Spørsmål og svar knyttet til bestemte listetyper i kirkebøkene

Felles for alle listetypene

- Hva skal registreres i det første feltet "Protokollhenvisning" (BD87)?
Bruken av protokollregisteret er frivillig. Dersom det arbeides med f.eks. tre kirkebøker og disse er nummerert f.eks. kb1, kb2 og kb3 i protokollregisteret, brukes 'kb1' som henvisning i første felt i alle poster i alle lister fra denne protokollen. (Dette kopieres automatisk fra post til post i BD87.) Men bruken er altså ikke obligatorisk. Feltet kan følgelig også beholdes tomt.

- Hvordan registreres det når et navn er helt eller delvis uleselig i kilden? Kreves en kommentar i merknadsfeltet?
Hvis det er et navn (eller en annen opplysning) som man absolutt ikke greier å tolke, registreres '??' (altså to spørsmålstegn) i det aktuelle feltet. Hvis det f.eks. bare er problemer med slutten av et navn, registreres f.eks. "Tordens??". Står valget mellom to alternativer, f.eks. Sven eller Even, kan man registrere begge etterfulgt av tegnet '@', altså slik: 'Sven@Even@'. Kommentar er ikke nødvendig i tillegg, for '??' og '@' er faste symboler for markering av usikkerhet/alternativer.

- Dersom listen i kirkeboka er kolonnedelt og presten har ført noen anmerkninger utenfor kolonnene, kan disse da registreres i merknadsfeltet eller skal de registreres i det feltet som tilsvarer nærmeste kolonne?
Ja, merknadsfeltet er som regel den rette plassen for prestens forklarende tillegg til de ordinære opplysningene. Dette gjelder også dersom prestens anmerkning er plassert i "riktig" kolonne, men har en helt annen form (f.eks. en hel setning) enn de vanlige opplysningene i kolonnen. Slike "kildemerknader" markeres med 'K: ' foran. Men vær oppmerksom på at noen kildemerknader kan miste sin informasjon hvis de flyttes alene til merknadsfeltet. Et eksempel: Under Moderens fødselsår står det f.eks. "1864? Vet det ikke selv." Her registreres '1864?' i fødselsårsfeltet og f.eks. 'E: Under morens fødselsår har presten føyd til "Vet det ikke selv".' Her må altså kildesitatet (som omsluttes av doble anførselstegn) kombineres med plasseringsinformasjon til en såkalt egenmerknad for å bevare sin presise mening.

- Når registratoren skriver inn sine egne merknader, hvordan skal de markeres?
Egenmerknader skal starte med 'E: '. De skal plasseres etter eventuelle kildemerknader i det samme merknadsfeltet. Men merk at også egenmerknader må ha tilknytning til kilden. Egenmerknader av typen 'E: Denne personen ble senere ordfører i kommunen.' skal ikke registreres.

Fødte og døpte

- Må faddere og andre vitner tas med ved registrering av dåpslister fra kirkebøkene?
Det er en allmenn oppfatning i det slektshistoriske fagmiljøet at fadderopplysninger kan være svært nyttige for identifisering av personer. (Se f.eks. Sandberg og Stoas håndbok "Våre røtter".) En av hensiktene med kilderegistrering er å spare originalkilden for slitasje ved å tilby all informasjon i kilden i andre former. Dette oppnås ikke hvis faddernem utelates. Argumentet om at dataene kan kompletteres senere ved etterregistrering av fadderne, har neppe rot i virkeligheten. Standard 4G legger opp til at faddere og andre vitner skal registreres. DIS-Norge vil på bakgrunn av dette sterkt anbefale at fadderne registreres fra dåpslistene, men dette vil ikke være noe ufravikelig krav. En primæranvendelse av dataene der det ikke er noe behov for fadderopplysningene, kan være en akseptabel grunn til å utelate dem i et tidskritisk registreringsprosjekt. Men dette vil sjelden være tilfelle for det frivillige dugnadsarbeidet i DIS-Norge.

- Skal farsnavn og eventuelt slektsnavn registreres på dåpsbarnet, selv om bare fornavnet er oppgitt i kilden?
Nei, dersom kun barnets fornavn er oppgitt i feltet for barnets navn i kilden (og det er det vanligste!), skal feltene for barnets farsnavn og slektsnavn være tomme. (Påføring av etternavn på barnet kan om ønskelig gjøres maskinelt ved senere bruk av materialet, f.eks. for å gjøre søking enklere.)

- Ved hjemmedåp vil det ofte forekomme to dåpsdatoer, en for hjemmedåpen og en for bekreftelsen i kirken. Hvor skal hjemmedåpsdatoen føres og hvor skal bekreftelsesdatoen føres?
Hjemmedåpsdatoen (i rubrikk 3 i kilder etter 1877) registreres i feltet Dåpsdato i avdelingen for hjemmedåp på slutten av skjemaet. Bekreftelsesdatoen (i rubrikk 4 i kilden ved hjemmedåp) registreres i feltet Døpt dato rett etter feltet for fødselsdato. Dette feltet brukes altså til den kirkelige handlingen, enten det er en kirkedåp eller bekreftelsen av en hjemmedåp.

- I hvilke tilfeller skal sen-navn som f.eks. Johansen registreres som slektsnavn?
I foreldrenes navnefelter registreres navn på -datter alltid som farsnavn, mens navn på -sen registreres som slektsnavn kun når man på basis av andre opplysninger i innførselen er "helt sikker" på at de er brukt som det (sjelden). Dette vil f.eks. være hvis faren er oppgitt som Johansen og mora som Johansen født Staff. Opprinnelige farsnavn registreres med 's.' og 'd.' som faste endelser. (I den nye Histform-standarden vil problemet med å skille slektsnavn fra farsnavn bli borte ved å ha et felles felt for etternavn.)

- Hvis foreldrene er oppgitt som "Gaardmand Niels Andersen og Hustru Kirsti Olsdatter", hva registreres da i de enkelte feltene?
Fornavn hhv. Niels og Kirsti registreres kildetro. Farsnavnene hhv. Andersen og Olsdatter registreres med de faste endelsene, hhv. 'Anders.' og 'Olsd.'. 'Gaardmand' registreres på farens Yrke/stand, og 'Hustru' på moras Sivilstand(!), siden dette siste forteller om hennes ekteskapelige status og ikke om yrke/næring. Men det skrives ikke "gift" eller annen sivilstand på foreldrene hvis det ikke er eksplisitt oppgitt i kilden. Spesielt skal man ikke registrere sivilstand på foreldrene basert på barnets status som ekte/uekte født (eller omvendt). I dette eksemplet: Registrér blankt på faren og 'Hustru' på mora. Betegnelsene "Ungkarl" og "Pige" registreres også på Sivilstand når de forekommer.

- Når foreldrenes fødselsår er oppgitt istedenfor alder, skal alderen allikevel beregnes og registreres?
Nei, bare opplysninger som er oppgitt i kilden, skal registreres. Unntak: Kjønn registreres på alle personer, selv om det ikke er eksplisitt oppgitt. Men det registreres ikke der der er implisitt gitt, f.eks. på mor ved dåp.

Konfirmerte

Ekteviede

Døde og begravede

Innflyttede

Utflyttede