningsmasse. Gårdsanleggets tilbake til ca. 1885 og frem til 1946 synes å være den samme og etter branner har grunnmurene vært benyttet. Gårdsanleggets status salgsåret var: Uthus oppført i 1894 etter brann, med høylager, grise- og slaktehus, fjøs med melkeanlegg og stall samt stor gjødselkjeller. Bygningen var omfangsrikt og ruvende. Hovedbygning fra 1909, oppført på grunnmuren etter brannen i 1887, hadde i 1.etasje 3 stuer på rad, kjøkken og spiserom/separatorrom samt hall med trapp til 2.etasje. I 2. etasje var det 4 soverom og et kammers. Kjelleren rommet høstens potetavling. På gårdstunet mot nord var det et kombinert vedskjul, vognskjul og garasje. I vognskjulet var det en stor kvadratisk isgrop som hver vinter ble fylt med isblokker isolert med sagmugg. Opphakket is og vann ble bruk til nedkjøling av melken om sommeren. Et klinkersteinsbygg mot syd fra ca. 1868, inneholdt bestyrerbolig og drengestue. Bygget hadde i kjelleren et iskjøleanlegg for melk samt en murt vedfyrt bakerovn. Øst for dette bygg lå stabburet innredet med korn- og melbinger. Mot nord lå sveiserboligen på 2 rom og kjøkken samt en drengestue. Øst for sveiserboligen var gårdsdriftens åpne vannkilde med bl.a. karusser (karpefisk). Grunnvannskilden var tilstrekkelig for gårdsbruket og den gikk aldri tom for vann. Overvannet ble ledet til en østgående dyp drensgrøft og karpefisk har til tider vandret til et lite tjern på østområde av eiendommen. Vest for sveiserboligen hadde husholdningene en felles tildekket vannkilde. Øst for den åpne vannkilden (dammen) lå smien og hønsehuset. (Se for øvrig bilde av Store Gjennestad anno 1946).

1946-

Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap drøftet allerede i møte den 7.mars 1945 opprettelse av en hagebruksskole , ref. bladet For Fattig og Rik. Den sakkyndige komites uttalelser førte senere til kjøp av Store Gjennestad. Indremisjonsselskapet endret navnebruken til: Gjennestad Gartnerskole. En gartnerskole krever andre driftsforutsetninger og investeringer enn ordinær gårdsdrift med et tyvetalls bosatte. Skole med internater, undervisningsbygg, lærerboliger, driftsbygninger og drivhus, innebærer blant annet mange elever, lærerstab og drifts- og administrasjons- personel; dessuten større vannforsyning, kloakkanlegg, bygging av nytt gårdsanlegg og oppgradering av driftsutstyr og dyrkningsområder. Fra 1950 ble grøftingen utført maskinelt. Nedrivning av gammel bebyggelse ble suksessivt gjennomført. Kun hovedbygningen og sidebygningen i klinkerstein overlevde denne nødvendige prosessen. Det store uthuset ble revet 1990. Jorbruksavdelingens husdyrhold ble etter hvert avviklet, storfe i 1968 og griseavl i 1984.

I startfasen hadde skolen følgende praktiske avdelinger: jordbruksavdeling, veksthus/blomsteravdeling, grønnsakavdeling, planteskole /frukt- og bæravdeling, staudeavdeling senere inkludert i hagesenteravdeling i 1969, parkavdeling og fra 1970 maskinavdeling. Skolens historie er omfattende, ref. "Femtiårsskrift Gjennestad Gartnerskole 1946–1996" redigert av Ola Bjelland. Skriftet inneholder også omfattende bildedokumentasjon. De praktiske avdelingene som veksthus og andre driftsbygninger kom raskt i gang. På tegnebrettet var det 12 veksthus. I 1947 ble det, for å sikre det store vannbehovet, gravd grøft for 6-toms vannledning fra Gjennestadvannet, det meste på dugnad. Senere ble kloakksystemet fullført. Ny fjøsmesterbolig, ombygging av hovedbygningens 2.etasje med 11 hybler i 2.etsje, en tomannsbolig og bygging av 3 drivhus ble gjennomført de to første driftsår. Året etter ble en ny tomannsbolig bygget. Reisingen av internatet var det første virkelig store løftet. Innvielsen fant sted i september 1952 og de 200 innbudte gjester fikk plass i internatets spisesal og peisestue. Siden var det bygging eller byggeplaner hvert år, bortsett for 1958-60.. Det neste storbygget var skolebygget som ble reist i 1961-1962. Skolen var nå 18 år gammel og blant fagfolk regnet som den ledende i landet.

En skole i utvikling krevde stadig mer. Første halvdel av 60-tallet med inflasjon var en vanskelig tid. Fra 1966 til 1970 økte imidlertid tilskuddet til private skoler. Med lov om tilskudd til private skoler i 1970 gikk Gjennestad inn i en ny tid.

I 1965 ble det bygget en tremannsbolig, i 1966 et prøvelager for grønnsaker, i 1967 et administrasjonsbygg og jenteinternat. Sommeren 1975, etter en sammenhengende utbyggingsperiode på 30 år, ble en fest- og gymnastikksal bygget. I de neste 10 år ble det satset på skolens praktiske avdelinger blant annet veksthus, frukt- og grønnsaklager. Maskinavdelingen og hagesenteret ble utvidet.

Fra starten og frem til 1996 har ca. 2500 vært elever ved gartnerskolen. Som privatskole har Gjennestad hatt stor fleksibilitet og handlefrihet. Undervisningsplanene har vært endret i trå med utviklingen og nye fagområder som økonomi, EDB og planlegging har hengt seg på. Nye fagområder for skoleåret 2000/2001 omfatter flere nye fagtilbud bl.a. videregående kurs (VKI) for anleggsgartneri og driftsoperatører idrettsanlegg og VKII hagegartner, yrkesutdanning for golfbanemetster. Skolen er godkjent for 165 elever.

Gjennestad gartnerskole ledes av et styre bestående av 8-10 personer;
Skolens første styre hadde generalsekretær H. E. Wisløff som formann. Skolens første rektor var Olaf Lofthaug (1946-76), Ola Bjelland (1976-90), Harald Pettersen (1990-97) og i 1997 ble Agnar Kvalbein rektor. Gjennestad Gartnerskole utdanner halvparten av landets nye gartnere. Omsetningen i 1998 var på vel 42 mill.kroner og salgsinntektene utgjorde 25,3 mill.kroner. Driftsresultat var ca. 1,7 mill. kroner. Gartnerskolens totale areal er 772 dekar; derav 468 dekar jord, 237 dekar skog og 68 dekar annet. Nåværende gårds- og bruksnummer er inklusiv innkjøpt tilleggsjord er beskrevet over.