Vestfoldgårder

Navnet EFTANG er fra gml.no. ELPTANGR, sammensatt av ELPTR = SVANE , og ANGR= FJORD, VIK , altså SVANEVIKEN. ( Gammelt navn på VIKSFJORD.)
Eldste skriveform fra 1398 " ÆLFTANGR"
1528, 1593, 1600 " EFFTANG"
1604 " EUANG"
1723 "EFTANG"

EFTANG-gårdene ligger ytterst i sydvest på ytre TORSØY.
Grenser mot havet i syd, øygarden i innløpet til VIKSFJORD i vest, og VIKSFJORDEN i nord.
I øst (nordøst) ligger FRISTAD . (FRISTADKILEN er grense helt i nord),
og SKJEGGESTAD, der grensen går i nesten rett linje fra FRISTADS sydgrense, over HOLTEFJELL til FISEBU- BUKTA.

Husene på EFTANG må før vikingtid ha vært lagt inne i bunnen av vikene, hvor bebyggelsen fortsatt er.
Eftang-gårdene utgjorde et betydelig areal fra gammelt av . Både Eftang og Sandnes var trolig ryddet før vikingtid, og oppdeling av brukene i middelalderen ser ut til å ha fulgt omtrent samme mønster.
Sikre opplysninger om deling av EFTANG får vi først i slutten av 1500-årene, da det var 4 EFTANG_gårder. ( Delingen antas å være noe eldre)
I Rødeboken omkring 1400 står det at OLAVSKLOSTERET i TØNSBERG hadde
1 markebol i EFTANG.

Gården ble også kalt "OPPIGARD" . Begge betegnelsene henviser til husenes beliggenhet ,
høyere i terrenget enn den øvrige gårdsbebyggelse på EFTANG. EFTANG ØVRE er den største av gårdene her, muligens det opprinnelige hovedbølet.

I dag går ikke gården fram til VIKSFJORD, men har sikkert gjort det tidligere.
Gården grenser i nord til FRISTAD, i øst til FRISTAD og SKJEGGESTAD, i syd (øst) til havet og i vest til EFTANG LILLE, Mellom og Søndre. I den sydlige delen, mellom HASTEINSVIKA og lille SOLBERGSTRAND og innover mot STORMYR, har EFTANG Lille et betydelig utmarksområde.

EFTANG ØVRE skattet som fullgård, og hadde 3 huder i skyld på 1600-tallet. 3 huder i skyld ble også bukt i grevskapstiden. EFTANG ØVRE hadde i 1667 granskog til litt smålast, ikke brukbart rydningsland, og må plante humlehage. Gården hadde også en liten andel i lagfiske etter makrell på TENVIKS eiendom.Korntienden er 5 kvarter havre og 1 setting blandkorn.

I 1723 er her skog til husvirke og litt til kull. Jordveien er måtelig god. I 1752 målte eiendommen innen-og utengjerds ca. 2/3 fjerding i lengden . bredden var på vestre kant ca. 1 fullkomment bøssskudd, på østre kant ca. 2 små bøsseskudd.

Til gården hører utmark og skog syd for EFTANG LILLE., og en engløkke i skogen til EFTANG MELLOM. EFTANG ØVRE var selveiergård i begynnelsen av 1600-tallet, bortsett fra en liten part på 2 skinn uten bygsel, som var krongods. Parten ble overtatt av grev GYLDENLØVE 1683. Halve gården ble i 1650-årene pantsatt av selveierene til LANGENE, men pantet ble innløst igjen ca. 1670.

I 1726 solgte selveierene hele gården til grevskapet, og EFTANG Øv. var grevegods til 1835, da etatsråd Treschow overtok den. Gården ble solgt til brukerene ved 3 skjøter 1837 og 1841 for i alt 2.300 spd.

Utskilt fra G.NR. 114, EFTANG ØVRE er :
Br. Nr. 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10,11. ( I årene 1924 -1950)
(I årene 1956 -1966 er utskilt ytterligere en parsell.)

Fra gammelt av heter gården MEGARDEN ( MEGAR`N) .
Man vet ikke om dette skriver seg fra husenes eller eiendommens beliggenhet som mellomste på Eftang. Helst er det vel husene, ( EFTANG ØVRE-OPPIGARD, EFTANG SØNDRE- SØGARDEN og EFTANG LILLE- NORIGARD)

I nyere tid lå det meste av gården på det nordvestre neset av ytre TORSØY, begrenset i øst av MEGARDSKILEN og en linje fra kilens bunn og inn mot bebyggelsen. I vest ligger HOPPØYSUNDET, VIKSFJORD i nord, og i syd EFTANG SØNDRE. Dessuten har EFTANG MELLOM et område nordover fra SANDVIKBUKTA og opp mot SÅÅS (EFTANG S) med en smal adkomst fra husene mellom EFTANG S. og EFTANG LILLE. Store deler av innmarka i lavlendet mot MEGARDSKILEN, har trolig ikke vært dyrkbare før i middelalderen, de laveste områdene enda senere.

Innmark er det også i den sydlige delen, dyrket opp fra 1800-tallet og teigblandet med EFTANG LILLE. Småskog i kolleområdene. Jordsmonnet er leir-, sand og muldjord, noe myrjord og skarp sand.EFTANG MELLOM skattet som fullgård i begynnelsen av 1600-tallet, og hadde 3 huder i skyld. Overført til halvgård i 1649, og skylden nedsatt til 3 bpd.smør, som i matrikkelen 1667 beregnes til 1 sk. pd. 2 lpd. Tunge.Smørskylden ble beholdt.1667 hadde EFTANG MELL. Granskog til litt smålast, ikke brukbart nybrottsland, og ble pålagt å plante humlehage. Gården hadde en liten part i lagfisket etter makrell på Tenvik.

Korntienden var 5 kvarter havre, 1 setting blandkorn.
I 1723 var det skog til husbruk og kull. Jordveien var måtelig god.
Eiendommen målte i 1752 ca. 2 ½ bøsseskudd i lengden og 1 ½ i bredden. Utmark og skog i tillegg, ligger mellom EFTANG S. og EFTANG LILLEs eiendommer, og måler ca. 2 fullkomne bøsseskudd i lengden. Bredden i nord og i syd er ca 1 lite bøsseskudd. I utmarka ligger to engstykker under EFTANG ØVRE. Skogen gir bare ved til en mile av og til.

1772 var det deling av innmarken mellom de to hovedbrukene her ( bruk 1 og bruk 5).I likhet med EFTANG ØVRE hadde EFTANG MELLOM en liten krongodspart på 1600-tallet, 1 1/3 skinn eller 4 mrk. Smør uten bygsel. Brukerene og deres slektninger eide hele gården ellers. Larvikgreven overtok kongeparten 1683, og kjøpte opp arveparter her inntil 1754, da greven satt med hele EFTANG MELL.

Gården var grevegods til 1835 da etatsråd Treschow overtok. Gården ble solgt til brukerene ved skjøter 1837 og 1858 for 2.250 spd.Utskilt fra G.NR. 115 ,EFTANG MELL.BR.NR. 4, 6, 7, 8, 9, 10,11,12, 13, 14, 15, 16, 17, ( 1877-1955)
1956-1966 er utskilt ytteligere 3 parseller: nr. 18, 19, 0g 20.

Lå øde etter jordbrukskrisen på 1300-tallet. Var i hevd igjen i 1600-årene.
Gården består av to områder. Det ene ligger i en smal stripe opp mot lavlendet innenfor FRISTADKILEN i nord. I øst ligger EFTANG ØVRE, i vest EFTANG MELL. og EFTANG SØNDRE. I sør går arealene til Sandvika ved havet. I den nordre delen lå fra gammelt av innmarken, inntil EFTANG ØVRES innmark. I dag går grensen mellom Lille og Øvre i en bekk fra MYRA til FRISTADKILEN . Det andre området av EFTANG LILLE , mest skog og utmark, ligger i EFTANG ØVRES utmark. Området strekker seg fra havet, mellom HASTEINSVIKA og lille SOLBERGSTRAND, og nordvestover omtrent inn til MYRA under EFTANG ØVRE.

Rundt 1810 var det dyrket opp noe i den nordvestre enden av området, og også noe helt i syd.
Jordsmonnet var leir-sand- og muldjord.
Slik EFTANG LILLE lå i eldre tid er den vel helst skilt ut fra EFTANG ØVRE, og trolig er det skjedd i middelalderen.

Den gamle bebyggelsen her lå like ved husene på MEGARDEN OG SØGARDEN, og ble betegnet som NORDGARDEN (senere bruk 2) Etter deling av gården i 1852 fikk bruk nr. 1 ny bebyggelse, lengre syd (GRINDBAKKE) Begge gårdsbrukene drives i vår tid sammen med EFTANG MELL. EFTANG LILLE var ødegård i 1593 og senere, og hadde ½ t.makrell i skyld omkr. 1625.
TØNSBERG lagstol som eide gården, beregnet 2 huder i skyld, og matrikkelen 1667 beregnet ½ sk.pd.tunge. 1838 fikk EFTANG LILLE 2 dlr.3 ort 12skill. 1667 hadde gården granskog til litt smålast, ikke brukbart nybrottsland, er pålagt å plante humlehage. Korntienden var ½ t. Havre , 1/3 setting blandkorn.

1706 ble part i makrellfiske i ULA tilkjent ved dom.
I 1723 var det skog til husbehov og kull. Jordveien var måtlig god.
1752 målte eiendommen inn og utmark i lengden ca. 2/3 fjerding, bredden i vest ca ½ bøsseskudd og i øst , hvor eiendommen går til sjøen, er bredden ca. 1 bøsseskudd.
Gården kan levere 12 lester kull årlig.

Husene er i måtlig god stand. I 1802 var gårdens takst 375 rdl. I 1823 takseres gården til 1077 spd. I 1886 hadde EFTANG LILLE ialt 43 mål dyrket mark og 46 mål naturterreng, ikke nok havn, skog til brendsel.I 1398 eide OLAVSKLOSTERET i TØNSBERG en part i EFTANG , i følge Rødeboken.
Det utgjorde antagelig EFTANG LILLE.

I 1530-årene ble klostergodset beslaglagt av kongen, og som krongods ble EFTANG LILLE lagt til lagstolen i TØNSBERG, som også hadde bygselsretten.
En tid i 1670-årene lå lagstolgodset under Griffenfelts grevskap, men etter hans fall, overtok Larvik grevskap. EFTANG LILLE ble overtatt av etatsråd TRESCHOW i 1835, og solgt i to halvdeler 1852 til brukerene for ialt 1450 spd.

Kalles også SØGARDEN på Eftang, etter husenes beliggenhet.
Gården ligger tvers over det ytre neset på EFTANGLANDET. Grenser i nord mot VIKSFJORD mellom MEGARDSKILEN og FRISTADKILEN.

Tidligere var dette området mellom kilene- SKAUENGA - en markert halvøy, og ved roten av den har bebyggelsen på SØGARDEN , NORDGARDEN og MEGARDEN ligget fra gammelt av.Her er også den smale passasjen EFTANG S. har til SKAUENGA i nord , mellom EFTANG MELLOM og LILLE. EFTANG S. grenser i øst korte stykker til FRISTAD og EFTANG ØVRE, så mot EFTANG LILLE og helt i syd mot EFTANG MELLOM.
Kystlinjen i syd går fra BÅSEN , rundt det sydvestre neset på EFTANGLANDET og opp langs HOPPØYSUNDET til et kort stykke nord for Vesta brygge. Her støter EFTANG MELL. inntil.
Tidligere lå HOPPØYA under EFTANG SØNDRE, men er skilt ut som egen gård i senere tid.
Lendet er kupeert og jordsmonnet i 1886 var leir-muld, sand, og sandjord. Innmarken ligger spredt, mest er det i nordre og i midtre del, og en del i vest ( Rønningen)
Skog i de indre utmarksområdene.
EFTANG SØNDRE var fullgård med 4 huder i skyld på 1600-tallet.
Dessuten ½ hud for HOPPØYA. Senere revidert til halvgård .

I 1641 ligger "HOPØEN" til gården . 1667 hadde gården granskog til litt smålast, ikke brukbart nybrottsland, pålagt humlehage. Til gården ligger en anpart i lagfisket etter makrell på TENVIK (ULA). Korntienden 1 ½ havre , 1 setting blandkorn.
I 1723 var her skog til gjerder og brendsel. Jordveien var måtelig god.
Bredden i syd ca, 2 fullkomne bøsseskudd, i nord ca. 2 små bøsseskudd. Skog til gårdens behov og 6 lester kull årlig.

I 1802 er det tre bruk som hvert takseres til 375 rdl, 375 rdl. og 75 rdl. 1803 skog
Til gårdens behov, havnegangen er dårlig.
I 1823 , to bruk som hvert takseres til 862 spd. HOPØEN er skilt ut som eget matrikkelnummer.
1886 hadde EFTANG SØNDRE i alt 51 mål dyrket mark, 75 mål natureng. Ikke nok havn på 2 bruk, 1 har nok. Skog til brendsel og gjerde, 1 bruk har ingen skog. Tangstrand..
Siden 1720 da brukerne løste inn gården, har EFTANG SØNDRE vært selveiergård.

Fra 1891 til 1954 er utskilt fra EFTANG Søndre:
BR.NR. 7, 8, 10, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 22.
I 1956-1966 er utskilt ytterligere 8 parseller: br.nr. 23-31.

HOPPØYA, G.NR.118

Navnet her ingen sikker forklaring. Det antydes at første stavelse kan komme av Hoppe=mærr.
( Flere gårder hadde øya sammen til midten av 1600-tallet, og forklaringen kan muligens være sameiet, å ha øya sammen, i hop.) På gammel norsk betyr HOP også en liten innesluttet bukt av sjøen. På HOPPØYA er det en lun bukt på østsiden, som kan passe til en slik betegnelse.

Skriveform i 1626 OPØEN, senere HAAPØEN, HOPØEN og Hoppøen. Utales hå`ppøya også ho`ppøya. HOPPØYA ligger i nord/syd retning mellom EFTANGLANDET og MALMØYA. Den er ca. 800 m lang og ca. 400 m bred.

Øst for HOPPØYA går HOPPØYSUNDET, havet står inn fra syd, og i vest skilles øya fra MALMØYA av LUNDSTADSUNDET. Begge sundene er innseilinger til VIKSFJORD sydfra. I nordvest ligger ULESUNDET mot ULEHOLMEN.

Øya er full av rabber og berg, særlig i søndre del. Den dyrkede marka er inne på midtpartiet og nordover. Jordsmonnet er sandjord og myrjord. Det har neppe vært ryddet til jordbruk her før i nyere tid.
HOPPØYA hadde 6 skinn i skyld i begynnelsen av 1600-tallet. Matrikulert 1667 med 2 lpd.tunge under EFTANG SØNDRE, men 3 skinn ble brukt i praksis.

I 1838 fikk HOPPØYA 2 ort 17 skill. I skyld og ble matrikulert som gård.
Det var bare et jordbruk på HOPPØYA. Dyrkningen kom trolig ikke i gang her før i 1700-årene.