Vestfoldgårder

Gårdsnavn:
Gårdsnavnet Sørby er nevnt i Lorens Bergs bok under Østre Gjennestad. Den militære delen av Gjennestadgodset, den såkalte kapteingården på Østre Gjennestad ble solgt av Staten i 1862 som bruks nr. 1. Den andre gården Sørby b.nr.6 ble til ved deling av b.nr. 1. Denne omtale gjelder denne gården Sørby. Gården ligger i umiddelbar nærhet av og syd for Gjestgivergården på Sørby, hvilket henger sammen med at to brødre foretok samkjøp av den såkalte kapteingården og foretok deling senere.

Kirkegods:
Etter reformasjon tilhørte Østre Gjennestad med Sørby Stokke prestebord og ble benyttet som prestenkesete. Skyld: fuldgård med 5 smørpund i skyld og Sørby ½ smørpund. Etter reskript av 1791 ble Østre Gjennestad delt for å skaffe Søndre Jarlsbergske Compagnie en sjefsgård. Denne gården, kalt kapteingården, utgjorde den nordre del av Østre Gjennestad. Den andre part av Østre Gjennestad var fortsatt prestenkesete og kirkegods frem til 1867 (se omtalen av Gjennestad Østre b.nr. 5 og 7).

Selveiere:
Østre Gjennestad med Sørby hadde ikke selveiere før kapteingården, b.nr. 1 ble solgt fra Staten i 1862 til Anders Hansen og Hans Kristian Hansen, begge Stokke. Hovedbruket b.nr. 1, med sete på den gamle skysstasjon, delte brødrene seg imellom 8 år senere. Anders Hansen beholdt b.nr. 1 (omtalt separat, se Gjennestad Østre b.nr.1). Kristian fikk b.nr. 6, med gårdsnavnet Sørby. Meget senere ble b.nr. 6 delt og den nye gården fikk b.nr.17 ( se omtale av Sørby Søndre).

Østre Gjennestad med Sørby er kirkegods, delvis bygsling til bønder og delvis drevet av Stokkeprestene eller av deres kapellaner.

1791 - 1862

Halvpart av Østre Gjennestad utlagt til sjefsgård for Det Søndre Jarlsbergske Compagnie. Eiendommen ble videresolgt i 1862.

Anders og Hans Kristian Hansen fra Vestre Gjennestad solgte Praten- plassene på Østre Gjennestad (73/ 2, 3 og 4) og kjøpte sjefsgården bruk nr. 1 ved kgl. skjøte i 1862 , og med den gamle skysstasjonen Sørby som hovedsete. I 1870 delte de gården mellom seg. Anders Hansen beholdt b.nr. 1 og b.nr.6 ble skilt ut til broren Hans Kristian.

Hans Kristian Hansen drev Sørby b.nr. 6 frem til 1874, men solgte deretter gården.

Mathias Hansen drev Sørby b.nr.6 i to år.

Thor Johan Andresen drev gården til 1879,men makeskiftet gården med Ivar Larsen, Årholt, og Thor Johan Andersen fikk g.nr. 135, br.nr.10 pluss 6000 kr.

Ivar Larsen f. 1847, sønn av Lars Iversen Årholt, gift med Hella Amalie f. 1855. Barn: Lars f.1878, Elise f. 1886, Peder f. 1893 og Thorvald f. 1898. Ivar Larsen overførte gården Sørby (bruk 6) til sønnen Peder Larsen i 1913 for kr.11000 samt opphold for sin mor Hella Amalie, tinglyst i 1914. I 1913 blir en parsell b.nr. 17 Søndre Sørby skilt ut. Det var trolig Ivar Larsen datter Elise f. 1886 som fikk tildelt en part av gården. (se Sørby Søndre).

Sønnen Peder (Larsen) Sørby f.1893 giftet seg i 1941 med Aslaug Bøhn f. 1899 i Østfold. Barn: Per Aslak f. 1945. Gårdsanlegget besto av våningshus, sidebygning og uthus. Sidebygningen hadde to leiligheter. Peder var snekker og i 1.etasje hadde han snekker- og bøtkerverksted. I følge sønnen Per Aslak var uthuset plassert på parten Søndre Sørby (73/17) som faren Peder forpaktet fra 1914 til 1920. Uthuset ble flyttet til vestsiden av Raveien og ble en del gårdsanlegget. Jordbruksarealet er 80 dekar dyrket og 6 dekar annet. På gården var det 2 hester, 1 okse, 4 kuer, 5 ungdyr og 4 griser. Perder Sørby avviklet dyreholdet.

Per Aslak Sørby overtok gården etter faren. Etter brann i den store sidebygningen oppførte han på branntomten en ny driftsbygning på østsiden av Raveien. Han reiste også et ny tomannsbolig på gårdstunet i tillegg til gårdens framhus og rev den gamle driftsbygningen som lå tett inntil vestsiden av Raveien. Han avviklet også produksjon av griser. På tomten til den tidligere revne driftsbygning har han også bygget en to- tomannsbolig. Ved siden av gårdsriften driver Per Aslak Sørby som maskinentreprenør med graving, planering og snørydding.